Fascinert av sansene

Hva er den blinde flekken? Hvordan oppstår 3D-syn? Hva sier vitenskapen om tankeoverføring? Og hvorfor gråter vi når vi skjærer opp løk?

Michael Baziljevich har forfattet boka Sansenes vidunderlige verden.

Michael Baziljevich er kjent for mange som mannen bak Astrofestivalen. Nå har han skrevet bok om et helt annet tema: Om sansene våre.

Hva slags bok er det du har skrevet?

—Jeg liker å kalle det en inspirasjonsbok, sier Baziljevich. Sansenes vidunderlige verden er en populærvitenskapelig bok som først og fremst skal formidle alt det fascinerende som sansene har å by på til alle nysgjerrige voksne og ungdommer.

Men jeg håper også den kan inspirere lærere til å krydre naturfagsundervisningen med gode eksempler og eksperimenter.

Det finnes utrolig nok lite populærvitenskap om sansene, og framstillingene begrenses ofte til en teknisk beskrivelse av de fem sansene. —Boka mi går langt utover det, forteller Baziljevich.

Sansene handler om mekanismene kroppen vår har til å innhente og tolke informasjon fra omgivelsene. De gjør det mulig for oss å oppleve og forholde oss til verden.

Kunnskap om sansene sorterer inn under nevrologi og hjerneforskning, et felt som er i rivende utvikling. Stedssansen og stedcellene, aktuelt i forbindelse med fjorårets Nobelpris i medisin, er for eksempel viet et avsnitt i boka.

Det samme er hva vi sanser i drømme og hvordan vi har utvidet vårt sanseapparat for å kunne utforske verden.

—Jeg tar også opp hva vitenskapen kan si om ekstraordinære sanser som telepati og auralesning, forteller Baziljevich.

Og til sist i boka har jeg en veldig filosofisk del. Hjernen vår gjør en dramatisk tolkejobb. Da er det naturlig å spørre: Hva av virkeligheten er det egentlig vi oppfatter?

—Du er fysiker. Hvorfor har du skrevet en bok om sansene?

—Det foregår en god del fysikk når vi sanser, både i sanseorgane og i nervesystemet, men dette er ikke noe jeg jobber med i min egen forskning. Jeg vil derfor heller kalle min interesse for sansene en hobby, et favorittema jeg har hatt lenge.

Baziljevich forteller at det var et spennende eksperiment han opplevde som for alvor gjorde ham interessert i sansene. —Jeg vil beskrive det nesten som en erkjennelsesfilosofisk opplevelse, sier han.

I eksperimentet fikk han se sine egne blodårer i øyet i synsfeltet. —Jeg begynte å nøste videre og ble mer og mer fascinert. Det gikk opp for meg at den informasjonsbehandlingen hjernen gjør på bakgrunn av sanseinntrykk er massiv.

—Har du en favorittsans?

—Jeg må nok si synssansen. Både fordi jeg synes den er viktigst, og fordi det er så mange kule eksperimenter og illusjoner en kan gjøre med synet. Helen Keller, som var både døv og blind, var forresten ikke enig med meg i det. Hun savnet hørsel mest.

 

 

 

 

 

 

Av Hilde Lynnebakken
Publisert 26. jan. 2015 10:03 - Sist endret 29. okt. 2018 11:34