—Faglig-sosialt miljø er viktigste suksessfaktor

Studieretningen Computational physics, ved Morten Hjorth-Jensen og Anders Malthe-Sørenssen, får UiOs utdanningspris 2015.

Prisvinnere med forslagsstiller: Morten Hjorth-Jensen, Hans Petter Langtangen og Anders Malthe-Sørenssen.

—Studentene har LYST til å være her, de blir jo nesten lei seg når de er ferdige med studiene.

Morten og Anders er enige om hva som er nøkkelen til et populært studium: Et godt faglig og sosialt utdanningsmiljø som er integrert med topp forskning.

Alle kan jo ønske seg et godt miljø, men 1000-kroners-spørsmålet blir da: Hvordan har dere fått det til?

Prosjektarbeid

—Overordnet mål for undervisningen er at den skal være individuelt tilpasset, forteller Anders. Her er prosjektbasert undervisning sentralt, både på bachelor-, master og ph.d.-nivå. De fleste studentene begynner i styrte prosjekter, og fortsetter med mer egendefinert arbeid etterhvert.

—Flere bachelor, master og ph.d.-studenter kan, om de vil, jobbe med nære problemstillinger, med med litt ulik vinkel, sier Anders. Dermed har en alltid noen å diskutere med. Studentene som jobber med det samme sitter også gjerne på samme kontor.

Og i noen tilfeller kommer det ut topp vitenskapelige artikler, hvor bachelor-, master- og ph.d.-studenter deltar.

Begynnerstudent gjør oppsiktsvekkende oppdagelse

Kontorer og utstyr

—Ja, det fysiske arbeidsmiljøet er viktig, mener Morten. Studentene sitter sammen, og vi har et felles pauseareal utstyrt med store skjermer og 3D-visualiseringsutstyr.

Å kjøpe inn spill som kan brukes på pauserommet spiller også en viktig rolle for å utvikle et godt faglig og sosial miljø. Morten viser fram en hel eske med spillkonsoller: —Vi har brukt forskningsmidler til å kjøpe inn noe av dette, forteller han.

Mye utstyr er morsomt å prøve ut, men studentene inspireres også til å ta det i bruk faglig:

Etter innkjøpet av Oculus Rift for noen år siden laget noen av studentene et program for visualisering av atomer. Det ga startskuddet til en læringsapp, og i vår mottok studentene pris fra innovasjonsselskapet Inven2.

Pris for realfagsapper

Å bygge en dugnadskultur hvor alle hjelper hverandre og deler ressurser er også sentralt for comp.phys.-folket: Da UiO skulle skifte ut det gamle tungregneanlegget Titan med Abel var Morten kjapt på telefonen til USIT og ba om å få overta Titan:

—Vi fikk 200 noder. Det var utstyr for 8 millioner i 2006. Vi hentet det på dugnad - jeg kjørte stasjonsvogna mi en hel dag! Studentene har satt det opp her og drifter det selv.

Se artikkel i Uniforum: Milliongave til fysikkstudenter

Studentmedvirkning

At studentene selv er aktive og styrer både eget arbeid, medvirker til å endre undervisningen og ikke minst påvirker og utvikler det faglige og sosiale miljøet legger begge stor vekt på:

—Vi tilbyr noen rammer. Studentene kan selv bestemme hvordan studietilværelsen deres skal være. Vi tror vi har klart å bygge en kultur hvor studentene vet de får veldig frie tøyler. Dermed tar de selv initiativer og er med på å bygge sitt eget miljø, sier de to prisvinnerne.

Hans Petter Langtangen har vært med på å nominere comp.phys.-miljøet til undervisningsprisen. Han er informatikkprofessor og forsker ved Simula, har vært en viktig samarbeidspartner for miljøet og veileder for flere av ph.d.-studentene.

—Er du interessert i programmering er det definitivt computational physics du skal ta, det er det studieprogrammet på UiO hvor du lærer mest programmering, sier han. Dessuten: Studentene her lærer både å løse problemer og å programmere. Det er en svært god kombinasjon.

Med en master i computational physics får du en utdannelse som er robust og uavhengig av konjunkturer, mener Hans Petter. Automatiseringsbølgen som ventes i arbeidslivet kommer ikke til å ramme disse kandidatene - tvert imot!

 

3 studenter om computational physics


Profilbilde Stian Roti Svendby

Stian Roti Svendby

Masteroppgave: —Jeg lager en matematisk modell for hvordan pulsen endres under fysisk aktivitet. Vi ser for oss at den vil kunne brukes både i medisinsk sammenheng og for treningsformål.

Jeg driver selv aktivt med langrenn, og med denne oppgaven fikk jeg kombinere idrett og fysikk.

Det er mye spennende som kan løses med data. Jeg føler at jeg har valgt et framtidsrettet studium!


Profilbilde av Marte Julie SætraMarte Julie Sætra

Masteroppgave i nevrofysikk: —Jeg bruker matematikk og fysikk til å beskrive mekanismene til en bestemt type nervecelle; de som kontrollerer signalene fra øyet til synssenteret.

Jeg valgte computational physics fordi miljøet virket positivt og bra både faglig og sosialt. Etter at jeg begynte har jeg oppdaget at det er raust, at alle hjelper hverandre og deler ressurser - det gjelder både professorer og studenter.


Profilbilde Audun Skau HansenAudun Skau Hansen

Masteroppgave i kvantemekanikk: —Jeg har undersøkt hva som skjer når uendelig mange elektroner pakkes tett sammen. Noe av det samme skjer i nøytronstjerner.

Jeg har gjort store numeriske beregninger og har fått lov til å bruke UiOs tungregneanlegg Abel.

Mye av den interessante utviklingen innen fysikk i dag skjer innenfor computational physics.

 

Publisert 31. aug. 2015 13:44 - Sist endret 12. mai 2020 15:30