—Morskipet hentet meg hjem

Hun vil gjøre fysikkundervisning bedre og få flere til å bli glad i fysikk.

#Fysikkjærleik: Maria Vetleseter Bøe anser Emmy Noether som et av sine store forbilder. Hun var matematiker med stor betydning for fysikken.

Maria Vetleseter Bøe hadde egentlig bestemt seg for å studere språk. Hun begynte på forkurs og ex.phil. ved NTNU, og hadde et ex.fac.-emne om naturvitenskap og verdensbilde.

—Jeg satt i auditoriet og hørte en forelesning om supernovaer da jeg plutselig forsto at «det er jo fysiker jeg skal bli!»

—Morskipet kalte meg hjem! sier hun.

Dermed ble det fysikkstudier og etterhvert teoretisk fysikk. —En av de ansatte i Trondheim spurte hva jeg helst ville bruke to uker på: Å lete etter en lekkasje på lab, eller lete etter en regnefeil? Jeg svarte «regnefeil» og endte opp med en oppgave om kvantefeltteori, forteller hun.

#Fysikkjærleik

Så mye regning på kvantefeltteori er det ikke blitt etterpå, men hun omtaler seg selv som gladnerd og er opphavskvinnen til emneknaggen #fysikkjærleik på twitter.

Hvorfor slik kjærlighet for fysikk?

—Med fysikk ser du system og mønster i ting. Generelle og enkle sammenhenger kan forklare en hel drøss med ulike fenomener, sier Bøe.

Da Maria V Bøe var på jobbintervju fikk hun spørsmål om hva hun ønsker å oppnå profesjonelt. (Ja, vi spør om «purpose» og «why» ved UiO, også.)

—Jeg svarte at jeg vil gjøre fysikkundervisningen bedre, sier hun. Og så ønsker jeg at flest mulig skal bli glad i fysikk, vite hva den betyr for samfunnet og hvordan fysikken kan fortelle oss noe om verden.

Hva alle bør vite om fysikk

—Er det viktig for alle mennesker å vite noe om fysikk?

—Ja, til et visst nivå er fysikk allmenndannende, mener hun. For eksempel fortjener alle å vite noe om energi, om hvordan energibevaring kan forklare og forutsi veldig mye av det som skjer i naturen, og lar oss utvikle teknologi. Og om hvordan vår forvaltning av energi får konsekvenser, både for samfunnet og naturen.

Et annet eksempel er det bittesmå og det veldig store. Alle bør lære noe om hva alle ting er laget av, ørsmå partikler som oppfører seg så annerledes enn det vi ser rundt oss. Og alle bør få undre seg over det enorme universet, hvordan det har blitt til, og lære om vår og jordas plass i det.

Drømmeprosjekt

Drømmeprosjektet hennes som forsker handler om elevers motivasjon og læring i fysikk sett i sammenheng med ulike undervisningsmetoder, i videregående skole og i overgangen til høyere utdanning.

Hun er allerede involvert i å endre fysikkundervisning på videregående skole gjennom prosjektet ReleKvant, som handler om å utvikle digitale læringsressurser i kvantefysikk og relativitetsteori. Oppleggene prøves ut i videregående skole og sammen med kolleger i prosjektet forsker hun på læring og motivasjon i fysikk.

—Vi ser at fysikkelevene er veldig interessert i temaer fra moderne fysikk, og de liker at det er variasjon i undervisningen, forteller Maria.

Fysikk uten fasit

Men undervisningen i kvantefysikk er kvalitativ, det handler om språk, diskusjoner og forståelse og lite regning.

—Det er vanskeligere for elevene å vite hvordan de presterer, de må få bekreftelse på at de er flinke på annen måte enn å sjekke fasiten, forteller Bøe.

Elevene liker veldig godt visualiseringer, animasjoner og filmer som er laget i prosjektet. Kvantefysikkmodulen er allerede lansert som Viten-program. Generell relativitet er under uttesting og publiseres til høsten.

Netflix og amerikansk politikk

—Når du ikke driver med fysikk, hva gjør du da?

—Med to små barn blir det til at mye handler om dem. Før de kom var jeg veldig glad i volleyball og klatring, nå koser jeg meg skikkelig med Netflix etter leggetid. Siste seriefunn er Gilmore Girls.

Og så hører jeg mye på podcast, gjerne vitenskapspodder som Ekko og Infinite Monkey Cage. Dessuten er jeg skikkelig geek på amerikansk politikk, og liker the West Wing Weekly og Nate Silvers FiveThirtyEight, avslører hun.

 

Av Hilde Lynnebakken
Publisert 27. jan. 2017 15:32 - Sist endret 30. jan. 2017 10:00