Seismic Sounds of Calving

Forskerne fra prosjektet SEISMOGLAC, Institutt for geofag hadde flaks da de kunne filme brekalvingen til Kronebreen - en av Svalbards største isbreer. De la til lydspor av de seismiske målingene. Til nå har nesten 2500 sett filmen Seismic Sounds of Calving på YouTube.

Kronebreen, Svalbard. Omlag 40 % av verdens isbreer bidrar til havnivået ved å kalve isfjell. Seismiske målinger kan brukes til å måle brekalvinger på trygg avstand. Foto: Chris Nuth

Kronebreen, Svalbard. Omlag 40 % av verdens isbreer bidrar til havnivået ved å kalve isfjell. Seismiske målinger kan brukes til å måle brekalvinger på trygg avstand. Foto: Chris Nuth

En av fire brekalvinger denne dagen

I alt skjedde det fire brekalvinger fra Kronebreen, Svalbard denne dagen i slutten av april 2014. Helikopteret var utstyrt med profesjonelt video kamera fra et tysk filmselskap og var på vei til Kronebreen fra Ny Ålesund.

Forskerteamet hadde flaks da de kunne filme den 40 meters høye isveggen idet den raste ned i havet med voldsom kraft.

Kort om seismikk:

Seismikk er en vitenskapelig disiplin opptatt med studiet av jordskjelv og av forplantning av seismiske bølger. Det er en gren av geofysikk som gir informasjon om sammen-setningen og tilstanden av planetens indre og handler om å overvåke og studere seismiske hendelser som jordskjelv, eksplosjoner og icequakes.

Seismisk overvåking av isbreer er en ny metode som blir brukt med suksess i forskjellige områder i verden som Alaska, Grønland og Antarktis.

De seismiske signalene fra isbreer kalles også is-skjelv og trer fram som resultat av kalving, åpning av bresprekker, eller bevegelse av isbreen over berggrunnen.

Dette gav en sjelden filmsekvens som forskerne Nuth, Köhler og Weidle kunne bruke til å lage kortfilmen Seismic Sounds of Calving. I filmen kobler de filmsekvensen til lyden av de mer passive seismiske signalene registrert 15 km unna i en forskningsbase i Ny Ålesund.

Kortfilmen viser hvordan forskerne også kan bruke seismiske målinger som verktøy til å måle kalvinger i isbreer, i tillegg til å måle jordskjelv der seismikk normalt brukes.

Fimen Seismic Sounds of Calving som ligger på YouTube har til nå blitt sett av nesten 2500 mennesker.

Skjelv i isbreer

- De seismiske målingene gir store utslag når de store isblokkene møter vannet, forteller Christopher Nuth som er galsiolog og har forsket på isbreer i Svalbard i over 10 år.

- På videoen spilles lydsporet fra de seismiske dataene der vi kan høre alle kalvingen fra breene i løpet av en time. Selve målingene ble gjort ved en seismisk målestasjon  lokalisert i Ny Ålesund, 15 kilometer fra breen.

Svalbard er et ideelt sted for glacio-seismic forskning på is-skjelv fordi det finnes data fra fire regionale, permanente seismiske målestasjoner (Longyearbyen, Ny Ålesund, Hornsund og Barentsburg).

De seismiske målingene av kalvingen og forutgående skjelv i breen benytter forskerne til å se på mellom annet endringer i bremassen og påvirkning på havnivået.

Forskning på isbreer ved hjelp av seismikk

Forskerne i Seismic Monitoring of Glacier Activity on Svalbard - SEISMOGLAC - prosjektet analyserer is-skjelv på Svalbard med eksisterende (regionale) seismiske data. De ønsker å utvikle et automatisk seismisk klassifiseringssystem som kan brukes av glasiologer for å studere aktiviteten av isbreene i fortiden (~15 års eksisterende data) og også overvåke dem i framtiden.

Målet for forskningen er å bidra til å få mer kunnskap om effektene av klimaendringer på polarområdene hvor isfjell og breer reagerer på endringer i.lufttemperatur, nedbør og omgivelsene som er hav og fjord.
 
Et spesielt mål er å få kunnskap om kalving og den virkningen dette har på havnivåstigningen.
 
Forskergruppen bak SEISMOGLAC er tverrfaglig sammensatt av både geofysikere og naturgeografer. I tillegg til Nuth og Köhler deltar også professor i geofysikk, Valerie Mauphin, Instiutt for geofag, UiO i prosjektet. Andre partnere er forskere fra University of Kiel og NORSAR.

 

Referanse:

Seismic Sounds of Calving, 2.19 min, YouTube, 9. jul. 2014.

En film laget av: Nuth, C., Köhler, A. og C. Weidle.

Publisert 13. sep. 2014 10:53 - Sist endret 27. okt. 2017 13:04