Laki - Islands udetonerte vulkan-bombe

I 1783 tok den særegne islandske kratervulkanen Laki livet av tusenvis av mennesker i Vest-Europa. Et nytt utbrudd kan komme når som helst – for eksempel i dag eller om 500 år.

Bilde av senteret av kraterrekken Laki. Til forskjell fra en mer eksplosiv vulkan er Laki et system som danner mer langstrakte formasjoner. I 1783 var det et utbrudd her som rammet hele Europa. Foto: Wikimedia Commons

Bilde av senteret av kraterrekken Laki. Til forskjell fra en mer eksplosiv vulkan er Laki et system som danner mer langstrakte formasjoner. I 1783 var det et utbrudd her som rammet hele Europa. Foto: Wikimedia Commons

Sommeren 1783 var varm i Europa, men den påfølgende vinteren ble svært kald. Donau frøys til is, Paris gikk tom for fyringsved og i Italia ble sitronavlingene helt ødelagt.

I Nederland kunne man melde om en merkelig svovelaktig lukt og folk rapporterte om svie i hals, nese og øyne. I Amerika beskrev Benjamin Franklin en merkelig mørk dis. Hva hadde skjedd?

– En av de mest forurensende enkelthendelser i historien. Kraterrekken Laki på Island hadde hatt utbrudd. Et utbrudd som varte i hele 8 måneder, forklarer professor Jon Egill Kristjansson ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo.

En mørk sky over Europa

Det har blitt beregnet at rundt 120 millioner tonn med svoveldioksid ble sendt ut i atmosfæren under utbruddet, noe som er rundt 3 ganger det totale utslippet av svoveldioksid i hele Europa i 2006.

– Utslippene dannet en tykk og svovelholdig dis som spredte seg fra Island til Vest-Europa og førte til tusenvis av dødsfall gjennom 1783 og vinteren 1784.

15 kubikk km med tyntflytende lava skal Laki-systemet ha sluppet ut i de åtte månedene utbruddet varte. En tjukk dis la seg over hele Europa som ble rapportert så langt ned som Syria.

Men først ble Island svært hardt rammet.

 

Les hele saken på Titan.uio.no

Publisert 4. juni 2016 08:32 - Sist endret 13. okt. 2016 22:26