På sporet av menneskeskapt karbon

Siden den industrielle revolusjon har mennesket påvirket karbonkretsløpet. Men i hvor stor grad? Forskerne Helge Hellevang og Per Aagaard har laget en enkel matematisk modell for å skille mellom kildene til karbondioksid i atmosfæren. De er ikke i tvil om at det menneskeskapte karbonutslippet øker.

Hvordan skille menneskeskapt karbon fra resten av karbonsyklusen? Det har forskerne Hellevang og Aagaard funnet en modell for. Illustrasjon: Colourbox.

Hvordan skille menneskeskapt karbon fra resten av karbonsyklusen? Det har forskerne Hellevang og Aagaard funnet en modell for. Illustrasjon: Colourbox.

Brenning av fossilt brensel og en global intensivering av landbruk og skogbruk har over de siste par hundre år ført til en drastisk økning av klimagassen karbondioksid i atmosfæren.

Det har i norsk politikk vært mye fokus på karbonutslipp fra biler og industri, mens utslipp på grunn av hogst av regnskog og erstatning av skogareal til landbruk har fått mindre oppmerksomhet.

For å bedre kunne skille mellom de forskjellige kildene til karbondioksid, menneskeskapte og naturlige, har forskerne Helge Hellevang og Per Aagaard fra Institutt for geofag laget en enkel matematisk modell.

Modellen viser tydelig hvordan fossilt brensel i dag dominerer som kilde til karbondioksid, men at globalt intensivt landbruk og hogst av regnskog fortsatt gir svært store utslipp.

Funnene har de publisert i en artikkel i tidsskriftet Nature Scientific reports og kan leses på net.

Iskjerner gjør fortiden tilgjengelig

Artikkelen ser på karbonkretsløpet fra så langt tilbake som 1860, og helt frem til 2010. Det finnes bare reelle målinger av karbon så langt tilbake som 50-60-tallet, men ved å studere iskjerner kan man ha en beregne karbonkretsløpets langt tilbake i tid.

– Is som ble dannet for 150 år siden bærer med seg masse informasjon om forholdene når den ble dannet. Det kan vi bruke når vi skal se på hvordan mennesker har påvirket karbonkretsløpet over de siste par hundre år, sier Hellevang.

Vi ønsket å se på dette med størst mulig tidshorisont for å få oversikt. Vi vil se de store utviklingslinjene og derfor var det viktig å gå tilbake til begynnelsen av den industrielle revolusjon. Det er også viktig å se på data fra før vi begynte å forbrenne fossilt brensel i stor skala. Vi trenger dette som et sammenligningsgrunnlag.

 

Les hele saken på Titan.uio.no

Publisert 29. feb. 2016 16:23 - Sist endret 29. feb. 2016 16:23