2017

Analyser av blyisotoper i kriminaltekniske spor kan gi viktige opplysninger i norske rettssaler. Byisotoper fra et prosjektil kan si noe om sannsynlig opphav og hvilken produsent det har. Knut-Endre Sjåstad bruker slike analyser i sitt arbeid i kriminalsaker/Kripos. Foto: Dag Inge Danielsen
Publisert 10. okt. 2017 15:07

Hva gjør politiet når de bare finner biter av bly på et åsted der det er blitt skutt, ikke hele prosjektiler? Til nå har små blyfragmenter ikke vært til særlig nytte for den tekniske etterforskningen. Men det er i ferd med å endre seg

Fra prisutdelingen: En stolt Henrik Svensen får Norges forskningsråd sin formidlingspris for 2017 av Thomas Evensen, kommunikasjonsdirektør i Forskningsrådet. Foto: Yngve Vogt/Apollon
Publisert 29. sep. 2017 10:48

Forskningsrådets formidlingspris for 2017 ble 28. sept. tildelt Henrik Svensen ved Institutt for geofag og CEED. Han belønnes for lang og trofast formidling om vulkanisme og klimakatastofer og generelt innen det brede fagområdet geologi.

Feltarbeid for Solveig Havstad Winsvold betyr blant annet isklatring – her på Nigardsbreen. Foto: Hallgeir Elverhøy
Publisert 19. sep. 2017 10:14

Norske isbreers areal har minket med 11 prosent på 30 år. Totalt 326 kvadratkilometer isbre er blitt borte, det vil si at 11 kvadratkilometer isbre har smeltet hvert år. Breene smeltet mest i nord.

På dette bildet kan man kan se at deler av en motorvei stå under vann. Foto: UiO/ESA/EU COPERNICUS
Publisert 31. aug. 2017 10:32

Skydekket gjør det vanskelig å få oversikt over flomområdene i Texas. Men en kombinasjon av ulike satellittbilder viser utviklingen.

Universitetsbiblioteket holder til i Georg Sverdrups hus på Blindern. Hele bygningen er dekket av den kostbare og eksklusive bygningssteinen larvikitt. Foto: Gunn Kristin Tjoflot/UiO
Publisert 14. aug. 2017 17:45

Du ser bergarten larvikitt i bygninger i inn- og utland, den er kostbar og finnes kun i Norge. Den er mest kjent i en gråblå farge, men kan også ha andre farger. Forskerne har nå funnet ut hvordan den skifter farge ved å studere naturlige transportprosesser på nanoskalanivå.

Jorden er full av hemmeligheter. Men Pavel Doubrovine og kollegene finner stadig biter i puslespillet. Foto: Dag Inge Danielsen/UiO
Publisert 28. juni 2017 20:42

Den 6000 km lange vulkanske fjellkjeden mellom Hawaii og den russiske Kamtsjatkahalvøya har en mystisk knekk. UiO-forskere slår nå fast at den undersjøiske knekken skyldes at flere krefter har virket sammen, og at Hawaiis varmepunkt har flyttet seg.

Professor Trond Helge Torsvik, CEED og Institutt for geofag, forsker på Jordens utvikling og dynamikk, og har avslørt flere samenhenger for Jordens historiske utvikling. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO
Publisert 28. juni 2017 19:57

Trond Torsvik drømmer om å forstå til fulle hvordan jorden henger sammen. Og han har kommet lenger enn noen andre.

UiO samarbeider i dag med to kinesiske universiteter innen hydrologi - Wuhan University og Hohai University. UiO-professor Chong-Yu Xu har tro på flere partnerskap i tiden framover. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO
Publisert 5. juni 2017 16:21

Tøværet mellom Kina og Norge kan bidra til at vi bedre forstår hvordan klimaendringer påvirker vannkildenes utvikling. 

The famous Barringer meteor crater in Arizona, which was created by an impact about 50 000 years ago. Photo: Colourbox
Publisert 27. apr. 2017 14:38

Hva har Einstein og Newton med himmellegemenes bevegelser å gjøre?

Et av Norges mest kjente malerier Edvard Munchs "Skrik" er malt fra Ekebergåsen. Det har vært mye diskusjon om eksakt hvor Munch malte Skrik fra, men lite diskusjon om hvorfor. Her er utsikten over Oslofjorden sett fra Kongsveien, Ekebergrestauranten. Foto: Gunn Kristin Tjoflot/UIO
Publisert 24. apr. 2017 11:40

Skrik er Edvard Munchs meste kjente verk, og viser en blodrød himmel over Kristianiafjorden. Plutselig ble himmelen blodig rød, og Munch beskriver hendelsen som skremmende. Var det forurensning fra vulkanutslipp som gav rød himmel? Nå fremmer tre norske meteorologer en alternativ hypotese om at det var perlemorskyer som Munch så og malte i 1892.

UiO-forskerne Sebastian Westermann (til høyre) og Bernd Etzelmüller har vært med på å utvikle permafrostmodeller som kan forutsi hvor og når permafrosten vil tine. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO
Publisert 11. apr. 2017 09:29

Hus på Svalbard og hele byer i Alaska og Sibir er fundamentert på permafrost. Med dagens klimamål om to graders temperaturøkning, kan 40 prosent av permafrosten i verden forsvinne.

Barentshavet sett fra Nordkapp. Olje- og gassprøver herfra vil bidra til bedre forståelse av prosessene som ligger til grunn for dannelse av petroleum. Foto: Colourbox
Publisert 7. apr. 2017 09:09

Hva slags olje er det egentlig i Barentshavet, og hvor gammel er den? 50 prøver har gitt et klarere svar.

Dette er treet som holder norgesrekorden og vokser på 1382 meter over havet under Sikkilsdalshøa i Jotunheimen. Foto: Peter Horvath
Publisert 20. mars 2017 12:27

Nye registreringer viser at skogen og trærne stadig når nye høyder i den norske fjellheimen. Dette er ikke godt nytt. For å finne ut hvordan dette påvirker klimaet må forskerne jobbe på tvers av sine fagområder.

Professor Håkon Austrheim og doktorgradsstipendiat Arianne Petley-Ragan studerer en én milliard år gammel granulitt på Holsnøy utenfor Bergen som en gang var dyp jordskorpe. Foto: Bjørn Jamtveit/UiO
Publisert 3. mars 2017 15:12

Jordskjelv rammer brått og brutalt, men går som regel fort over. Ettervirkningene i bergartene rundt kan imidlertidig studeres flere hundre millioner år senere. Endringene i steinen viser at voldsomme krefter var i sving.

Det kreves gode klatreegenskaper for den som skal bore hull i fjellet og siden hente temperaturdata fra måleutstyret i borehullene. Her er Florence Magnin og Reginald Hermanns, forskere fra henholdsvis UiO og NGU, i sving. Foto: Bas Altena, Institutt for geofag
Publisert 24. feb. 2017 14:13

Permafrost bidrar til å stabilisere fjellsider. En ny modell og målinger av grunntemperatur kan bidra til å forutse faren for steinsprang og ras fra norske fjell.

RAS på 5000 m3: På grunn av regnbyger og et islag halvannen meter inn i fjellskrenten, skled 5000 kubikkmeter (m3) slam og mudder rett forbi kirkegården i Longyearbyen på under ett minutt. Foto: Ole Humlum/UiO
Publisert 22. feb. 2017 11:06

I oktober i fjor raste deler av fjellsider ned ved Longyearbyen på Svalbard. Regnet fikk skylden. Forklaringen er ikke god nok. Rasene skyldtes også for lite frost i fjellet.

Lars Riber med en prøve av grunnfjellet under Utsirahøyden. Forskning på dette feltet kan føre til at man får opp mer olje fra enkeltbrønner og mer kunnskap om fortidens klima og planteliv, samt gi tryggere tunnel-planlegging. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO
Publisert 7. feb. 2017 12:22

Forskning på forvitret grunnfjell i Nordsjøen kan gi bedre utnyttelse av oljefeltene og ny kunnskap om fortidas klima.

Mauritius: En nylig publisert studie i Nature Communications dokumenterer fragmenter av en svært gammel kontinentalskorpe under de unge, men inaktive vulkanene på øya Mauritius. Foto: Pixabay.com
Publisert 1. feb. 2017 09:25

Mauritius er best kjent som et tropisk ferieparadis i Det indiske hav, men for et forskerteam i Earth Science ledet av professor Trond H. Torsvik er den en del av et geologisk puslespill. Nå har de funnet et nytt fragment av en svært gammel kontinental-skorpe under de unge, men inaktive vulkanene på øya.

Kronebreen; Svalbard: Leiren er klargjort for feltarbeid august 2016 for å kalibrere passive seismiske og akustiske instrumenter som måler bevegelsene i isbreen. Foto: Christopher Nuth
Publisert 26. jan. 2017 15:35

En tverrfaglig tilnærming der forskerne kombinerer både seismiske data og satellitt observasjonar gir underlag til å estimere brekalvinger over lengre tid. Dette gir innsikt i prosessene som styrer breenes massetap til havet. Slike tverrfaglige tilnærminger kan være verdifulle i klimaforskning.

Professor Elisabeth Alve og studentene hennes har sittet mange timer bøyd over mikroskopet for å artsbestemme de små dyrene som forteller om miljøtilstanden både i dag og i tidligere tider. Foto: Bjarne Røsjø
Publisert 24. jan. 2017 09:31

Øygruppen Steilene i Indre Oslofjord er et populært friluftsområde med gressletter, sandstrand og kulturminner. Men på bunnen av vannbassenget mellom øyene kommer det til å være dødt og livløst i lang tid framover.

Både glupe hoder og avansert teknologi trengs for å spå fremtidens vær og klima, konstaterer professor Joseph Henry Lacasce. Ved Meteorologisk institutt på Blindern står instrumenter som måler blant annet fuktighet og nedbørsmengde. Foto: Inger Kristine Volden/UiO
Publisert 18. jan. 2017 15:38

Det nye bachelorprogrammet Geofysikk og klima fra Institutt for geofag vil gi studentene en geofaglig grunnpakke ulik noen annen klimautdanning i Norge.