Bakgrunn

Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo har en lang historie innen grunnleggende petroleumsrettet geoforskning.

Våre forskerne har opparbeidet et stort nasjonalt og internasjonalt forskningsnettverk som omfatter mange av verdens fremste universiteter og med forskningsmiljøene i en rekke oljeselskaper (Statoil, Shell). I dette arbeidet har en lagt vekt på tverrfaglig aktivitet, slik at vi i dag har et godt etablert samarbeid mellom forskere innen anvendt geofysikk (prosessering og tolkning av potensialfeltdata og seismiske data) og de geologiske fagdisiplinene (bergartsmekanikk, biostratigrafi, petroleumsgeokjemi, sedimentologi og strukturgeologi/tektonikk).

Ved å bygge videre på disse tradisjonene og oppnådde forskningsresultater, sees store utviklingsmuligheter innen flere forskningstema. Basert på de vitenskapelig sterkeste sidene og de faglige synergieffektene ved instituttets petroleumforskningssmiljøer har imidlertid innenfor et tidsperepektiv på 4 – 5 år vi valgt å prioritere to hovedtema for den videre forskningen i petroleumsrelevant geoforskning:

1) Dagens forståelse av sedimenters kompaksjon bygger på en mekanisk modell der bergartene fysisk presses sammen og bergartskornene i en viss grad knuses med økende begravning (spenning). Forskning ved Institutt for geofag viser imidlertid at den kjemiske komponenten i kompaksjon er til dels sterkt undervurdert. En ønsker å utforske og kvantifisere disse prosessene og samtidig undersøke hvilke effekter slik kompaksjon har på den geofysiske avbildningen av bergartslagene på dypet. I dette arbeidet integreres tradisjonell sedimentologi og strukturgeologi, diagenese, petrografi, bergartfysikk og bergmekanikk. Forskningsgruppen og gruppens nettverk er i besittelse av ekspertise som dekker alle disse fagdisiplinene.

2) Nyere forskning, blant annet ved Institutt for geofag, har vist at de tradisjonelle tektono-termal modellene for bassenginitiering og innsynkning sjelden gir en eksakt beskrivelse av utviklingen av sedimentære bassenger. Med utgangspunkt i Barentshavets geologiske utvikling, har en satt i gang forskning for å utvide forståelsen for samspillet mellom dypereliggere strukturer og bergartsfordeling i jordskorpen og øvre mantel og overflateprosesser, med henblikk på å øke forståelsen for sedimentasjonsbassengers utvikling. I dette arbeidet legges det vekt på effektene av vekslende spenningsssytemer i jordskorpen over tid.  Arbeidet forutsetter nær integrasjon mellom geofysikk (seismisk tolkning og potensialfeltdata) og geologi med spesiell vekt på sedimentologisk utvikling, strukturgeologi/tektonikk og høyoppløselig stratigrafi. Forskningsgruppen som arbeider med dette er sammensatt med slik integrasjon for øyet.

De to hovedprosjektene der disse problemstillingene adresseres beskrives i Forskningsplan for 2007 – 2012 for Petroleumssystemer og bassengutvikling.