Ivar Sigmund Angell Isaksen gikk bort etter en tids sykdom 79 år gammel 16.5, i Kuala Lumpur, der han og Mette, ektefellen gjennom nesten 50 år, hadde bodd siden høsten 2015 for å være i nærheten av barn og barnebarn. Ivar Isaksen vokste opp i Djupvik i Lyngen i Nord-Troms der faren drev skipsanløp og handel. Han tok artium i Tromsø, og studerte ved Universitetet i Oslo der han ble cand real i 1967, dr.philos i 1973 og professor i meteorologi i 1981.
Ivar Isaksen var verdensledende i den første generasjonen av forskere i atmosfærekjemi, et fag som omfatter stratosfærens ozonlag, luftforurensninger, og partikler og gasser som påvirker atmosfærens energibalanse og dermed jordens klima. Han hadde en egen evne til å utvikle produktive relasjoner til toneangivende forskere nasjonalt og internasjonalt. Han var godt likt, kunnskapsrik, balansert, interessert, fredsæl og iderik.
Han bidro på en ganske avgjørende måte til Montrealprotokollen for beskyttelse av ozonlaget (1987), og til flere av rapportene fra FNs klimapanel (IPCC). Han hadde høy troverdighet, og hans kunnskap ble verdsatt og benyttet av den offentlige forvaltningen, næringslivet og miljøorganisasjoner.
Forskningsgruppen ved Universitetet i Oslo og CICERO, var hans basis. Et trettitalls doktorgrader er fullført i dette miljøet, som var som en familie med Mette som en viktig faktor, og mottoet var fra Karin Boye: «Nog finns det mål och mening i vår färd-men det är vägen, som är mödan värd». Kreativitet ble møtt med entusiasme, det var lov å prøve og feile, suksesser ble feiret. Byråkratiet var på et minimum, og Ivars kontakter og venner verden over bidro til å sette sitt preg på miljøet og på den enkelte.
Vi lyser fred over Ivar Isaksens minne
Av Terje Berntsen, Øystein Hov, Frode Stordal, professorer ved Institutt for geofag, Seksjon for Meteorologi og oseanografi, UiO
Kolleger ved UiO-geofag