Dronefoto av tinende permafrost vekker oppsikt

Flyfoto tatt ved hjelp av droner er av uvurderlig nytte for å dokumentere endringer på bakken for forskere ved Institutt for geofag. Deres dronefoto av tinende permafrost i Nord-Norge vekker oppsikt, og i maiutgaven av Nature Climate Change er et av deres foto valgt ut som coverfoto.

På fremsiden: UiO forskernes dronefoto av permafrost på coveret til Nature Climate Change, mai 2017. Lenke til tidskriftet.

På fremsiden: UiO forskernes dronefoto av permafrost på coveret til Nature Climate Change, mai 2017. Lenke til tidskriftet.

Permafrost- og geomatikkforskerne ved Institutt for geofag bruker droner i sin forskning, Fotoene vekker oppmerksomhet.

Nylig ble et foto tatt ved hjelp av instituttets drone brukt som coverfoto for maiutgaven av Nature Climate Change. Fotoet viser tinende permafrost i Nord-Norge, høsten 2016, og er tatt av Trond Eiken/Sebastian Westermann/Bernd Etzelmûller i forbindelse med feltarbeid i prosjektene Permanor, SatPerm og COUP.

Det fargerike fotoet følger en artikkel (research letter) i samme utgave av Nature Climate Change.

Dokumentasjon av endringer på bakkenivå

Flyfoto tatt med droner gir overblikk over store områder sett ovenfra, og forteller forskerne mer om hva som skjer på bakkenivå. Sebastian Westermann forklarer hva som vises på coverfotoet.

– De grå områdene øverst til høyre er palser, dvs hauger av permafrost som består av tørr torv ved overflaten og med en kjerne av is litt under bakken. Disse er omgitt av høstfarget myr med høyt vanninnhold helt uten permafrost. Palsene i bildet blir sakte men sikkert erodert bort til små termokarst-sjøer, med torvbiter som faller ned fra palssidene.

Trond Eiken, senioringeniør ved Institutt for geofag, setter UiO-dronen på bakken etter en vellykket flygning i Finnmark. September 2016. Foto: S. Westermann.

Dronefoto er også viktig for geomatikkstudentene ved instituttet. I en masteroppgave fra 2015 har Amund F. Borge gjort en systematisk analyse av flyfoto for et område i Finnmark. Siden 1950-tallet har omtrent halvparten av arealet som var dekket av palser forsvunnet.

Dette arbeidet er beskrevet i en artikkel i The Cryosphere; Strong degradation of palsas and peat plateaus in northern Norway during the last 60 years.

Finnmark: En omtrent 3 m høy pals eroderes i en termokarst-sjø, foto fra juli 2013. Foto: Sebastian Westermann  

Nyttige droner

Dronefoto er av uvurderlig hjelp, og ved Institutt for geofag er dronen som verktøy på full fart inn i forskningen. Forskerne kan utføre flere flygninger på samme sted med en viss tids mellomrom, og vil da kunne observere endringer over tid, som for eksempel hvor fort en steinbre beveger seg, eller bevegelser i en ustabil fjellside. De kan ta bilder som overlapper, og bruke slike overlappende bilder til å lage digitale høydemodeller over landskapet, denne teknikken kalles fotogrammetri. 

Ved Institutt for geofag kan man lære seg slike teknikker dersom man fordyper seg i fagretningen geomatikk i geofagstudiet. 

Figuren under vise et 3D bilde av en steinbre fra en droneflyging gjort i september 2016, også her fra Nord-Norge, fra en lokasjon i Finnmark.

Finnmark: Steinbre i 3D, foto tatt med en drone. Foto: Trond Eiken.

Referanse til artikkel i Nature Climate Change:

Chadburn, S.E., Burke, E., J., Cox, P., M., Friedlingstein, P., Hugelius, G., & A. Westermann. 2017. An observation-based constraint on permafrost loss as a function of global warming. Nature Climate Change, 7, 340–344. doi:10.1038/nclimate3262

Publisert 10. mai 2017 15:00 - Sist endret 23. des. 2022 13:00