English version of this page

Bruk riktige farger for figurer og diagrammer i forskning

Farger brukes ofte i figurer, diagrammer og kart innen naturvitenskap for å vise resultater og data. Men velg riktig kombinasjon av farger slik at de ikke forvansker figurene dine. Så hvordan kan du velge riktig farge og fargeskala? Få litt hjelp fra forskere som er spesielt interessert i fargeskalaer, modellering og visualisering innen vitenskap.

FOverflaten på Mars:  Øverst en regnbuebasert fargeskala, “MOLA” og nederst en vitenskapelig fargeskala, “lajolla”. For flere eksempler, se tilleggsdata i Crameri et al. 2020. Figur: Crameri/Shephard/Heron.

Overflaten på Mars:  Øverst en regnbuebasert fargeskala, “MOLA” og nederst en vitenskapelig fargeskala, “lajolla”. For flere eksempler, se tilleggsdata i Crameri et al. 2020. Fig: Crameri/Shephard/Heron.

Fra værkart til overflaten av Mars til Doppler-ultralyd; farger og vitenskapelige data går ofte hånd i hånd. Men har du noen gang vurdert at en kombinasjon av farger kan være ”uvitenskapelig”?

Fallgruver rundt bruken av regnbuelignende farger har vært kjent i mange år – de forvrenger effektivt data og er uleselige for de som kan ha noen form for fargeblindhet –  men hvorfor er de fremdeles så utbredte i vitenskapen?

Vitenskaplige fargekart

Forskere fra CEED og Institutt for geofag, UiO og Durham University forklarer nå hva som er et "vitenskapelig fargekart" i en ny artikkel Nature Communications. De tilbyr også gratis nedlastbare og brukervennlige løsninger for fargekart. Disse dekker, men er ikke begrenset til regnbuelignende og rødgrønne fargekart.

I sin artikkel gir de en enkel guide bruk av farger innen vitenskap. De viser også hvordan vitenskapelig  fargekart viser ekte datavariasjoner, reduserer kompleksiteten og kan også lese av personer som har noen form for fargeblindhet, feks at de ikke ser rødt.

Forskerne fremhever fremgangsmåter for å identifisere og forhindre feil bruk av farger, og de etterlyser et proaktivt skritt vekk fra uriktig bruk av farger blant forskere, forlag og pressen.

Artikkel (Open access):

Fabio Crameri, Grace E. Shephard, Philip J. Heron. (2020) The misuse of colour in science communication. Nature Communications.  doi:10.1038/s41467-020-19160-7

Les også om arbeidet her:

Using better colours in science, CEED Blog, 28.10.2020

Phys.org: Using better colours in science | Geoforskning.no: Farger og forskning

 

Lær mer om fargekart på denne YouTube-filmen fra Fabio Crameri/CEED:

Av Gunn Kristin Tjoflot
Publisert 30. okt. 2020 14:29 - Sist endret 30. okt. 2020 15:16