Kari Henningsmoen – nesten i hundre!

Førsteamanuensis emerita Kari Henningsmoen, Institutt for geofag og Norges første kvinnelige statsgeolog fyller i dag 98 år. Alder er ingen hindring for Kari, som fortsatt er aktiv innen forskning. Prof. em. Knut Bjørlykke har skrevet denne gratulasjonen til henne! 

Foto: Kari Henningsmoen, her fotografert i foajeen i Geologibygningen på UiO, Blindern. Foto: Gunn Kristin Tjoflot

Førsteam. emerita Kari Henningsmoen, her i foajeen i Geologibygningen på UiO, Blindern. Foto: Gunn Kristin Tjoflot/UiO

KARI - NESTEN I HUNDRE !

Kari Henningsmoen (f. Kari Egede Larssen) fyller 98 år 31 mai.

Instituttet hadde en markering for Kari da hun rundet 90. Hun har fortsatt å jobbe på Blindern med sine pollenanalyser også etter dette også under Koronaen. Koronaen har ikke stoppet Kari fra å være på kontoret sitt på Blindern. Hun har endog vært mere på kontoret enn de fleste for hun trenger jo mikroskopet sitt til å se på pollenprøver. Kari arbeider med større prosjekter om Vestfolds vegetasjonshistorie sammen med blant andre Helge Høeg og Rolf Sørensen. Dette har resultert i en rekke publikasjoner om vegetasjon og klima etter siste istid.

Foto: Jubilanten Kari Henningsmoen til høgre i dette bildet tatt tilbake i 2019. Her er hun sammen med Helge Irgens Høeg som hun har samarbeidet med i omlag 50 år, først som veileder for hans hovedoppgave, senere om forskning og analyser av gammelt pollen. Foto: Gunn Kristin Tjoflot, UiO
Jubilanten Kari Henningsmoen til høyre i dette bildet tatt i 2019. Her sammen med Helge Irgens Høeg som hun har samarbeidet med i omlag 50 år. Først som veileder for hans hovedoppgave, senere om forskning og pollenanalyser. Foto: Gunn Kristin Tjoflot, UiO

Pollenanalyse ble for en stor del utviklet av Professor Knut Fægri ved Universitetet i Bergen. Ved å analysere pollen i sedimenter og ikke minst i myr kunne man få et bilde av hvilke planter som hadde vokst der på den tiden sedimentene ble avsatt. På denne måten kan vi få et inntrykk av hvilke forandringer vegetasjonen har gjennomgått etter at isen trakk seg tilbake.  Kulturplanter og dyrking av jorda (jordbrukshistorien) får man også oversikt gjennom de samme analysene.

Pollendiagrammene fra arbeidene i Vestfold viser at det var varmekjære vekster som dominerte i den første perioden av Holocen etter at isen trakk seg tilbake. Vegetasjonsanalysene viser at det var opptil to grader varmer i perioden etter at isen trakk seg tilbake fra ca 10000 år frem til for ca. 4-5000 år siden. Etter det ble det noe kjøligere, men i den middelalderske varmetiden var det fremdeles varmere enn nå før det ble betydelig kaldere enn i dag under den lille istiden (ca. år 1400-1800).

Jeg lærte å kjenne Kari i forbindelse med at jeg som assistent hjalp til med å bore gjennom myrer for å ta prøver på forskjellig dyp i områdene øst for Mjøsa. Jobben for Kari var en del av en sommerjobb jeg hadde for NGU (ledet av Rolf Selmer-Olsen) i 1955. Kari var Norges første kvinnelige statsgeolog.

Kari var også med i undersøkelsen av de norrøne bosetningene på Newfoundland (fra omkring år 1000) som ble ledet av Anne Stine og Helge Ingstad. Hun bidro med pollenanalyser.

Vi ønsker Kari til lykke med det videre arbeidet.
Hun har ikke gått i frø - bare i pollen!

Prof. em. Knut Bjørlykke, Institutt for geofag

Kolleger ved instituttet

Publisert 31. mai 2021 09:24 - Sist endret 31. mai 2021 11:06