Mye av karbonutslippene ved menneskers endring av landområder på Jorda, feks mer landbruk og avskogning, har blitt tatt opp av havet. Miljøgeologene Helge Hellevang og Per Aagaard, begge Institutt for geofag har studert karbonets isotopsignatur og anslår karbonflukser mellom biosfæren, atmosfæren og havet. En forsinket "lagrinseffekt" i havet kan bety at karbonopptaket tilbakeføres til atmosfæren. Deres forskning omtales i Petro 8.12.2015.
2015
I spalta Forskningsfronten i Morgenbladet skriv forskar Henrik Svensen, CEED og Institutt for geofag om forsking på grøne grunnstoff som på lang veg er nødvendige for å få til skifte til grøn energi.
Intervju med Stephanie Wener om den nye nasjonale forskarskulen om Jorda og planetane som er lagt til CEED og Institutt for geofag, UiO. Forskarskulen skal handla om forskjellige delar av Jorda, alt frå den djupe indre kjernen, til jordskorpa og til atmosfæren. Les heile intervjuet I artikkel i Uniforum den 26. nov. 2015.
Viste du at Noreg har eit kjempestort krater? I Hallingdal kan du sjå tydelig at ein stor meteoritt traff landet for lenge sidan. Somaren 2015 hadde Anna Merete Vårheim, geologistudent på Institutt for geofag, jobb som somarguide ved Meteorittparken - Gardnos. Les intervju med ho og historia til krateret i GEO.
Områder med permafrost er det mange av både i Norge og på Island, selv om de to landene har forskjellig klima og grunnforhold. Modeller viser at landareal med permafrost er omtrent på 8%, men med noe mindre prosentandel for Norge sin del. Forskere ved Institutt for geofag har studert permafrost over lengre tid både i Norge og på Island. Professor Bernd Etzelmuller har nylig bidratt med to artikler med stausrapport for permafrost for Norge og Island i WWWs The Circle.
Jordobservasjonsprogrammet Copernicus er Europas store satellittbaserte program for miljøovervåking og samfunnssikkerhet. Deltagere i programmet er European Space Agency (ESA), EU-kommisjonen, medlemslandene i EU og det europeiske miljøbyrået EEA med flere. Også Norge deltar. Stipendiat Solveig Havstad Winsvold, ved Institutt for geofag, UiO har vært medforfatter på en artikkel om Sentinel 2 på Norsk Romsenter sine nettsider.
Meteorolog og klimaforsker ved Institutt for geofag og CICERO, professor Terje Koren Berntsen har svart på spørsmål fra en klimaforenkler (journalisten) om det er dumt å velge en dieseldrevet bil framfor en som bruker bensin ut fra et klimaperspektiv. Les mer om utslippsregnestykket i Adresseavisen den 24.10.2015.
Stephanie Wener fra CEED og Institutt for geofag, UiO var med på å velge landingsstedet til ExoMars-roveren som skal lete etter vann og liv på Mars. Artikkel på Norsk Romsenter.
Professor Bernd Etzelmüller, Institutt for geofag om "Mannen" i en atikkel fra NRK Møre og Romsdal. Flere aktører melder om økt interesse for geofare etter fokus på rasfare i forbindelse med det ustabile fjellpartiet Åkeneset med "Mannen". Les mer om dette i artikkelen på NRK sine websider den 20.10.2015.
In October deffended Heïdi Sevestre at Department of Geosciences and UNIS her PhD thesis. In her PhD she has investigated the global distribution of surge-type glaciers and uncovered differences in geometry between normal and surge-type glaciers. Read about her research in an article at UNIS webpages.
I slutten av september ble boken «Stjerneklart - Siste nytt fra verdensrommet» utgitt på Spartakus forlag. Dette ble feiret med lanseringsfest den 22.9 på Realfagsbiblioteket med bl.a. en rockekonsert. Boken er en samling av tekster fra flere som omhandler verdensrommet. En av redaktørene er Henrik Svensen fra CEED og Institutt for geofag. Mange har bidratt til boken.
Svalbards fjell er eldre enn vi før har trodd. På forskningstokt for å ta prøver på Spitsbergens tinder fant forskerne fjell som var eldgammelt og lite utsatt for erosjon. Studien publisert i Nature Geoscience er gjennomført av Endre Før Gjermundsen, kolleger fra UNIS m.fl., Otto Salvigsen, Institutt for geofag, er medforfattar. Artikkelen har resultert i en rekke medieoppslag på vitenskaplige nettsider i Norden siden den ble publisert.
Det finnes et stort antall mineraler på jorden. I spalten "Forskningsfronten" i Morgenbladet den 4. september beskriver Henrik H. Svensen (CEED og Institutt for geofag) eldre og pågående forskning på utbredelse av mineraler og sammenheng mellom mineralenes utvikling og liv på jorden.
Ved vindturbinene ved Mehauken er det en forkomst av saprolitt som en gang i tiden ble dannet da "Norge" låg nærmere Ekvator. Kontinentene har flyttet på seg siden den gang, og nå ligger forekomsten i Mehauken i Nordfjord. Postdoc Kjetil Indrevær fra Institutt for geofag skriver om nettopp denne saprolitt forekomsten i sin artikkel i Fjordenes Tidende den 28.8.2015.
Landskap endres over tid. I en artikkel i spalten "Forskningsfronten" i Morgenbladet 23. juli skriver Henrik H. Svensen, forsker på CEED og Institutt for geofag om eldre og nyere bidrag i forskning på landskapsendringer.
De fire første månedene i år var temperaturen i sjøen blant de varmeste siden 2002 ifølge målingene i Lusedatas temperaturregistreringer som startet målingene i 2002. Nå er situasjonene en fullstendig annen og vannet er det på det kaldeste siden 2002. Forsker Helene Muri, Institutt for geofag tror at noe av forklaringen på det kalde været er kalde havtemperaturer i Atlanterhavet.
Innen platetektonikk utforsker geologene jordskorpens bevegelser som igjen danner det ytre laget på jordkloden som vi kjenner det med fjell, land og hav. Bevegelsene skjer sakte og i en artikkel i Viten i Aftenposten har Kjetil Indrevær som er postdoc ved Institutt for geofag, beskrevet dette med historien om den gang Grønland forlot Norge og dannet Atlanterhavet.
I slutten av april var forskere fra fem land samlet på UNIS, Svalbard for å diskutere geologien på russisk og norsk side av delelinjen i Barentshavet. På dagsordenen stod modeller for forståelse av geologien og petroleumssystemer i Barentshavet. Seminaret var arrangert under forskningsprogrammene ARCEx og High North. Fra Institutt for geofag deltok m.a. Dag Arild Karlsen som også var en av vertene for seminaret.
Nettstedet geoforskning.no har i samarbeid med landets geofaglige institutter og Aftenposten Viten hatt en konkurranse for formidling av geofaglig forskning. Nå er beste bidrag kåret og det ble Kjetil Indrevær, postdoktor ved Institutt for geofag som ble er vinner med sin artikkel om tektonikk og kontinentalspredning.
Med en smarttelefoner og en app kan de som vil bidra prøve seg som assistent i prosjekter som trenger hjelp til forskjellige oppgaver. Aktuelle oppdrag er hjelp i alt til kartlegging av dyreliv, orkideer og formasjonen på månens overflate. Med en nettdugnad kan forskningsprosjekter få ekstra ressurser for eksempel for å kvalitetssikre data og slik bli bedre. I Morgenbladet den 21. mai skriver Henrik H. Svensen, CEED i spalten Forskningsfronten om fenomenet nettdugnad.
I Naturviternes første Podcast fra mai deltok Knut Bjørlykke, professor emeritus ved Institutt for geofag og geolog, og Nils Christian Stenseth, professor og biolog, Institutt for biovitenskap i en samtale om miljøeffekter, føre-var prinsippet og faglige råd knyttet opp i mot gruvedrift og sjødeponi i Førdefjorden.
Professor Trond Helge Torsvik ved Institutt for geofag, og leder for Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED), er nylig tildelt Leopold von Buch-medaljen 2015. Omtale på geoforskning.no
Et landskapet kan formes av frostprosesser i bakken. Resultatene av slike prosesser kan vi se på overflaten. Store flyttsteiner som ligger igjen etter at isbreer har trekt seg tilbake. Steinsirkler er også et fenomen der frost har sortert steiner i jorden og flyttet de opp til overflaten. Les mer om frost som "landskapsarkitekt" på geoforskning.no i Kristin Sæterdal Myhra, ph.d. ved Institutt for geofag, sin artikkel.
Medisinsk teknologi kan også brukes til å undersøke egenskapene til reservoarbergarter. Medisinsk teknologi slik som ST scanning ødelegger heller ikke bergartene ved en undersøkelse, men gir et presist innblikk i hva mineraler som er i bergarten. Dette kan gi geologene kunnskap om egenskapene for gjennomstrømming i bergarten. Stipendiat Orhan Mahmic har skrevet en artikkel på geoforskning.no i april om dette.
Innlegg i klimadebatten om dynamikken i karbonkretsløpet i Jordas atmosfære. I atikkelen presenteres modeller som forklarer den dynamiske karbonsyklusen for ulike kilder til karbon slik som fossilt brensel, landplanter og overflatehav. Artikkelen er skrive av Helge Hellevang og Per Aagaard, Institutt for geofag, UiO på Geoforskning.no den 21. april 2015. Les mer i artikkelen.