2016

Professor emeritus Knut Bjørlykke, Institutt for geofag. Foto: Ronny Setså
Publisert 10. nov. 2016 10:35

Fagkonferansen The Tømte Symposium ble avholdt nylig i DNVA, Oslo og samlet flere forskere innen geokjemi og gruveavgang. En av foredragsholderne var Knut Bjørlykke som i sitt foredrag om gruveavgang og deponi i norske fjorder, etterlyste en mer kunnskapsbasert debatt om deponering av stein og grus fra gruver.

Publisert 9. sep. 2016 12:30

Italia ble den 24. august rammet av et kraftig jordskjelv. Området der jordskjelvet kom er et område med stor seismisk aktivitet, med mange skjelv opp gjennom historien. Professor i geologi Torgeir Bjørge Andersen fra CEED og Institutt for geofag ble intervjuet i en direktesending i TV2 om jordskjelvet og hva som forårsaket det.

En app for geoinformasjon der du befinner deg er utviklet for iPad og Iphone. Foto: Institutt for geofag/GK
Publisert 8. aug. 2016 10:02

En postdoc ved Institutt for geofag - Kjetil Indrevær har utviklet en ny app som bruker kartdata fra Norges Geologiske Undersøkelser for å gi deg opplysninger om bergrunnen der du er i feks den norske fjellheimen. Omtale i i flere nettsteder.

Den Lille istid medførte kjølige og regnfulle somrer opp i vår kjente nærtid. Illustrasjonsfoto: colourbox.com
Publisert 8. aug. 2016 09:59

Hva skyldest den lille istid? Professor Ole Humlum, Institutt for geofag, UiO m.fl er intervjuet i en artikkel i Fædrelandsvennen, om hva faktorer som kan ha vært med å påvirke den lille istiden.

Publisert 8. aug. 2016 09:56

I april i år forsvarte Kjersti Gisnås sin doktorgrad ved Institutt for geofag, UiO om nettopp permafrost der hun også hadde utviklet et kart over permafrost. Dr graden vakte oppmerksomhet og resulterte i en rekke oppslag i norsk media, nettsteder og i radio. 

Gneis i granitt. Foto: Henrik H. Svensen
Publisert 8. aug. 2016 09:54

Da den siste istiden slapp taket over Norge etterlot den seg morener, sand, rullestein og våre fine svaberg. Forsker Henrik H Svensen, Institutt for geofag og CEED skriver i spalten Forskningsfronten i Morgenbladet den 29. juli om ny istidforskning. 

Torbjørn Ims Østby. Foto: Privat
Publisert 28. juni 2016 18:18

I midten av juni forsvarte stipendiat Torbjørn Ims Østby si doktoravhandling om korleis klimaendringane påvirkar isbreane på Svalbard. Han har studert korleis isbreane på Svalbard har minka i takt med varmare klima. Longyearbyen er den plassen i Europa der temperaturen har auka mest dei siste 40 åra ifølge målinger. Avisa Varingen hadde ein fin liten artikkel om disputasen den 27.6.16.

Trond H. Torsvik. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO
Publisert 21. juni 2016 15:12
Forskere innen realfag og teknologi fikk tre av fire av UiOs fremste utmerkelser for 2016. En av dem var vår egen professor Trond H. Torsvik.
Petroleumsraffineri, detalj fra et anlegg. Illustrasjonsfoto. colourbox.com
Publisert 21. juni 2016 11:22

I en kronikk i Aftenposten skriver seks professorer fra Universitetet i Oslo, om status i global oppvarming, nødvendighet av et krafttak for klima, og om Norge bør innføre et liknende krafttak for å få en ambisiøs norsk klimapolitikk slik som røykeloven. Denne ble oppfattet som ambisiøs da daværende helseminister Dagfinn Høybråthen fikk gjennom røykeloven. Fra Institutt for geofag er Lene M Tallaksen og Frode Stordal med på kronikken.

En ny geologiske tidsepoke? Stratigrafene diskuterer dette spørsmålet nå. Illustrasjonsfoto: CEED
Publisert 8. juni 2016 14:16

Mennesker påvirker Jorden på en helt annen måte enn før. Vi bruker ressurser, vi dyrker jorden, vi forurenser og endrer på landskapet. Er menneskene blitt en naturkraft som endrer Jorden, spør geolog Henrik H. Svensen, biolog Dag Hessen og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen i en artikkel i Aftenposten Viten. 

Beitedyr, her geiter og sauer kan halda vegetasjonen nede i den norske fjellheimen, og samstundes bidra til redusert oppvarming. Illustrasjonsfoto: colourbox.no
Publisert 9. mai 2016 15:23

Stipendiat Johanne H. Rydsaa ved Institutt for geofag har leia ein studie der dei har sett på effekt av gjengroing av den norske fjellheimen. Meir vegetasjon i fjellheimen bidrar til eit mildare klima og global oppvarming, men beitedyra kan halda gjengroinga i sjakk. Les meir om dette i Nationen.

Knut Bjørlykke. Foto: Ronny Setså
Publisert 9. mai 2016 15:20

De fleste geologistudenter skal ikke bli forskere, og ikke alle skal jobbe innen petroleumsbransjen, skriver professor emeritus Knut Bjørlykke, Institutt for geofag i et blogginnlegg på nyhetsportalen geoforskning.no den 15.04.16.

Himalaya: Markus Engelhardt og forskarteamet driv prøvetagning under feltarbeidet på Chhota Shigri isbreen, Western Himalaya, India, i oktober 2015. Foto: privat
Publisert 1. apr. 2016 09:42

Det amerikanske magasinet The New Yorker har nyleg fulgt eit forskarteam som samla inn data på isbreen Chhota Shigri Glacier i India. I reportasjen følgjer dei ma postdoc ved Institutt for geofag, Markus Engelhardt i hans arbeid med å innhenta data om temperatur, solstråling, og lufttrykk frå ein målestasjon som vart satt opp på isbreen fire månedar før. Målet er å finne ut om og kor fort isbreen smeltar.

Myrlandskap utgjør omlag 9 % av Norges areal, her representert med et myrlandskap på Blefjell. Foto: Bernt Rostad (Flickr, CC BY 2.0)
Publisert 1. apr. 2016 09:41

Alle som er glad i å ferdes i norsk natur vet at de ofte kan støte på myrlendt terreng. Inntil nå har det vært stor usikkerhet om hvor stort areal denne landskapstypen utgjør, men en kartlegging i 2015 (NIBIO) viser at det er et betydelig areal. LATICE forskere m.fl. har en kronikk i Nationen (19.03.16) om utbredelse og betydningen myra har som ressurs, og for eksempel som karbonlager. 

Illustrasjon: Colourbox.no
Publisert 11. mars 2016 16:36

Fredag 11. mars 2016 er det nøyaktig 5 år siden det store jordskjelvet utenfor kysten av Japan i 2011.  I spalten "Forskningsfronten" i Morgenbladet skriver Henrik H. Svensen (CEED og Institutt for geofag) om trippelkatastrofen som tok livet av 19 000 mennesker, og der opprydningsarbeidet etter tsunamien og sikringen av et atomkraftverk fortsatt pågår.

FEMTI METER HØG: Dei fleste breane i  verda er klassiske kalvebrear, slik som Lilliehöökbreen heilt nord på Svalbard. Fronten på denne breen er to kilometer brei og nesten femti meter høg. Kvar gang den kalvar, høyres enorme drønn over heile fjorden. No har forskarar undersøkt ein type breer som oppfører seg på ein heilt annan måte. Foto: Yngve Vogt
Publisert 16. feb. 2016 11:49

Isbreane på Svalbard oppfører seg forskjellig frå andre typar isbrear. Dei avanserer i nokre år, trekkjer seg så raskt tilbake - vert sovende i femti til hundre år - før dei igjen byrjar å avansere. Professor Jon Ove Hagen ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo vart nyleg intervjua i Apollon om Svalbards pulserande isbreer. Dei pulserande isbreane har sidan då fått stor oppmerksomhet i internasjonale medier.

Ein av sakene som vart mykje lest er Kjetil Indreværs artikkel om Tektonikk - sakte-tv i sakte film. Denne gjekk av med sigeren i Formidlingskonferansen 2015, geoforskning.no. Den 18. juni var den også å finne i Aftenposten på nett og i papirutgava. Illustrasjon: Kjetil Indrevær, UiO
Publisert 27. jan. 2016 19:47

Redaksjonen bak nettportalen geoforskning.no oppsummerer fjorårets ti mest leste saker på geoforskning.no. Forskarar frå Institutt for geofag, Universitetet i Oslo er med i fleire av artiklane.

Sjå sakene på nett i artikkelen: Mest lest i 2015.

Gardemoen: Satellittbilde av en flyplass.   Satellitten skanner ulike farger etter hverandre, rad for rad. Dette medfører at flyet til høyre som beveger seg en gjengitt i flere farger. FOTO: Sentinel-2A, Copernicus, ESA/Andreas Kääb, Universitetet i Oslo
Publisert 27. jan. 2016 16:11

Jordobservasjonsprogrammet Copernicus er et stort Europeisk satellittbasert program for miljøovervåking og samfunnssikkerhet. Satelittene i dette programmet og flere andre satellitter overvåker landet vårt, og gir forskere en mengde data i form av bilder. Men hva "ser" satellittene fra sin bane langt der oppe? Les denne artikkelen fra forskningsnettstedet forskning.no med bilder og grafikk tilrettelagt av Andreas Max Kääb, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo - UiO.