Isbreer er i konstant bevegelse fremover, men noen av dem har veldig raske bevegelser fremover - en såkalt surge - og mister mye av ismassen foran. Forskere prøver å forstå fysikken og ismassetapet i disse bevegelsene. Fire av Universitetet i Oslos eksperter på glasiologi og remote sensing ved Institutt for geofag er nå intervjuet i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Science om isbreer og surging hendelser.
2017
Breene som vi i Norge har så mange av, står i fare for å minke drastisk og kanskje forsvinne på grunn av et varmere klima. Spesielt utsatt er breene i Nord-Norge og de minste breene. Intervju med Solveig Havstad Winsvold i mellom annet Morgenbladet i spalten 'Doktoren svarer' i juni.
"Skrik", Edvard Munchs maleri, viser en blodrød himmel over Oslofjorden. "Plutselig ble himmelen rød som blod" - Munch beskriver hendelsen som skremmende. Var det forurensningspartikler fra et vulkanutbrudd som forårsaket denne røde himmelen? Tre norske meteorologer fremmer en ny hypotese: var det perlemoreskyer Munch så og malt i 1892.? Artikkelen i tidsskriftet Weather har fått stor mediaoppmerksomhet.
Nå i april er dagene lengre på Svalbard, og det er tid for en ny feltsesong for glasiologer. Norsk Polarinstitutt startet å måle massebalansen på utvalgte isbreer i Ny-Ålesund i 1967, det blir 50 år med målinger! En viktig motivasjon for å måle breenes massebalanse er å beregne hvor mye Svalbards isbreer bidrar til havnivåstigning. Les artikkel i Svalbardposten av prof. Jon Ove Hagen m.fl.
Viten artikkel nylig fra stipendiat i meteorologi Hans Brenna, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo - UiO om klimamodeller og deres begrensninger. Hva innebærer det at det har vært avvik mellom observasjoner og klimamodellene? Les mer om dette i artikkelen den 22. februar i Aftenposten Viten.
The new article from Trond H. Torsvik et al about Mauritia - the lost continent in the Indean Ocean gets a lot of attention from the press worldwide. Latest is an article in the German weekly news magazine Der Spiegel, one of Europe's largest publications of its kind. Very lates in the CNN.
Ein varm haust i 2016 førte til fleire ras fleire frå fleire fjellsider på Svabard. Det var mykje regn på hausten, og dette fekk skylda for rasa. Men ein del av forklaringa er og at det har blitt lågare permafrost i bakken og i fjellsidene. Les meir om dette i ein artikkel i Apollon med professor ved Institutt for geofag, Ole Humlum.
Forskere fra Institutt for geofag; Abay, Karlsen, Lerch, Backer-Owe m.fl har undersøkt migrasjon av petroleum fra kilde- til porøse bergarter på Svalbard. Ved hjelp av geokjemiske analyser gir den nye studien ny kunnskap om petroleumssystemer. Artikkel i Journal of Petroleum Geology, og omtalt på geoforskning.no.
Klimadebatt: Innlegg skrive av fire professorar ved Institutt for geofag (Tallaksen/Lacasce/Stordal/Etzelmüller) om nødvendigheita av å forstå klimaet ut ifrå forskningsbasert kunnskap, feks prosessar som styrer klimaet, både naturlege og menneskeskapte faktorar. På trykk i Aftenposten måndag 16. januar.
Redaksjonen bak nettportalen geoforskning.no oppsummerer fjorårets ti mest leste saker på geoforskning.no. Forskarar frå Institutt for geofag, Universitetet i Oslo er med i to av dei ti artiklane.
Sjå sakene på nett i artikkelen: Mest lest i 2016.