2020

Hva kan bli den neste store krisen? Illustrasjon: Alexander Slotten/NRK
Publisert 2. juli 2020 13:00

Våren 2020 har vært preget av covid-19 pandemien, nedstengning av mange samfunnsfunksjoner og sosial distansering her i Norge, og i resten av verden. I januar var det nesten ingen som visste at vi skulle bli så hardt rammet av viruspandemi. Har vi grunn til å frykte en ny krise? Olivier Galland er en av tre som svarer i denne NRK-artikkelen 30 juni. 

Stillehavet slik det blir sett fra Den internasjonale romstasjonen/ISS. Foto: NASA/ESA
Publisert 2. juni 2020 16:12

– Jo eldre havbunnen er, desto dypere er havene. Et forskerteam fra Institutt for geofag og CEED har utviklet en algoritme og grid for å generere alder på havbunnen utfrå bevegelser av jordplatene (platetektonikk). Havbunnens alder er viktig ma for å forstå havdybde, men også varmetap fra jordens indre og havnivået. Les intervjuet med Krister Karlsen på forskning.no.

Forurensning over en storby. Foto: Thijs Stoop/Unsplash
Publisert 12. mai 2020 13:54

Koronakrisen har vist hvor raskt vi mennesker kan reagere på trusler. I sin kronikk etterlyser UiO-forskerne Bryn/Hessen/Stordal nå en snuoperasjon for den negative spiralen for klima og naturen. Les kronikken på trykk i Klassekampen, 11. mai. 

Aerosoler og skyer har en nedkjølende effekt på atmosfæren. Foto: GK/UiO
Publisert 12. mai 2020 12:23

Renere luft kan forsterke global oppvarming.  Et stikkord er aerosoler (små partikler) i atmosfæren som bidrar til å reflektere solstråler og dermed har en nedkjølende effekt. Professor Trude Storelvmo, Institutt for geofag er intervjuet av NRK om dette og mer i denne artikkelen.

Bildet viser Gunnuhver, et område med stor geotermisk aktivitet på halvøya Reykjanes. Islands flyplass Keflavik ligger på halvøya, og Islands hovedstaden Reykjavik ligger også like ved. Foto: Olivier Galland
Publisert 28. apr. 2020 14:02

Siden januar i år har det vært registrert økt vulkansk aktivitet ved Grindavik på halvøya Reykjanes, sør på Island. Det er målt flere jordskjelv og bakken har hevet seg. Det er liv i vulkanen Þorbjörn. Olivier Galland, ekspert på vulkaner, stiller spørsmål om vi er beredt på et utbrudd i sin Viten-artikkel. 

Mindre trafikk i luft og på veiene gir mindre forurensning til atmosfæren. Illustrasjon: colourbox.com
Publisert 28. apr. 2020 12:43

Covid-19 pandemi nedstengningen gir forskerne et vindu til å studere hvordan forurensning påvirker klimaet. En av forskerne er Trude Storelvmo, professor i meteorologi ved Institutt for geofag. Storelvmo har over flere år forsket på hvordan aerosoler og skyer påvirker klimaet. Les intervju i Scientific American

Fenrisulven sluker sola i denne tegningen av den norske maleren Louis Moe, Illustrasjon; Louis Moe
Published Feb. 12, 2020 11:26 AM

Ifølge norrøn mytologi skulle fimbulvinteren bli etterfulgt av ragnarok.  Klimaforskerne har nå påvist en kuldeperiode i jernalderen, trolig på grunn av to store vulkanutslipp i 536 og 540. Forskerne tilknyttet Vikings-prosjektet/UiO ser nå etter samenhenger, og hvordan kuldeperioden påvirket befolkningen i Skandinavia. Les mer i UiOs Apollon.

På Island finner vi vulkanen Katla som kan ha innvirkning på Norge ved utbrudd. Den ligger 1512 moh og 300–400 meter under den 595 km² store isbreen Mýrdalsjökull. Katla krateret har en diameter på 10 km. Foto: Chris 73/CC BY-SA 3.0
Publisert 14. jan. 2020 14:07

Med utgangspunkt i det pågående utbruddet til vulkanen Taal på Filippinene er vulkanekspert Olivier Galland intervjuet i P2/NRK om farlige vulkaner i verden.  Hør radiointervjuet i Studio2, 13. januar 2020 om Taal-utbruddet, og om tre potensielt farlige vulkaner som ligger nær Norge. 

Treringer i eldgammel trestamme fra Raknehaugen, en gravhaug på Jessheim som er nesten 1500 år gammel. Foto: Joshua Neilson Bostic/UiO
Publisert 3. jan. 2020 14:54

Historiske kilder beskriver kulde og tåke over Europa, Midt-Østen, deler av Asia. De norrøne sagaene forteller om Fimbulvinteren og at Fenrisulven hadde slukt sola. Hva skjedde året 536? Det tverrfaglige UiO-forskerteamet i VIKINGS vil finne ut om det kjølige klimaet gav uro, folkevandring og vikingtokt. Årringer i gamle trestammer gir verdifull informasjon. Les artikkelen i A-magasinet.