H.M. Kongens gullmedalje til PhD fra IBV

Jo Skeie Hermansen tildeles prestisjetung utmerkelse for sin doktoravhandling ved IBV/CEES.

Jo Skeie Hermansen blir tildelt Hans Majestet Kongens gullmedalje for doktorgradsavhandlingen om artsdannelse ved hybridisering.

Det er vedtatt at H.M. Kongens gullmedalje for 2015 vil tildeles Jo Skeie Hermansen for hans doktoravhandling ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo.

Hermansen forsvarte i februar sin avhandling:'A fruitful affair: speciation by hybridization in Passer sparrows'. Avhandlingen og prøveforelesningen (tittel: the role of hybridization in evolution) fikk svært god omtale av bedømmelseskomiteen.

Fremragende, yngre forskere

H.M. Kongens gullmedalje tildeles fremragende, yngre forskere for vitenskapelig arbeid bedømt ved Universitetet i Oslo. Overrekkelsen av gullmedaljen vil skje i forbindelse med årsfesten til Universitetet i Oslo 2. september.

Hermansens veileder, professor Glenn-Peter Sætre, sier at Hermansen har potensial til å drive forskning på et internasjonal toppnivå. Han trekker også frem Hermansens evne til å se sine egne bidrag i en historisk kontekst, og evne til å formidle faget.

Tidligere vinnere

Dette er den femte gullmedaljen tildelt for avhandlinger ved instituttet. Tidligere vinnere er:

  • Trude Vrålstad - 2002(nå ved IBV/MERG)
  • Eli Knispel Rueness - 2004 (IBV/CEES)
  • Anne Maria Eikeset - 2011(IBV/CEES)
  • Kjetil L. Voje - 2013 (IBV/CEES)

En fullstendig oversikt over vinnere for i år og tidligere år finnes her.

Pressemelding skrevet om avhandlingen

Med sitt doktorarbeid har Jo Skeie Hermansen kastet nytt lys over artenes opprinnelse – et av biologiens fundamentale problemer. Hermansen og hans medarbeidere har vist at verdens mest utbredte fugleart, den allestedsnærværende gråspurven, er en sentral aktør i en lite forstått, men potensielt avgjørende prosess for dannelsen av biologisk mangfold – hybrid artsdannelse.

Når ulike arter parer med hverandre resulterer dette vanligvis i sterilt eller lite levedyktig avkom. Muldyret er et velkjent eksempel hvor gener fra hest og esel ikke er i stand til å lage levedyktig avkom sammen – genene er inkompatible. Hermansen og medarbeidere har på tross av dette vist at gråspurven har paret seg med sin evolusjonære slektning middelhavsspurven, og at dette har resultert i en tredje, distinkt art – romerspurven – som fenotypisk og genetisk er en blanding av sine to foreldrearter. Hermansen og hans medarbeidere har videre vist hvordan romerspurven kan sameksistere med foreldreartene og samtidig forbli distinkt, det vil si hvordan forplantningsbarrierer har oppstått mellom hybridarten og dens foreldre.

Løsningen naturen har kommet opp med er sortering av foreldreartenes allerede eksisterende genetiske inkompatibiliteter. Kort sagt har enkelte av inkompatibilitetene blitt sortert i hybridgenomet på en slik måte at de har endt opp som barrierer mot gråspurv mens andre har endt opp som barrierer mot middelhavsspurv. Hermansen og hans medarbeidere har dermed bidratt til å løse paradokset ved hybrid artsdannelse – at genflyt må foregå mellom foreldreartene for at hybrider skal kunne dannes, men at barrierer også må oppstå for at hybridformen skal kunne forbli adskilt fra sine foreldrearter over tid.

Hybridisering er ingen kuriositet i naturen, men en utbredt prosess som tiltrekker seg mye interesse blant biologer. Ved hjelp av ny sekvenseringsteknologi oppdager man at stadig flere seksuelt reproduserende arter hybridiserer, og at genflyt er mye vanligere i naturen enn man trodde bare for få år siden. Selv vår egen art har vist seg å ha en kompleks evolusjonær historie med flere tilfeller av hybridisering med tidlige menneskeformer, inkludert Neandertalerne hvis genetiske material enkelte av oss fremdeles er bærere av. Arbeidet til Hermansen og hans medarbeidere har derfor generelle og vidtrekkende implikasjoner for vår forståelse av det biologiske mangfoldets tilblivelse – et definerende kjennetegn ved livet på jorda.

Hermansens arbeid har fått bred dekning i internasjonal og nasjonal presse, inkludert Science, BBC, NPR og NRK – både i tekst, på radio og på tv.

Publisert 25. juni 2015 13:09 - Sist endret 30. okt. 2015 10:35