Fjorårets mest populære forskningsartikkel

Den mest populære artikkelen fra Universitetet i Oslo i 2015 ble skrevet av forskere ved CEES. Temaet var Svartedauden.

Illustrasjonsfoto: Døden

Foto: Colourbox

Climate-driven introduction of the Black Death and successive plague reintroductions into Europe” ble den artikkelen fra Universitetet i Oslo som fikk  mest oppmerksomhet i året som gikk. Selv om Svartedauden ikke utgjør noen trussel i Norge lenger, har temaet vakt interesse. Ifølge Nature index har denne artikkelen høyest ”altmetric score” av artikler listet i Nature Index fra Universitetet i Oslo i fjor.

Nature Index

Indeksen viser hvilke artikler som får en viss omtale utenfor selve forskningsmiljøet. Slikt er vanskelig å måle, men ved å vekte omtale i blogger, sosiale medier og tradisjonelle medier, kan man si noe om hvor populær artikkelen er. Ofte vil mengden omtale påvirke hvor mye forskningen leses og dermed også hva forskningen får å si for samfunnet. Det bør ikke komme som noen overraskelse at forskning som ikke leses – av noen – ikke har noen innflytelse på samfunnet, selv om forskningen i seg selv kan godt gjennomført. Når forskningen når ut til mange er sjansen stor for at artikkelen blir sitert flere ganger. 

Omtalen har positiv effekt

Boris Schmid, hovedforfatter bak artikkelen, sier selv at den altmetriske scoren i seg selv ikke betyr så mye for forskningen, men at den gjenspeiler hvor mye oppmerksomhet forskningen har fått: 

 

Omtalen vi har fått av artikkelen later til å ha gjort flere forskere, som ellers ikke ville ha hørt om forskningen vår på et så tidlig tidspunkt, oppmerksomme på arbeidet vårt. Dette ser ut til å ha fått fart på antall vitenskapelige siteringer artikkelen får. Hvis jeg ser på typen siteringer nå, kan de sorteres i to kategorier: Folk som tester resultatene våre ved hjelp av Ancient DNA Analysis (som er det beste jeg kunne håpe på – for teorier må testes! Enn så lenge har resultatene litt få data så de kan tolkes i begge retninger, men mer data er på vei). Jeg tror at den utadvendte profilen vår artikkel har hatt har bidratt til å lede andres forskning mot vår hypotese. 

Omtalen vi har fått av artikkelen later til å ha gjort flere forskere, som ellers ikke ville ha hørt om forskningen vår på et så tidlig tidspunkt, oppmerksomme på arbeidet vårt. Dette ser ut til å ha fått fart på antall vitenskapelige siteringer artikkelen får.

Den andre kategorien av siteringer er folk som refererer til artikkelen i introduksjonen eller diskusjonen sin, men som trolig ikke ville ha gjort det hvis de ikke hadde vært oppmerksomme på artikkelen som et resultat av pressedekningen. En tredje kategori er siteringer i artikler som fremdeles er i publiseringsprosessen, eller som ikke teller direkte mot siteringer som den høye pressedekningen kan ta æren for, som er å gjøre forfattere og dokumenter skapere (historikere, økonomier, Reuters, Discovery magazine) oppmerksomme på artikkelen  - vi har vært i kontakt med flere det siste året. 

Forskning i sosiale medier

Med dette i bakhodet kan det være verdt å merke seg at man som forsker kan påvirke den altmetriske scoren ganske mye ved å tvittre, blogge eller simpelthen linke til artikkelen på Facebook. Slike tiltak vil påvirke scoren, og på sikt kanskje også gjøre at du blir mer sitert av andre forskere og av tradisjonelle medier. Utover dette er ikke den altmetriske scoren et mål i seg selv. Scoren sier ikke noe om forskningen, den gir kun et bilde av hvor mye omtale artikkelen har fått. 

 

Artikkelen kom ut 28. Januar i 2015 i PNAS, og har per i dag en altmetrisk score på 648. For å oppnå denne scoren har artikkelen blant annet blitt nevnt i 14 blogger, 48 nyhetssaker, og 168 tweets for å nevne noe. 

 

Prøvde dere bevisst å påvirke den altmetriske scoren? 

Nei, selv om jeg var klar over at denne indeksen eksisterte. Jeg tror ikke det er så mye å vinne på å få en høy altmetrisk score . Denne scoren alene er ikke nok til å få folk til å lese forskningen din. Det vi la vekt på ( i tillegg til godt forskningsarbeid) var pressemeldinger. Vi skrev totalt fire pressemeldinger i forkant av publikasjonen: En for PNAS, en for UiO, en for en vitenskapsblog (The Conversation), og en for WSL (Et institutt i Sveits som vi samarbeidet med). En av disse ser ut til å ha fanget oppmerksomheten til BBC, og de intervjuet Nils Chr. Stenseth i seks forskjellige sammenhenger (tre i et studio i Brussels der han tilfeldigvis var da artikkelen ble publisert og tre over telefon). Etter det ble artikkelen raskt referert til fra både seriøse og mindre seriøse nyhetsaktører, og vi var travelt opptatt med å svare på spørsmål fra hele verden de neste fire dagene. Vi er nok temmelig sikre på at det var disse intervjuene som virkelig gjorde utslaget – og at vi fulgte opp denne interessen videre. 

Les forskningsartikkelen som ble publisert i PNAS: Climate-driven introduction of the Black Death and successive plague reintroductions into Europe

 

 

 

Av Elina Melteig
Publisert 4. apr. 2016 18:44 - Sist endret 5. mars 2020 13:04