Hvorfor velge å studere biovitenskap? 

Er det fascinasjonen for naturen? Interesse for trening, eller kanskje drømmen om å finne en ny art? Mange av våre studenter blogger, og her er noen utdrag om hva som motiverte dem til å velge biovitenskap.

Fra velgriktig.no

Noen ganger stopper jeg opp og spør meg selv: Hva er det egentlig jeg studerer?

Jeg spurte meg selv det den gangen jeg bedøvet fluer. Og den gangen jeg hentet jordbæryoghurt i en skranke utenfor analyselaben på Kjemisk institutt. For ikke å snakke om den gangen hele laben stinket fordi vi isolerte DNA fra fiskesperm.

I forrige uke hadde jeg et nytt slikt øyeblikk. Jeg satt i et alminnelig seminarrom på Blindern sammen med et titalls andre masterstudenter og hadde forelesning. Under overskriften «Males arise spontaenously (and in response to stress)» står en forsker og forklarer, saklig og presist, hvordan rundormer har sex. Med en tilhørende film fra mikroskopet som illustrerer det hele.

Det er nemlig endel likhetstrekk mellom forskere og kunstnere. Begge har fantasi og en trang til å eksperimentere.

Mange tenker at kreativiteten er forbeholdt kunst. I bloggen curious presenteres en kunstners perspektiver på biovitenskapen:

Det er nemlig endel likhetstrekk mellom forskere og kunstnere. Begge har fantasi og en trang til å eksperimentere. De blir ikke belønnet for å etterlikne, men for å se ting fra nye synsvinkler. De deler en undring over virkeligheten og et behov for å avdekke noe sant.

I ungdomstiden slukte jeg alternativ litteratur i et forsøk på å finne forklaringer på store spørsmål. Men da vi hadde om evolusjonslæren i naturfagstimene, og jeg skjønte at det ikke bare var en teori, var det en skjellsettende opplevelse. Det var fantastisk at det fantes metoder for å finne ut noe om virkeligheten som var bedre enn ren spekulasjon.

Som trener, kroppsbygger og styrkeløfter faller det nærmest naturlig at muskelfysiologi ligger mitt hjerte kjært.

Trening er både en glede og en kilde til god helse. Jacob kombinerer dette med interessen for medisin og muskelfysiologi i bloggen jakobsdahl

Jeg heter Jakob og er lidenskapelig opptatt av molekylbiologi og medisin. Som trener, kroppsbygger og styrkeløfter faller det nærmest naturlig at muskelfysiologi ligger mitt hjerte kjært.

Alle kan trene selv om en ikke nødvendigvis kaller det trening. Jeg har lagt merke til en morsom ting med muskler. Barn blir ofte særlig fascinert av dem. Derfor er det ofte lett å involvere barna i trening slik at de også er i fysisk aktivitet, uten at de egentlig er klar over at de trener. For dem blir treningen ofte bare lek og moro, ikke trening som vi voksne ser det.

Ja, og så er jeg biofil. Det vil si, jeg har en forkjærlighet for det levende.

Forundring og nysgjerrighet er viktige egenskaper hos en forsker - samt en liten dæsj kjærlighet for faget slik som i bloggen jordboeren

En biofil ut av skapet

Jeg heter Luka og har en mastergrad i biologi innenfor økologi og evolusjon. På denne bloggen vil jeg dele tekster om fantastisk biologi jeg tror andre vil ha interesse av. Mest av alt fascineres jeg av plantene, og håper på å kunne komme med noen kule historier om dem du ikke har hørt fra før. Denne bloggen er opprettet som en del av et emne kalt vitenskapelig formidling (MNKOM4000) ved universitetet i Oslo. Min formidlingsfilosofi er at leseren burde sitte igjen med et ønske om å lese mer, ikke mindre. En ambisiøs balansekunst for en amatør.

Ja, og så er jeg biofil. Det vil si, jeg har en forkjærlighet for det levende. Heldigvis for meg lever jeg i dag og ikke om 200 år. For hvis det virkelig er slik at vi er på randen av den sjette masseutryddelsen av arter, da er jeg takknemlig for at jeg får leve på jorden samtidig som utrydningstruet isbjørn, tunfisk og neshorn. Biofilien min kommer til uttrykk som en evig avstandsforelskelse. Som liten sov jeg med soveromsdøra på gløtt for å høre lydene av mamma i stua. På samme måte trygges jeg av at andre livsformer lever et eller annet sted på jorda samtidig som meg. Jeg liker å kunne høre om isbjørnen på radio. Jeg fascineres av å se den torpedoformete tunfisken på TV. Det gleder meg at jeg kan hviske til et forskrekket tantebarn: Visste du, at neshornet er nesten FEM meter lang og TO meter høy?

For akkurat nå, mens du sitter her og leser denne teksten, skjer det så ufattelig mye molekylærbiologi.

Hva skal man svaret på spørsmålene "Hva skal du bli?" eller "Hva studerer du?". Når svaret inneholder ordet "molekylærbiologi" er det ikke alltid like lett å forstå hva det dreier seg om. Her er et utdrag fra molekylaerbloggen: 

Molekylenes makt

“Eeh, okei” er et svar jeg ofte får når jeg forteller folk at jeg studerer molekylærbiologi. Forståelig nok, for jeg visste jo egentlig ikke hva det var selv før jeg faktisk begynte å studere det. Så hva er egentlig molekylærbiologi, og hvorfor studerer jeg det?

...

For akkurat nå, mens du sitter her og leser denne teksten, skjer det så ufattelig mye molekylærbiologi. Lyset som treffer skjermen reflekteres til øynene dine. I øynene dine har du spesialiserte celler som tar i mot de ulike bølgelengdene og oversetter dem til nervesignaler som sendes videre i et utrolig nettverk av nerver inne i hjernen din. Hjernen, som til slutt setter alt sammen til et forståelig bilde, gjenkjenner bokstaver og tekst. Millioner av muskelceller jobber sammen for å holde kroppen din i den stillingen du står, sitter eller ligger i akkurat nå. Tusenvis av kjemiske prosesser sørger for at næringsstoffer fra ditt forrige måltid tas opp og brytes ned til nyttige byggesteiner for cellene i kroppen din.

Vi prøver å lage et system av det kaotiske, det alle andre har godtatt at er kaotisk.

Et utdrag fra bloggen biologicgal

Jeg begynte å studere biologi fordi naturen alltid har interessert meg. Der andre så et ekkelt dyr så jeg pels, ben, ansikt; liv. Der andre så nok en kjedelig gressliknende plante så jeg formen på stengelen, fargen, innholdet; art.

Jeg er spesielt tiltrukket av det som er litt ekkelt, som parasitter og skadedyr, men det jeg liker best å jobbe med er planteplankton: alger som flyter rundt i vannet. I tillegg liker jeg å sette ting i system, og det er jo det mye av biologien handler om. Vi prøver å lage et system av det kaotiske, det alle andre har godtatt at er kaotisk.

 

jeg skal prøve å finne sammenheng mellom genetiskvariasjon og en helt spesiell modell for psykisk dysfunksjon i hjernen på mus

Bli kjent med en av våre masterstudenter på singebrigstsen

Tanken bak

Hei, Mitt navn er Stian. Jeg studerer molekylærbiologi ved universitetet i Oslo i håp om å lære en hel masse fete ting. Men også kanskje finne ut noe helt nytt! Jeg er ikke enig i at «Men jeg har jo et lite håp om at jeg også kanskje finne ut noe helt nytt.» er bedre måte å si det på. 

Jeg har akkurat startet på en en mastergrad, der jeg skal prøve å finne sammenheng mellom genetiskvariasjon og en helt spesiell modell for psykisk dysfunksjon i hjernen på mus. Vi håper på å kunne dra linjer fra slike funn i modellen, til mentale lidelser i mennesker.

hvorfor har jeg valgt å gå for ett realfag når jeg kunne hivd meg på noe som historie eller film? Svaret er enkelt. Jeg vil vite hvordan verden fungerer!

Fra bloggen eventyrligviten:

Som sagt studerer jeg biologi, men hvorfor har jeg valgt å gå for ett realfag når jeg kunne hivd meg på noe som historie eller film? Svaret er enkelt. Jeg vil vite hvordan verden fungerer! Hvordan blir maten i magen din til energi du kan bruke til å bevege deg, hvordan gjør gjær sukker til alkohol, hvordan ble universet til, hvorfor skummer tannpastaen din og hvordan fungerer egentlig en iPhone? Alt fra de enkleste til de dypeste spørsmålene der ute kan som regel besvares om man bruker vitenskapen!

 

Trening i skjønn kombinasjon med biologi og arbeidsfysiologi på hauktherunner

For hva gjør jeg egentlig på en blogg? Jeg slår nok ikke noen som et typisk bloggmenneske. Jeg heter Hauk, er 21 år, og bosatt i Oslo der jeg akkurat nå sitter i en liten leilighet i Sogn Studentby. Leiligheten er min egen (jeg liker å kalle den det selv om jeg strengt tatt leier den), og den har eget kjøkken og bad. Det er deilig å ha både kjøkken og bad for seg selv, spesielt fordi halve leiligheten min til enhver tid er fylt opp av brukt treningstøy som ingen andre enn meg fortjener og omgås med. Til tider er det mer enn ett par våte, illeluktende sko i gangen for å si det sånn. Jeg studerer biologi på Universitet i Oslo og tar også et emne i arbeidsfysiologi på Norges Idrettshøyskol, men det jeg virkelig driver med, er å trene. Jeg satser hardt (og tidvis litt brutalt) på å bli en djevelsk god 800m-løper i friidrett, og bruker det meste av tiden på å utvikle meg på det feltet.

 

Siste innspurt i mastergraden på cellularbiology: 

Hei! Jeg heter Agnese og jeg studerer molekylærbiologi på universitetet i Oslo. I år fyller jeg 24 år og skal bli ferdig utdannet molekylærbiolog. Det syns jeg er både skremmende og ganske kult.

Dette semesteret vil bli svært innholdsrikt både når det gjelder valg av master-oppgave og emner som oppsummer alt jeg har lært de siste årene her på universitetet. Samtidig er målet mitt å bli bedre på å formidle – det er en evne som man må utvikle og vil være enormt viktig når jeg selv har mine egne forskningsprosjekter senere. Til dette får jeg hjelp av herlige mennesker fra MNKOM som er et emne i formidling og vitenskapsjournalistikk på UiO.

 

Publisert 23. feb. 2016 11:29 - Sist endret 31. juli 2019 18:23