Nils Chr. Stenseth blir medlem av The National Academy of Sciences

Nils Chr. Stenseth har tiltrådt som medlem i The National Academy of Sciences (NAS). Få nordmenn er blitt valgt inn i denne vitenskapelige eliten, som inkluderer om lag 200 Nobelprisvinnere.

Nils Christian Stenseth

Foto: Eva Simensen

Den 28. april 2015 ble Nils Chr. Stenseth valgt inn i dette prestisjefylte miljøet som ”Foreign Associate”, og han tiltrådte nå, 30. april 2016, som medlem ved en seremoni i Akademiet i Washington.

Nils Chr. Stenseth er fra før lederen for et senter for fremragende forskning: Senter for økologisk og evolusjonær syntese, CEES, og er professor i økologi og evolusjon ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Kun fem nordmenn er medlemmer av dette vitenskapsakademiet i dag, og to av dem er Nobelprisvinnerne i neruovitenskap, May-Britt og Edvard Moser. Om lag 200 av akademiets medlemmer er Nobelprisvinnere.

Det Amerikanske Vitenskapsakademiet ble opprettet i 1863. Formålet med denne organisasjonen er å være et uavhengig og objektivt rådgivende organ for nasjonen i som er relatert til vitenskap og teknologi.

På NAS sine hjemmesider skriver Nils Chr. Stenseth følgende:
(fritt oversatt)

Mesteparten av arbeidet mitt kan relateres til grunnforskning. Likevel finner jeg stor glede i å jobbe med mer anvendt forskning i tillegg.

 

Mine forskningsinteresser spenner et bredt spektrum innen økologiske og evolusjonære temaer, hvorav de flere har røtter i populasjonsbiologien. Før 1990-tallet var mye av mitt arbeid rent teoretisk. Senere har jeg adoptert den forskningsstrategien at jeg spør tilgjengelige data om hva de underliggende økologiske eller evolusjonære prosessene sannsynligvis må være – innenfor et teoretisk perspektiv. Variasjoner i populasjonstetthet i tid og rom, og de underliggende demografiske prosesser, har vært en av mine hovedinteresser gjennom årene. Et viktig eksempel er den uavhengige relasjonen mellom tetthetsavhengig og tetthetsuavhengige prosesser, hvor økologiske effekter av klima er et viktig eksempel på det sistnevnte.

Mesteparten av arbeidet mitt kan relateres til grunnforskning. Likevel finner jeg stor glede i å jobbe med mer anvendt forskning i tillegg. Jeg har aldri skammet meg over at mitt forskningsarbeid er til praktisk nytte her og nå. Disse anvendte sidene av forskningen har brakt meg til å jobbe med skadedyrkontroll (gnagere i Afrika), innhøsting (marint og terrestrisk), bio-økonomi og epidemiologi (pest).

Jeg er overbevist om at det er nyttig å prøve å forstå hva som har skjedd i fortiden, for å forberede oss på hva som kan skje i framtiden, som for eksempel økologiske og evolusjonære effekter av klimaendringer.

Publisert 2. mai 2016 16:24 - Sist endret 3. mai 2016 10:29