Nobelprisen i kjemi og medisin sett i sammenheng

Det er uvanlig at to Nobelprisene går til forskere og tema, hvor en og samme professor på IBV er ekspert.  Slik er det nemlig i år; professor Inger Sandlie arbeider innen begge områdene for disse to prisene.

Målebeger, illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto: UiO

Hva synes du er spennende med Nobelprisutdelingen i år?

«Jeg synes at Nobelprisene som er gitt i år, i kjemi, medisin og fysiologi, står så nydelig ved siden av hverandre. Det er totalt fem mennesker som får de to prisene. De har noe felles, og det er at alle har arbeidet med fundamentale grunnforskningsproblemstillinger.»

Først kom Nobelprisen i medisin og fysiologi. Tasuku Honjo og James Allison har arbeidet med T-celler og T-cellebiologi. T-celler er hvite blodlegemer og en viktig del av immunsystemet. Immunsystemet har det til felles at det først må aktiveres, og så må det dempes, for at det ikke skal overreagere og kanskje skade vitale celler og vev i kroppen. Det de har arbeidet med er hvordan immunsystemet dempes.

Stor betydning for kreftterapi

Nå viser det seg at de funnene, som er kjempeinteressante fra et grunnforskningsperspektiv, får stor betydning for kreftterapi. Det er mulig å få T-cellene til å gå løs på kreftceller, og ikke bare celler som er infiserte av f.eks. virus, hvis man tar bremsene fra T-cellene.

Allison og Honjo oppdaget disse bremsene, og fant ut hvordan de virker. Da fant de også ut hvordan det er mulig å ta bremsene fra dem, slik at T-cellene går løs på kreftsvulster. T-cellene er fantastisk effektive drepere, og det gjør at vi for første gang kan se for oss at en del pasienter faktisk blir helbredet for kreft. Annen type behandling kan først og fremst være livsforlengende, eller gi mindre smerter og ubehag, men nå er det mulig å se for seg helbredelse av kreft.

Legemidler og antistoffteknologi

Inger Sandlie
Professor Inger Sandlie. Foto: UiO.

- Og så kom Nobelpris nummer to. Mens jeg satt og hørte på, og tenkte igjennom Nobelpris nummer en, så tenkte jeg at det var veldig synd at dette skulle komme, mens antistoff-teknologi ikke skulle få Nobelpris. For det er jo faktisk like viktig, og en forutsetning for, at dette skal fungere.

- Og så gikk det noen dager, og så kom Nobelprisen i antistoffteknologi. Og den var rigget på en fantastisk måte fra komiteen, fordi de har satt sammen elementer som passer veldig godt sammen.

De har satt sammen ny kunnskap om biologien til virus som infiserer tarmbakterier (bakteriofager) og basalvitenskapelige studier (Smith). Ved hjelp av genteknologi viser Winter hvordan det får betydning for utvikling av nye biologiske legemidler, som er proteinfragmenter (peptider) eller antistoffer. Proteinene uttrykkes som del av et av virusets kappeproteiner og uttrykkes på overflaten (display). Millioner av varianter produseres, og så selekteres den beste (dirigert evolusjon). Det som brukes for å ta bremsene av T-celler, er nettopp antistoffer.

Forskergruppen til Inger Sandlie jobber med phage display og bruker det til utvikling av antistoffer og også andre molekyler som er viktige for aktivering av T-celler.  Det siste er utgangspunktet for bioteknologiselskapet Nextera, som er opprettet av Sandlie og hennes medarbeider Geir Åge Løset, som er knyttet til IBV og Kjemisk institutt som førsteamanuensis.

- Både Smith og Winter har fått prisen for gamle bragder. Det er lenge siden de gjorde studiene som de nå har fått Nobelprisen for, men i løpet av de årene som har gått, har vi fått se hvor ekstremt nyttig det er blitt og hvilken betydning det har fått for ny medisin, sier Sandlie.

Er forskningen fortsatt aktuell, selv om det er gamle bragder?

Teknikkene blir bare mer og mer aktuelle, fordi de utvikles hele tiden. Og nå ser vi hvor stor betydning det har fått, fordi vi ser anvendelsen. Det er ingen ting ved dette som er utdatert.

- Det er hyperaktuelt på den måten at vi står overfor enorme utfordringer, og når du leser intervjuer med vinnerne, da er det to ting som er trukket fram.

Prisvinneren i kjemi, Frances Arnold, sier at hun skulle ønske hun kunne lage et enzym som kunne trekke CO2 ut av luften, og omdanne det til organisk materiale. Og så vet vi at antistoffer brukes i større og større grad i terapi for flere og flere sykdomsgrupper, særlig for kroniske betennelsessykdommer og autoimmun sykdom. Sykdommer som rammer særlig kvinner.  

Og så er det immunterapi mot kreft. Å kunne helbrede kreft, det ville være viktig for mange.

- Jeg synes at det er viktige priser. Det som er spesielt stort for meg, er at det er snakk om kompromissløs grunnforskning, som viser seg å få så stor praktisk betydning.

- Du kan jo tenke deg selv: du er interessert i hvordan tarmbakterier blir infisert av virus, som bare infiserer tarmbakterier. Og så spør naboen deg hva du gjør på jobben. Og så svarer du, jeg interesserer meg for virus som bare infiserer tarmbakterier. Og så viser det seg at det nettopp er det som får den store praktiske anvendelsen etter hvert.

- Det var jo ingen som kunne ha bestilt et slikt arbeid, det skjer bare i hodet på forskeren, det er der det vidunderlige skjer, sier Sandlie.

Positivt for grunnforskningen

Man kan jo håpe på at det kommer mere midler til grunnforskning. For oss som er delt fokusert på grunnforskning, og samtidig har et øye for anvendelse, så er dette helt vesentlig.

- Nå har jo jeg fått oppmerksomhet for min gruppes innovasjon, og vi har alltid beundret Greg Winter og hans gruppe for det de har fått til.

Det første antistoffet som de laget for medisinsk bruk (Humira), har nå betydning for behandlingen av leddgikt, psoriasis og irritabel tarmsyndrom. Før kunne du se særlig damer med hender helt forvridde av leddgikt. Den tiden er forbi. Og det er mye på grunn av Humira.

Kvinner og Nobelprisene

Vi står ved et skille, et tidsskille. Det er flere og flere kvinner i forskning, og det kommer etter hvert til å bli helt alminnelig at kvinner får Nobelpriser. For 30 år siden, da Gregory Winter og George Smith var i sving med forskningen sin for alvor, var det ikke så mange kvinner i forskning, men nå er det det.

- Jeg tror det kommer til å bli flere og flere kvinner som får prisen. Allerede til neste år blir det flere, sier Inger Sandlie.

Publisert 5. okt. 2018 14:15 - Sist endret 8. okt. 2018 11:28