Årets Nobelpris i Fysiologi eller Medisin ble delt mellom James E. Rothman, Thomas C. Südhof og Randy W. Schekman for oppdagelsen av det molekylære maskineriet som er involvert i vesikkeltransport i eukaryote celler.
\nI Norge er det flere forskningsgrupper som studerer intracellulær transport i verdensklasse, publiserer i anerkjente tidsskrifter og samarbeider med internasjonale forskere. I Oslo er miljøet stort og ved IBV er det flere grupper som forsker på subcellulære mekanismer på et molekylært nivå:
\nProfessor Kristian Prydz har gjennom en årrekke studert hvordan proteiner glykosyleres og transporteres til celleoverflaten gjennom den sekretoriske vei, med særlig fokus på hvordan dette foregår i polariserte celler. Professor Oddmund Bakke har gjennom mange år studert intracellulær transport av proteiner involvert i immunresponser med særlig fokus på MHC klasse II antigenpresentasjon. Professor Inger Sandlie har med innovative metoder studert struktur og funksjon av de spesifikke gjenkjenningsmolekylene i det adaptive immunsystemet, antistoffene og T celle reseptoren, mens Professor Garreth Griffiths har mer enn 30 års erfaring med ulike former for membrantransport samt cytoskjelettet. Så alt i alt er det stor kunnskap om vesikkeltransport ved IBV. Derfor var det spesielt gøy med årets Nobelpris, som nettopp gikk til dette forskningsfeltet.
\nOg ekstra gøy er det at flere av våre forskere har både møtt og snakket med disse noble herremenn, og i siste utgave av NBS-nytt har Professor Kristian Prydz både beskrevet sitt eget møte med både the Big Jim (James Rothman) og Herr Schekman og gir samtidig et historisk tilbakeblikk på forskningen og fagfeltet som ligger bak årets Nobelpris. NBS nytt byr også på Else Marie Fykse ved FFI sin beskrivelse av hennes Post doc-periode hos Südhof, og Jakko Saraste ved UiB gir en nøye gjennomgang av debatten rundt Golgiapparatet som har pågått i mange år.
\nInnleggene finner du her og er lettfattelige med humoristiske tilslag!
\n\n
GOD LESNING!!
\n ", "introduction": "Alle som driver med forskning går alltid med en drøm om å oppdage noe stort, gjøre gjennombrudd på forskningsfeltet, få anerkjennelse, ære og berømmelse for sin forskning. Ett og annet gjennombrudd kan de fleste oppleve en eller annen gang i karrieren, men det blir ikke Nobelpris sånn uten videre av den grunn. Noen klarer å publisere i sagnomsuste tidsskrifter som Nature og Science, men det er heller ikke for alle. Men ganske mange kan hvert år få en bekreftelse på at forskningsfeltet de jobber i er en Nodelpris verdig. Som i 2011 da Ralph M. Steinman, Jules A. Hoffmann og Bruce A. Beutler fikk prisen for sin banebrytende forskning på medfødt immunitet og en type celler i immunforsvaret vårt som kalles dendrittiske celler. Det året var det spesielt gøy å jobbe med immunologi, og fortelle omgivelsene at «joda, jeg har da både isolert og sett på dendrittiske celler i mikroskop!».
", "picture": "bilder/bilder/nbs-nytt.jpg", "caption": null, "author": "Tone Fredsvik Gregers", "tags": [ "Forskning", "Nobelpris", "cellebiologi", "forskning" ] } }