{ "resourcetype": "structured-article", "properties": { "showAdditionalContent": "true", "hideAdditionalContent": "false", "title": "Små og irriterende men av stor vitenskapelig betydning", "content": "\r\n \n

                                                              \"Drosophila
\n\t              Moden pære er skikkelig snadder.                                                               (Foto: fra Wikipedia)
\n\t              (Foto: Tone Gregers)

\n

Men bananflua, \"fruit fly\" på engelsk, eller kanskje enda flottere Drosophila malanogatster har antagelig gjort mer for vitenskapen enn mange tror. Denne lille rakkeren har gitt oss uendelig mye informasjon innen genetikk, cellebiologi, forsterutvikling, genregulering, immunforsvaret, nevrolologi og adferd, samt sykdommer som kreft og Alzheimer.

\n

Åsmund H. Eikenes, PhD-student ved Institutt for Kreftforskning ved Radiumhopitalet publiserte nylig en artikkel på Aftenposten Viten der han enkelt og lettfattelig forteller om bananfluas betydning som modellorganisme i laboratoriet..

\n

Åsmund er stipendiat i Kaisa Haglunds prosjektgruppe i Harald Stenmark forskingsgruppe, knyttet til Senter for Kreftbiomedisin ved Radiumhospitalet. Han er interessert i hvordan utviklingsbiologi kan bidra til å forstå basalmekanismer i sykdomsutvikling, med fokus på celledeling og kreft. Denne høsten jobber Åsmund ved Universitetet i California, Los Angeles, for å lære seg nye teknikker og å utvide den faglige kompetansen sin. I California lærer han metoder for å studere levende celler med helt spesielle mikroskopiteknikker (live imaging). Laben, han jobber i nå (The Jones lab)har særlig fokus på regulering av stamceller og aldring. 

\n

Les Åsmunds artikkel her

\n ", "introduction": "

Har du noe gang sett de små rødøyde fluene surre rundt frukten din på kjøkkenet i sommerhalvåret? Gjerne over en litt moden banan eller litt fruktsaft etter en lett sammenklemt pære, og irritert deg grenseløst over at de er tilnærmet umulig å knerte? Lynkjappe flyr de rundt frukten og deg og på mystisk vis formerer seg. Hvor kommer de fra, tenker du og sveiver over kjøkkenet med såpe og salmiakk i håp om å bli kvitt de.

", "picture": "bilder/bilder/img_20131205_214542.jpg", "caption": null, "author": "Tone Fredsvik Gregers", "tags": [ "Forskning", "bananfluer", "biologi", "cellebiologi", "forskning", "genetikk" ] } }