Biologiske fagtermer fra A til Å - Side 3

Fascikulært kambium (l. fascis - bunt; cambium - vekstlag) - Den del av kambiet som ligger i ledningssvevet.

Kjemisk metode (SPE - "solid phase extraction") med fast stoff i små plastkolonner for selektiv rensing og oppkonsentrering av stoffer fra biologisk materiale som skal analyseres. Den faste fasen i kolonnene er silisum påhektet sidegrupper som kan polare eller upolare faser, eller virker som ionebyttere.

Fastigiat (l. fastigo - opphøye, heve) - Formet som en søyle.

Feces (l. faeces - avføring) er ufordøyd mat (ekskrementer, slagg) utskilt fra fordøyelseskanalen hos dyr. Bærsj, bæsj, fesces, fekalier.  Innholdet i avføringen er forskjellig hos plantespisere (herbivore), omnivore (altetere) og kjøttspisere (karnivore). Avføringen er mer eller mindre fast avhengig av vanninnholdet. Koprofage (copros - feces, phagein - spise)  dyr spiser avføring.  

Feedback kontroll - Tilbakeregulering.  Tilbakekoblingssløyfe. Kontroll av et spesielt trinn, ofte det første i en flertrinnsprosess, vanligvis i en metabolismevei, hvor ett eller flere produkter i et seinere trinn påvirker og regulerer aktiviteten til et av de tidlige trinnene. Gir opphav til rytmer og sykliske svingninger i metabolismen.

Fellem (gr. phellos - kork) - Korkceller dannet og avsatt utover fra korkkambiet. Cellene dør når de er ferdig utviklet. Ytre laget av korkhud (periderm).

Felloderm (gr. phellos - kork; derma - hud) - Indre laget av peridermen. Korkceller avsatt innover fra korkkambiet (fellogen). Fellem er celler som avsatt utover fra korkkambiet.

Fellogen (gr. phellos - kork; genes - skape, øke )- Korkkambium. som gir sekundært hudvev (periderm).

Feltkapasitet - Når jorda er mettet med vann etter nedbør vil vann dreneres fritt ut av de store porene pga. gravitasjonskreftene. Det vannet som blir igjen holdes tilbake av kapillare porer i jorda, og ved dette punktet sies vannet i jorda å være ved feltkapasitet ca. - 0.03 MPa, men ofte ser man grenseverdien for feltkapasitet er angitt som -0.015 MPa, og permanent visningspunkt ved -1.5 MPa. En sandjord dreneres raskt, blir raskt gjennomluftet og har derfor relativ lav feltkapasitet sammenlignet med en leirjord som har mange kapillare porer som kan holde på vann. Jordstrukturen påvirker porøsitet, luftinnhold og evne til å holde på vann. Porøsiteten besttes av store og kapillare porer.

Feltsjikt - Det nest nederste av de fire overjordiske vegetasjonssjiktene bunnsjikt, feltsjikt, busksjikt og tresjikt.

Femtokjemi - Studiet av kjemiske prosesser og reaksjoner i tidsskala femotsekunder (fs). Ett fs=10 opphøyd i -15 sekunder. Det benyttes bl.a. laserspektroskopi.

Fenogram - Grafisk fremstilling av fenetiske observerbare likheter.

Fenoksyeddiksyrer - 2,4-diklorfenoksyeddiksyre (2,4-d) og 2,4,5-triklorfenoksyeddiksyre (2,4,5-T) er eksempler på fenoksyeddiksyrer som virker som syntetiske auxiner og brukes som ugrasmiddel mot bredbladet ugras.

Fenoler - En meget heterogen gruppe stoffer i planter som inneholder en aromatisk ring (C6) med en eller flere hydroksylgrupper. Fenolene lages via shikimat/arogenat biosynteseveien eller alternativt acetat/malonat/mevalonatbiosynteseveien. Den sistnevnte gir flavonoider og noen kinoner. Shikimat/arogenatbiosynteseveien gir fenylalanin som er opphav til fenylpropanoider (C6- C3). Intermediater i biosynteseveien som dehydroshikimat kan gi hydroksybenzoat gallat og noen kinoner kommer fra chorismat. Overgangen mellom fenylalanin og sekundærmetabolismen med syntese av fenylpropanoider er katalysert av enzymet fenylalanin ammoniumlyase som omdanner fenylalanin til cinnamat.

Fenologi - Studiet av periodiske (sykliske) fenomener (fenofaser) hos planter f.eks. tidspunkt for blomstring, løvsprett, fruktmodning,  eller bladfelling hos forskjellige arter. bestemt av breddegrad, solhøyde og lokalklima. Fenofasene kan være koblet til regntid, tørketid, sommer eller vinter. Fenologiske kalendre gir historiske data om klima og kan brukes sammen med klimaregistrering brukes til å studere klimaendringer.

Fenotype (gr. phainein - å vise; typos - type, trykk) - Det synlige uttrykket av en genotype. Det karakteristiske fysiske utseende til en organisme. En fenotype av en gitt genotype kan endre utseende avhengig av omgivelsesfaktorer (fenotypeplastisitet). Det er mye ukjent materiale hvordan en genotype kan gi stor variasjon i fenotyper uten at det skjer noen endring i DNA-sekvensen

Fenylpropanoider inneholder en benzenring som fenylgruppe og en propensidekjede med tre karbonatomer. Fenylpropanoider blir laget fra aminosyren fenylalanin i fenylpropanoid biosynteseveien.

Fermentering - Gjæring. Anaerob katabolisme av organiske stoffer som fungerer både som elektrondonor og elektronakseptor, og kjemisk energi i form av ATP lages ved substratfosforylering. Fermentering er degradering av en substans f.eks. glukose til mindre molekyler og frigivelse av energi uten bruk av oksygen. Respirasjon hvor hydrogen fjernes fra glukose under glykolysen og endeproduktene er etylalkohol (etanol) eller melkesyre (laktat). NADH eller andre reduserte elektronakseptorer som lages under oksidasjonsprosesser i biosynteseveien reoksideres av andre metabolitter i synteseveien.

Feromon (gr. pherein - å bære; hormonos - eksitere, røre opp) - Et kjemisk stoff eller duftstoff som utskilles fra en organisme og påvirker atferd og fysiologiske prosesser i en annen organisme av samme art via en hormonlignende effekt og overføres via luft eller vann. Feromoner er kjemiske budbringere. Spesielt hos insekter (e.g. bier, veps, humler, biller, sommerfugler)  er feromoner viktige signalstoffer. Feromonreseptorer (sansereseptorer) finnes i epitelvev i luktorganet, i antenner hos insekter eller krepsdyr, Jacobsons organ hos krypdyr. 

Det er feromoner (duftstoffer) som deltar i partnervalg, parbinding og reproduksjon hos pattedyr og mennesker.

Ferredoksin - En gruppe av elektrontransportproteiner, inneholder jern og svovel.

Fersken (Prunus persica) er en frukt og frukttre i rosefamilien (Rosaceae), eng. peach.  

Vann med lavt innhold av natrium og generelt lavt saltinnhold sammenlignet med havvann og brakkvann. Ferskvann kommer via nedbør (regn,snø) fra vanndamp i lufta og samles i isbreer, grunnvann, innsjøer, dammer, bekker og elver. Ferskvann utgjør bare noen få prosent av vannet på Jorden, og rent drikkevann er mangelvare mange steder. Ferskvann danner det limniske økosystemet med plankton, vannplanter og vannlevende dyr (fisk, amfibier, insekter, bløtdyr). Gassene i atmosfæren har forskjellig løselighet i vannet.

Fertil (l. fertis - fruktbar) - Fruktbar. Motsatt av steril.

Fett - Lipid. Organisk stoff som inneholder karbon, hydrogen og oksygen, men mye mindre oksygen enn det som finnes i karbohydrat. Triacylglycerol er den vanligste lagringsformen for fett og er bygget opp av glycerol (trekarbonalkohol) forestret med to til tre fettsyrer og kalles derfor også triglyserider (triacylglycerider). Fett i flytende form kalles oljer. Kalles også frøolje når de ekstraheres fra frø.

Fettnedbrytning - Fosfolipider hydrolyseres av enzymene fosfolipaser. Fosfolipase A fjerner fettsyrene fra et fosfolipidmolekyl. De kalles fosfolipase A1 hvis fettsyren fjernes i 1-posisjon og fosfolipase A2 hvis den fjernes i 2-posisjon. Fosfolipase C fjerner fosfat med sidegruppen (f.eks. kolin) og diacylglycerol blir produktet. Inositol-4,5-bisfosfat laget via fosfolipase C kan virke som et sekundært signalstoff . Fosfolipase D fjerner sidegruppen hektet på fosfat.

Fettsyrer - En lang hydrokarbonkjede (C10-C22) som ender med en syregruppe (-COOH). De foreligger ikke fritt, men er kovalent bundet til andre molekyler, vanligst som esterbundet som fosfoglycerider til glycerol.

Feulgen-farging - Metode for å farge histologiske snitt og hvor kromosomer som inneholder DNA blir purpurfarget.

Fibre - Langstrakte tilspissede sklerenkymceller med tykke sekundærvegger. Forekommer i bunter og danner styrkevev i planten.

Ficks lover - Ficks første lov angir diffusjonsfluksen J for stoffet j som en funksjon av konsentrasjonsgradienten i gass og flytende medier. Fluksen kan angis som mol m-2 s-1. Siden fluksen er positiv, mens konsentrasjonsendringen over avstanden fra utgangspunktet er negativ må man bruke minustegn i ligningen nedenfor.

Fiken (Ficus carica) er frukt og lite tre i morbærfamilien (Moraceae), eng. fig, fr. figue.

Filament (l. filamentum - tynn tråd) - Stilken på pollenbærer

Fimbriae (l. fimbria - rand med frynser) - Utvekster på veggen hos bakterier som er kortere enn flageller og ikke deltar i bevegelse av cellen. Ligner på pili. Har til oppgave å feste bakterien til overflater. Proteinutvekster fra overflaten til gjær. Både fimbri og pili inneholder proteinkomplekser som viker som lektiner og fester bakteriene til sukkermolekyler på overflaten til eukaryote celler. 

Protein som binder seg til aktin og bunter sammen F-aktin filamenter til større enheter.

Finnet blad - Blad som er satt sammen av parvise småblad. Forekommer som enkeltfinnete eller dobbeltfinnete blad.

Fischerprojeksjon - Etter Emil Fischer (1891) en metode for å vise hvordan et stereosenterkarbon f.eks. i karbohydrater kan projiseres ned på en bokside. Stereokarbonet vises som to linjer normalt på hverandre hvor den horisontale linjen viser bindinger som kommer ut av bokarket og den vertikale linjen viser bindinger som går inn i arket. Karbonylkarbonet plasseres på toppen. Pyranose (6 karbonatomer) og furanose (5 karbonatomer) vises som flate ringer i Haworth projeksjon med hemiacetaloksygenet øverst til høyre.

Fitness - Egnethet. Det genetiske bidraget som et individ har og som gir fordeler i denne og kommende generasjoner, sammenlignet med andre individer i populasjonen.

Fjellplanter - Fjellplantene er ofte utsatt for mye vind, som igjen er med på å senke temperaturen og øke fordampningen fra plantene. Plantene på fjellet har tilpasset seg vindeksponering på flere måter. Generelt er plantene lave og vi finner ofte plantene voksende i tuer, noe som gir hver enkelt plante ly for den mekaniske påvirkning vinden gir. Tuedannelsen medvirker dessuten til at varmestråling ikke så lett tapes til omgivelsene. Alpine arter vokser over tregrensen, subalpine arter vokser i bjørkeskogen opp mot snaufjellet.

Fjernanalyse er fra lang avstand å samle og analysere informasjon om et objekt man ikke er i direkte kontakt med, eller et fenomen tilknyttet objektet. Blir brukt synonymt med fjernmåling. Fjernanalyse kan skje ved bakkemåling (bakkesannhet), fly- eller satelittbaserte måleinstrumenter. Fjernalyse ("remote sensing") baserer seg på at direkte og indirekte sollys reflekteres fra et objekt, og som har et karakteristisk reflektansespektrum. Jordressurssatelitter anvender fjernanalyse for å registrere og analysere forhold på Jorden (naturlig vegetasjon, landbruksproduksjon værsystemer, temperatur, økologiske forstyrrelser, branner, vulkanutbrudd, havnivå, eutrofiering og algevekst i vann, isforhold, oljeutslipp). Resultatene fra fjernmåling kan vises i form av digitale kart med stedsangivelse koblet til geografiske informasjonssystemer (GIS).

Fjæresonen - Littoralsonen. Tidevannsonen. Området mellom normal høyvannstand (flo sjø) og lavvannstand (fjære sjø), begrenset oppad med øvre grense for rankeføttingen rur (Balanus). Sonen mellom høyeste og laveste tidevannsmerke. En grunn sone med lys og dybde over lyskompensasjonspunktet. Littoralsone er motsatt profundalsonen.

Flagell (l. flagellum - pisk, svepe, flagell), flertall flageller.  Svingtråd. Roterende flagell som gir fremdrift til flagellater og spermatozoider. Hårlignende struktur fra celleoverflaten og som slår frem og tilbake med høy hastighet. Er strukturene lange kalles de flageller og er de korte kalles de cilier (ent. cilium). Det er også forskjell i bevegelsesmønsteret mellom flageller og cilier. Svingtråd som har et kinetosom ved basis (basallegeme).

Flatormer (Platyhelminthes, gr. platys - flat; helmins - orm; eng. flatworms) er bilateralt symmetriske, flate, bløte dyr uten lemmer, og med sugeskåler på undersiden eller i forenden. Hodeenden har sanseorganer som finner mat og oppdager fiender.  Omfatter ca. 20.000 arter som lever marint, i ferskvann eller fuktig terrestrisk, frittlevende eller parasitter. Omfatter flimmermark, ikter og bendelorm.

Flavedo (l. flavus - gul) - Det ytre gule/oransje laget på citrusfrukter. Det indre hvite laget kalles albedo. Hesperidium (gr. hesperia - Vestlige Italia) er et annet navn på bærfrukten appelsin.

Flaviner (l. flavus - gul) - Forekommer i levende organismer. Vanlige er det vannløselige B-vitaminet riboflavin (vitamin B2), samt riboflavin i nukleotid-derivatene flavin mononukleotid (FMN) og flavin adenin dinukleotid (FAD/FADH2) som virker som kofaktorer i enzymer og deltar i transport av elektroner og protoner i redoksreaksjoner, bl.a. i trikarboksylsyresyklus og elektrontransportkjeden i mitokondriene, FMN i kompleks I og FAD i kompleks II.  Flaviner forekommer fritt eller bundet til proteiner (flavoproteiner) som virker som enzymer.

Flavodoksin (l. flavus - gul) - Gulfarget protein som virker som elektrontransportør. Inneholder ikke jern som ferredoksin, men flavin. I semikinonform er flavodoksin blåfarget og fargeløst i fullstendig redusert form (kinol).

Flavon (l. flavus - gul) - Det samme som anthoxanthin. Gule vannløselige pigmenter.

Det finnes mer enn 5000 forskjellige flavonoider som omfatter anthocyaniner, proanthocyanidiner (kondenserte garvestoffer), isoflavonoider, leukoanthocyanidiner,  koumariner, furanokoumariner og stilbener. Anthocyaniner virker som skiltapparat og gir farge på blomster, absorberer UV-lys og gir beskyttelse mot oksidasjoner. Avhengig av oksidasjonstrinn finnes flavonoler, flavoner, flavononer, chalkoner og auroner. Isoflavonoider virker som fytoaleksiner, har struktur som ligner steroider og kan virke som fytoøstrogen.

Flekksyke - En sykdom hvor det er store irregulære flekker eller pletter på blad, skudd eller stengel. Forårsaket av næringsmangel, insekter, sopp, bakterier og andre mikroorganismer eller virus (mosaikkvirus).

Fliket blad - Blad som er inndelt i mer eller mindre regelmessige avsnitt.

Enzym og transportprotein som fakter (flipper) nylagete fosfolipider fra cytoplasmasiden til den indre delen av membranen, slik at fettsyresammensetningen blir symmetrisk.

Flobafener (gr. phloios – bark; baphe – farge) er rødaktige eller mørkefargete stoffer i planter. Flobafener er ikke er løselig i vann, men løselig i alkohol. Flobafener finnes i bark på trær, i røtter og jordstengler, i fruktvegg (perikarp) og frøskall (testa). I bark lages flobafener i fellem i korkkambiet som danner korkhud (periderm).  Flobafener blir syntetisert i flavonoidbiosynteseveien fra 4-hydroksyflavonol som blir påhektet sidegrupper og  deretter polymerisert.

Floem (gr. phloos - bark) - Silvev. Ledningsvev som vesentlig frakter fotosynteseprodukter og står for intern resirkulering av grunnstoffer og andre molekyler som lar seg transportere internt i planten.

Floemtransport. Translokasjon.  Floem (silvev) er ledningsvev som frakter fotosynteseeprodukter fra kildevev f.eks. fotosyntetiserende bladceller til forbruksvev (sink) med ikke-fotosyntetiserende celler i røtter, jordstengler, blomst og frukt. Hos toårige planter med lagringsvev i røtter som sukkerroer, rødbeter og kålrot så vil rota være kildevev. Sukrose transporteres i en trykkgradient i floem (silvev) ifølge E. Münchs trykkstrømshypotese (massestrømhypotese) fremsatt i 1926. Sukrose eller andre fotosynteseprodukter som sorbitol, eller mannitol lastes inn i silrør fra følgecellene. Følgecellene kan ha forskjellig utforming avhengig av type transportmekanisme. Plantene er delt i symplastinnlastere som har mange plasmodesmata mellom følgeceller og silrørselementer, og apoplastinnlastere.

Flora (l. flos - blomst) - Populasjonen av planter på et spesielt område. Liste med plantearter (takson) ordnet i slekt, familie og orden med beskrivelse av dem og binomial nomenklatur  ved bruk av bestemmelsesnøkler i floraer, oppslagsbøker eller spesifikke gensekvenser for identifisering av artene som danner vegetasjonen og artssammensetningen (floristikk) på et område eller lokalitet.

Florigen (l. flos - blomst; gignere - å produsere) - Hypotetisk blomstringshormon, foreslått av Chailakhyan i 1936. Det er bladene som mottar signalet om daglengde for å indusere blomstring og "florigen" overfører dette signalet til det vegetative meristem som deretter omdannes til et blomstringsmeristem. En rekke podingsforsøk indikerer at det må finnes et slikt stoff. FT-proteinet (FT-FLOWERING LOCUS T) fra Arabidopsis fungerer som et "florigen". Dette er et protein som fraktes i floemet fra bladene opp til skuddmeristemet hvor det samvirker med andre proteiner i blomstringsinduksjonen, bl.a. SOC1, LFY (LEAFY) og AP1 (APETALA 1). Tidligere trodde man at florigen måtte være et gibberellin, men det finnes en signalvei fra gibberellin via SOC1.

Floroglucinoler - Stoffer som inneholder en floroglucinol- kjerne (3,5-fenol) f.eks. humulon, eugenon og leptospermon.

Fluks (l. fluxus -  strømme, flyte) er stofftransport  målt som hvor mye stoff eller energi som passerer per arealenhet og tidsenhet. Fluks er en strøm av stoff (molekyler, atomer, partikler) eller energi (elektrisk strøm, ladninger, magnetisme, lys, varme). Flukser blir forklart og beskrevet  av en rekke fenomenologiske fluksligninger (transportligninger) og irreversibel termodynamikk. I alle levende organismer og dissipative strukturer (energiforbrukende), samt alt annet i Universet er det kontinuerlige flukser av stoff og energi. Og alt i Universet dreier seg om tid.

Fluorescens - Lysutsendelse fra et eksitert pigmentmolekyl. F.eks. når klorofyll eksiteres av lys sendes det ut rødt fluorescenslys fra første singlett stadium. Fluorescenslyset har lenger bølgelengde enn det eksiterende lyset.

Fluorescerende in situ hybridiseringsteknikk - Akronym FISH. Teknikk for rask identifisering av mikroorganismer basert på spesifikke nukleinsyreprober bundet til fluorescerende stoff som kan undersøkes i et fluorescensmikroskop.

Når tjern gror igjen vil det kunne dannes matter med torv, kalt flytetorv, som flyter i vannmassene.

Fløyelsormer, Onychophora, gr. onyx - klo; pherein - bære)  lever i fuktige omgivelser under treverk og steiner i tropiske og subtropiske områder på Jordens sydlige halvkule.

Fnokk - Hår i sveveapparatet hos frø fra arteri kurvblomstfamilien, uUtviklet fra begerbladene. Hos andre, som  arter i vierfamilien (selje, poppel, vier) har frøene som dannes i en kapsel fjærlette hår, frøull, som sprer frøene i bomullsaktige dotter, ofte i store mengder en kort periode på forsommeren. Pappus og frøull er forskjellig utformet og har forskjellig opprinnelse hos forskjellige plantearter, og gir forskjellige sveveegenskaper for frøene, fra lette dunaktige som hos vier, poppel eller pil til litt mer tyngre fallskjermaktive løvetannfrø.

Fobofototaksis - (Fobos - gresk gud for redsel) - Fotosyntetiske bakterier som flytter seg vekk fra mørke og ut i lys.

Folat (folinsyre)virker som kofaktor ved overføring av en-karbon (C1) i biokjemiske reaksjoner, enten metyl eller formyl.  Planter er hovedkilden til folat. Mennesker og dyr kan ikke lage folat selv og må få det overført gjennom kosten. Mangel på folat (vitamin B9) kan bl.a. gi anemi, spina bifida (mangelfull lukking av virvelkanalen under fosterutviklingen, ryggmargsbrokk) og økt risiko for hjertekarsykdommer. Metylering er viktig innen epigenetikk, derfor kan folatmangel ha en rekke virkninger.  Folat er et ustabilt molekyl og kan bli tilsatt i matvarer (bioforsterking).  

Follikel (l. folliculus - liten sekk) - Tørr frukt som spalter bare langs den ene siden.

Foraminiferer (poredyr) i dyrerekken Foraminifera er encellete protister og lever som plankton (zooplankton), eller på havbunnen (bentisk), størrelse 0.1 til 1 millimeter (mm). Noen inneholder encellete algesymbionter. Kan bevege seg som amøbene (Rhizopoda) med pseudopodier, men de er trådformete og greinete. Danner mikrofossiler, og omfatter ca. 35000 arter (mange fossile). Blir brukt som miljøindikatorer

Forblad - Første blad på en akse.

Fordampe - Partikler på en overflate beveger seg så raskt at de går over i gassfase og utøver der et damptrykk.

Proteinlegemer som blokkerer silrør hos noen erteplanter (Fabaceae). Forisomer er floemproteiner som utvider seg og trekker seg sammen avhengig av kalsium (Ca2+) og pH. Virker som ventiler i silrørene og skifter mellom høy- og lav-volum former uten bruk av ATP i faseskiftet.

Forma (l. forma - form, utseende) - En taksonomisk enhet.

Forma specialis (f.sp.) (l. forma - form) - Laveste kategori i klassifikasjon. Varietet eller spesialform av et patogen som bare kan angripe planter innen en slekt eller art. Innen spesialformene kan det også være variasjon kalt raser. En rase kan via mutasjon omdanne denne til en variant. Identiske individere produsert aseksuelt fra varianten kalles en biotype. En rase består altså av en eller flere biotyper.

Proteiner som binder seg til aktin og aktin-profilin komplekset, og starter polymeriseringen av aktin.

Urent vann er den vanligste infeksjonsveien for en rekke sykdommer. Hvordan kloakkvann og drikkevann renses og behandles blir derfor av største viktighet for å hindre spredning av sykdommer.

Forurensninger er stoffer som er tilført naturen, ofte giftige og helseskadelige,  og som gir redusert vekst og negativ effekt på utnyttelsen av naturressursene. Forurensninger har effekter på alle levende organismer. Både antropogene syntetiske fremmedstoffer (xenobiotika) og naturlige stoffer kan være forurensninger, og gir stress og forstyrrelser i økosystemene. En rekke miljøbevegelser har gjennom tidene blitt etablert i protest mot forurensninger og ødeleggelse av livsmiljøet. 

Fosfatase er et enzym som fjerner en fosfatgruppe fra et substrat ved hydrolyse, en type hydrolaser. Protein fosfataser er en gruppe fosfataser som fjerner fosfat fra fosforylerte proteiner. Fosforylering av proteiner er katalysert av enzymer kalt protein kinaser overfører en fosfatgruppe fra ATP til vanligvis er det aminosyrene serin, threonin eller tyrosin, alle har en ledig hydroksylgruppe,  som kan bli fosforylert.

Ester til fosforsyre, en ester er binding mellom en syre- og alkohol-gruppe. Fosfatestere i høyenergimolekyler har stor fri energi ved hydrolyse av fosfatesterbindingen, f.eks. ved hydrolyse av ATP som har to høyenergibindinger (fosfoanhydridbindinger). Estere av fosforsyre, pyrofosforsyre (PPi) og trifosforsyre (PPPi) er viktige i energimetabolismen hos planter og dyr. Mange organofosfater er giftige og blir brukt som sprøytemidler.

Fosfodiesterbinding - En kovalent binding hvor to hydroksylgrupper danner en esterbinding til samme fosfatgruppe. Nukleotider i DNA er bundet sammen med fosfodiesterbindinger.

Fosfolipase er en gruppe enzymer som hydrolyserer og spalter spesifikke esterbindinger i fosfolipider i cellemembraner, delt inn i klassene fosfolipase A, B, C og D avhengig av hvilken binding i fosfolipidet som brytes. Fosfolipaser finnes hos både prokaryoter (bakterier) og eukaryoter (sopp, planter, dyr), deltar i stabilisering av membraner og i metabolsk signaloverføring via fettbaserte budbringere. Slangegift kan inneholde fosfolipase og patogene bakterier har fosfolipase som bryter ned cellemembraner. 

Fosfolipid - Fosforylert lipid. Fosfolipider har samme struktur som fett, men bare to fettsyrer er forestret til glycerol. Den tredje hydroksylgruppen i glycerol er forestret til et fosforylert molekyl som binder seg til en ladet gruppe f.eks. kolin, inositol eller etanolamin. Disse fosfolipidene kalles henholdsvis fosfatidylkolin, fosfatidylinositol og fosfatidyletanolamin. Fosfolipider er diglyserider og vanlig i alle membraner i celler.

Fosfor (gr. phos - lysbærer) - Fosfor tas opp av røttene vesentlig som dihydrogenfosfation (H2PO-). Konsentrasjonen av løselig fosfor i jorda er lav siden fosfat danner uløselige komplekser med jern og aluminium ved nøytral pH og ved basiske forhold (høy pH) komplekser med kalsium og magnesium. Fosfor kan på samme måte som nitrogen bli et grunnstoff som begrenser planteveksten i naturlige økosystemer. Mykorrhiza letter opptaket av fosfor i plantene . I plantene inngår fosfor i nukleinsyrer og fosfolipider. Fosfor inngår også i ATP, ADP, uorganisk fosfat (Pi) (i=inorganic), pyrofosfat (PPi) og sukkerfosfater som er en viktig del av energimetabolismen i plantene. Fosfor fraktes lett fra eldre til yngre deler av planten slik at det er de eldste bladene som viser mangelsymptomer hvis det blir for lite fosfor. Ved fosformangel blir de yngste bladene mørkegrønne, de eldste visner og det kan lages anthycyaniner på samme måte som ved nitrogenmangel.

Fosforescens (gr. phosphoros - bringe lys) - Lysutsendelse fra et pigment etter at det eksiterende lyset er avskrudd og fluorescensen har avtatt. Eksitert klorofyll kan sende ut fosforescens fra triplett klorofyll.

Fosforoklastisk reaksjon (gr. klastos - bryte i stykker) - Når pyruvat omsettes uten tilgang på oksygen blir teoretisk energiutbytte maksimalt når halvparten av karbon oksideres til CO2 og den andre halvdelen reduseres til metan (CH4). Dette skjer f.eks. når bakterien Clostridium foretar anaerob nedbrytning av pyruvat ifølge reaksjonen:

Fosforsyklus er en biogeokjemisk syklus som omfatter den pH-avhengige likevekten mellom uorganisk fosfat (PO43-), hydrogenfosfat (HPO42-) og dihydrogenfosfat (H2PO4-) og fosforsyre (H3PO4). Fosfat er en begrensende vekstfaktor for planter, og inngår i mineralgjødsel. Verdens fosfatforekomster (apatitt) er begrenset, og vil på et eller annet tidspunkt bli mangelvare. Fosfat inngår i beinvev hos dyr.

Fosforylering (phosphoros - bringe lys) - Reaksjon hvor en fosfatgruppe bindes til en forbindelse. Fosforylering kan resultere i dannelse av en høyenergibinding som i adenosintrifosfat (ATP) fra adenosindifosfat (ADP) og uorganisk fosfat (Pi ) og skjer ved kobling til redoksreaksjoner i elektrontransporten i kloroplaster (fotofosforylering) og mitokondrier (oksidativ fosforylering). Fotofosforylering og oksidativ fosforylering skjer kjemiosmotisk katalysert av det roterende enzymet ATP syntase.

Navnet fossil kommer fra det latinske fossilis som betyr gravet opp eller ut. Fossilene kan deles i hovedtyper.

Fotosyntese i tidligere geologiske tidsperioder er opprinnelsen til fossilt brensel i form av kull, olje og gass. Karbonet i fossilt brensel er fra karbondioksid fanget opp fra atmosfæren for millioner av år siden. Fossilt brensel er nedgravd sollys.

Fossorial (l. fossor - grave) - Dyr som lever av å grave opp planter eller graver ganger fram til plantedeler som de spiser.

Fotoassimilasjon - Assimilasjon av grunnstoffer i planten koblet til fotosyntetisk elektrontransport.

Fotobiologi er samvirke og interaksjon mellom  lys, liv og levende organismer. Lys er ikke ioniserende elektromagnetisk stråling som slipper igjennom det atmosfæriske vindu som blir fanget opp (absorbert) av molekyler som virker som fotoreseptorer.

Fotoblastisk frø (gr. photos - lys; blastikos - tvinges til å skyte oppover) - Lysfølsomme frø er positivt fotoblastiske hvis hvitt lys fremmer spiring og negativt fotoblastiske hvis hvitt lys hemmer spiring.

Fotofobisk reaksjon (gr. photos - lys; phobos - flukt, frykt) - Fritt bevegelige organismer som flytter seg vekk fra lyset og inn i skygge eller mørke.

Fotofosforylering (gr. photos - lys; phosphoros - bringe lys) - Syntese av kjemisk energi i form av adenosintrifosfat (ATP)  i kloroplaster drevet av lysenergi i fotosyntesen. Skjer ved akkumulering av protoner i lumen i tylakoidmembranen som følge av spalting av vann og en plastokinon-cytokrom protonpumpe.

Fotohemming - Fotoinhibering. Minskning i fotosyntesekapasitet forårsaket av høy lysfluks med fotosyntetisk aktivt lys. Resulterer i minsket kvanteutbytte og skyldes inaktivering av et kinonbindende protein (D1-proteinet) i fotosystem II i fotosyntesen. D1-proteinet er i rask omsetning og brytes ned av en protease og bygges opp igjen.

Hemming av fotosyntese og skade som oppstår i planter som får for mye lys. Fotohemming. Oftest for planter som har vokst i skygge, og uten akklimatisering blir utsatt for mye lys. Kan også skje ved lav temperatur nær null grader med samtidig solinnstråling hvor klorofyll blir fotooksidert. Plantene mister grønnfargen fra klorofyll og blir hvite. Kronisk fotoinhibering oppstår ved høye lysintensiteter og stort overskudd av lys, noe som gir redusert maksimal fotosyntese og senket kvanteutbytte. Skyldes permanente skader i fotosystem II, bl.a. D1-proteinet og fotooksidert klorofyll.

 

Fotoisomerisering (gr. isos - lik, maken) - Endring i isomere former av molekyler forårsaket av lys. Det er tre hovedtyper fotoisomerisering:

Fotokjemiens første lov - Lys må absorberes av et molekyl før molekylet kan gjennomgå en fotokjemisk reaksjon. Kalles også Einsteins lov for fotokjemisk ekvivalens eller Drapers lov.

Fotomorfogenese (gr. photos - lys; morphe - form) - Lysets betydning for bestemmelse av plantenes form og utseende.

Fotonasti (gr. nastos - presse, klemme) - Via lys ikke retningsbestemte vekstbevegelser. Ofte vanskelig å skille fra termonasti hvor vekstbevegelsene skyldes endring i temperaturen.

Fotoner (gr. photos - lys) - Elementærpartikkler med elektromagnetisk energi. Lys. Lys kan betraktes som bølge eller partikkel. Energien som et foton innehar kalles et kvantum (fl. kvanter). Energien til fotoner er omvendt proporsjonal med bølgelengden til lyset. I plantefysiologi måles lysfluksen som mikromol fotoner per kvadratmeter og sekund

Fotoperiodisme (gr. photos - lys; periodos - periode) - En biologisk reaksjon i plantene som respons på varighet av daglengde (nattlengde). En mekanisme for å måle årstid. Initiering av blomstring eller andre vegetative prosesser (dannelse av rotknoller eller stengelknoller, bladavfall om høsten, knopphvile og frøhvile) som følge av endringer i lengden på natt og dag. Hos dyr gir en bestemt fotoperiode og daglengde evolusjonært tilpassete signaler om reproduksjon og parringstid, vandringer (migrasjon), forberedelse til vinter. Fotoperiodisk respons skjer uavhengig av temperatur, selv om temperatur kan være en medvirkende faktor i responsen. 

Fotoreaktivering - Blåttlysabsorberende enzymer som reparerer skader på DNA forårsaket av UV-lys. Fotolyase er et flavoprotein som inneholder flavin adenin dinukleotid (FAD) og et pterin. Pteriner er fargede pteridinderivater. Pteriner absorberer lys ved 350-450 nm med maksimumspunkt 406 nm. Fotolyase overfører eksitasjonsenergi og reparerer pyrimidindimere.

Fotorespirasjon. Lysånding. Lysavhengig produksjon av glykolat i kloroplaster hvor oksygen (O2) er substrat for enzymet ribulosebisfosfat karboksylase/oksygenase (rubisko) istedet for karbondioksid (CO2). Det blir derfor en konsentrasjonsavhengig konkurranse mellom oksygen og karbondioksid om binding til rubisko. Når karbondioksid bindes blir produktet to molekyler 3-fosfoglycersyre, men når oksygen bindes blir det ett molekyl 3-fosfoglycersyre og ett molekyl 2-fosfoglykolat. 2- fosfoglykolat som omdannes til glykolat som fraktes ut av kloroplastene og inn i peroksisomene, og oksideres der til glyoksylat med hydrogenperoksid som biprodukt. Hydrogenperoksid er skadelig og tas effektivt hånd om av enzymet katalase. Glyoksylat omdannes videre til aminosyren glycin ved transaminering. Glycin fraktes over til mitokondriene hvor fotorespirasjonen fortsetter.

Fotosensitiserende stoffer (l. sensilis - følsom) - Stoffer som absorberer elektromagnetisk stråling og overfører energien over til andre stoffer som oksygen og danner reaktivt singlett oksygen, og gir derved fotodynamiske effekter (gr. dynamis - kraft, styrke). Eksempler på fotosensitiserende stoffer er furanokoumariner (psoralener),  koumariner, tiophener, polyacetylener, citral (iononer), hypericin, quinin og quinolin-alkaloider,  Husdyr på beite kan få sår som skyldes fotosensitiserende stoffer fra beiteplantene. Beta-carbolin alkaloider, berberin, og sanguinarin (benzophenanthren alkaloid). Triplett klorofyll i fotosyntesen kan danne singlett oksygen i kloroplastene. Hypericin fra prikkperikum kan gi skadelige fotodynamiske effekter hos dem som drikker perikumbrennevin og utsetter seg for lys.

Fotosyntese (gr. photos - lys; syn - sammen + tithenei - å plassere) - Bruk av lysenergi for å lage kjemisk energi. Fotosyntesen skjer i kloroplastene i bladene hos planter. Alger og noen bakterier (fototrofe bakterier) kan også utføre fotosyntese. Fotosyntesen kan være aerob (oksisk) eller anaerob (anoksisk). Oksisk fotosyntese hos planter og alger, hvor det lages oksygen, er den viktigste og dominerende form for fotosyntese i biosfæren og gir drivstoff til omtrent all biologisk aktivitet på jorda. I oksisk fotosyntese lages organiske karbonforbindelser fra karbondioksid, uorganiske mineralnæringsstoffer, vann og solenergi. Hvis vann brukes som elektronkilde, slik som hos planter, alger og blågrønnbakterier, kan fotosyntesen kan skrives som:

Fotosyntetisk aktiv stråling - Irradianse i bølgelengdeområdet fra 400 - 700 nm som brukes i plantenes fotosyntese. Klorofyll fra planter absorberer lite ved bølgelengder lenger enn 700 nm. Selv om klorofyll kan absorbere lys med kortere bølgelengder enn 400 nm vil dette lyset ikke slippe igjennom epidermis bl.a. på grunn av UV-absorberende flavonoider i epidermiscellene. Derfor brukes bølgelengdeområdet 400-700 nm når man skal måle lys som deltar i plantenes fotosyntese. Klorofyll hos bakterier kan absorbere lys med bølgelengder lenger enn 700 nm. Fytokrom er et pigment som absorberer ved bølgelengder lenger enn 700 nm. Skal man måle lys som deltar i disse prosessene må man bruke et spektroradiometer og integrere opp det ønskede bølgelengdeområdet. Fotosyntetisk aktiv stråling (PAR- "Photosynthetic Active Radiation") hos planter måles med en kvantemåler og måleenheten er mmol m-2 s-1.

Fotosyntetiske bakterier - Fototrofe bakterier. Omfatter oksiske blågrønnbakterier (cyanobakterier) med to fotosystemer som produserer oksygen, og anoksiske anaerobe bakterier som grønne svovelbakterier, grønne ikke-svovelbakterier, purpursvovelbakterier, pupur-ikke-svovelbakterier, heliobakterier og noen acidobakterier. Bruker bl.a. hydrogensulfid (H2S), svovel (S), hydrogen (H2) eller ferrojern (Fe2+) som elektronkilde.

Fotosystem I - Fotosystem 1. Ett av de to fotosystemene i plantenes fotosyntese. Har  nummer I fordi dette antas å være det evolusjonært mest opprinnelige fotosystemet. Fotosystem I er av typen fyllokinon-jernsvovelprotein og finnes i fotosyntetiske anoksiske bakterier som grønne svovelbakterier (chlorobier), grønne ikke-svovelbakterier (chloroflexier), heliobakterier og acidobakterier.

Fotosystem 2 (fotosystem II) i fotosyntesen er et multiproteinkompleks bundet til klorofyll og karotenoider med forskjellig innleiring og kobling til tylakoidmembraner i kloroplaster, tilknytett et reaksjonssenterklorofyll P680. Fotosystem 2 er koblet til oksygenutviklende kompleks med oksidasjon av vann. Hos planter og blågrønnbakterier samvirker fotosystem 2 og fotosystem 1.

Fotosystemer - Funksjonelt lyshøstende enheter. En organisert samling av klorofyll og andre pigmenter innleiret i tylakoidmembranene i kloroplastene. Energien til fotonene overføres og kanaliseres til et reaksjonssenterklorofyll.

Fototaksis (gr. photos - lys; taxis - ordne) - En positiv eller negativ bevegelse som respons på lysgradient hos fototrofe organismer. En fotoreceptor registrer lysfluksen. Bevegelse av kloroplaster i celler i blad vekk fra den horisontale siden mot den vertikale parallelt med lys i sterkt lys eller inn i lys ved lav lysfluks. Flyttingen av kloroplastene skjer ved hjelp cytoskjellettet. Bevegelse av encellete alger vekk fra eller mot lys avhengig av styrken av lysfluksen. Ved skotofobotaksis beveger fototrofe bakterier seg vekk fra skygge og inn i lys.

Organiske molekyler som kan absorbere lys, og de fotoeksiterte molekylene kan deretter gi en giftvirkning.

Fototrof (gr. photos - lys; trophe - næring) - Organismer som bruker lys som energikilde.

Fototrope sopp (gr. phos - lys; trophe - næring, føde) - Sopp som vokser mot lyset. Finnes hos sopp som vokser på ekskrementer, kalt koprofile sopp (gr. kopros - møkk, gjødsel; philos - elske).

Fototropisme (gr. photos - lys; trope - å snu) - En plantes retningsbestemte respons og orientering på lys f.eks. bøyning mot lys. Kan også bøye seg vekk fra lyset avhengig av lysfluks. Fototropisme gir optimal plassering av skudd og blader slik at lys blir mest mulig effektivt absorbert i fotosyntesen. Fenomenet fototropisme ble først undersøkt av Darwin i 1880. Han brukte koleoptiler, skjeden som dekker det første frøbladet når gras spirer. Darwin og sønnen  fant at et vekststoff, seinere vist seg å være auxin, blir laget i spissen og fraktes til vekstsonen. Spissen av koleoptilen mottar lys og det skjer vekst på skyggesiden. Dekkes spissen av en lystettfolie skjer det ingen bøyning av koleoptilen.Koleoptiler bøyer seg mot lyset grunnet ulik strekning på lys- og skyggesiden. Fototropisme kan forklares ut fra Cholodny-Wents hypotese om forflytning av auxin over til skyggesiden av planteorganet ved ensidig belysning. Auxin beveger seg polart fra skuddspissen ned mot basis av planten, og gir strekning av celler (sur vekst hypotesen).. Fototropin er en blåttlysabsorberende protein kinase som deltar i lysabsorbsjonen ved fototropisme, og forflytning av kloroplaster i cellene.

Fragmosom (gr. phragmos - stenging; soma - kropp) -Celleplate.

Benoit B. Mandelbrot innførte i 1975 begrepet fraktal (l. fractus – brudd). Starter man med et punkt i planet, flytter punktet til et nytt sted og fortsetter med dette i en rekke iterasjoner kan det dukke opp spesielle mønstre, fraktalmønstre.

Franck-Codon prinsippet - Forandring i elektronkonfigurasjon til et molekyl som resultat av utsendelse eller absorbsjon av et foton behøver ca. 1/100 av lengden av tiden som trengs for vibrasjon av molekylet. Derfor vil ikke atomkjernen endre plassering og hastighet ved absorbsjon og utsendelse (emisjon) av et foton. Et foton har størst mulighet til å bli absorbert av et molekyl når hastigheten til den vibrerende kjernen ikke endrer seg. Absorbsjonen er maksimal når kjernen beveger seg i samme retning og med samme hastigheten både i grunntilstanden og i det eksiterte molekylet. F.C.-prinsippet kobler sammen forandring i elektronoverføring til forandring i kjernegeometri. Elektronbevegelsen er så rask at kjernen ikke har tid til å bevege seg slik at en elektronoverføring skjer ved en fast kjernekonfigurasjon.

Freatofytt (gr. phreatia - tank, beholder; phyton - plante) - Ørkenplante med røtter som går ekstremt dypt ned til grunnvannet f.eks. Tamarix.

Fri energi - Energi som er tilgjengelig for å utføre arbeid. Gibbs fri energi.

Frond (l. frons - greinet blad) - Blad hos bregner. Stort oppdelt blad, også hos alger.

Frostblomster  (håris, isblomster, frosthår, frostskjegg) er klaser med lange hvite hårformete tråder med is som kommer ut fra kvist- og greinbiter. Det har ingenting med blomster å gjøre, men fenomenet oppstår om høsten og tidlig vinter under spesielle værforhold hvor det har vært kuldegrader, etterfulgt av mildere vær, ofte med varmegrader og tåke om morgenen. Man tenker ikke over at det kan være is, og noen tror det er sopp (for så vidt riktig) eller bomullshår. Visne greiner, kvister, stengler og strå som ligger er vannmettet på bakken fryser og vannet blir stående under trykk. Det er små brister i veden, dessuten er det mange små porer i vedvevet hvor det frosne vannet tyter kapillært ut som hvitfargete hårformete sukkerspinnlignende krøller fra det indre frosne, når værforholdene er de rette hvor frosten etterfølges av mildvær med fuktig luft.

Frostskader er skade på planter ved temperaturer lavere enn 0oC, mens kjøleskader kan skje også over 0oC. Lav temperatur gir frostsprekker og splitting av barken og også kreftformige utvekster. Svart ring eller svart kjerne i veden, ødeleggelse av blad og blomster er symptomer på frostskader. Froststreker på frukt er misfagede korkvevbånd over store deler av frukten. Potetris fryser straks temperaturen er under 0oC. Bruk av fiberduk i land- og hagebruk kan beskytte mot lav temperatur ved tidlig utplanting.  Frost er en av mange typer stress som påvirker vekst og utbredelse av dyr og planter, men hvor evolusjon gir adapsjon til leveområdet for den stedegne flora og fauna.

Frugivor (l. frux - frukt; vorare - fortære) - Dyr som lever av saftig frukt. Fruktspisende.

Frukt - Ett eller flere fruktblad som danner en beholder (frøhus) omkring frøene. Fruktens oppgave er å spre frøene . Frøhuset kan være tørt (tørr frukt) eller saftig (saftig frukt). Etter befruktning utvikler fruktbladet (gml. betegnelse støvveien) seg til en frukt, mens frøemner danner frø. Hvis andre deler av blomsten som blomsterbunn eller begerblad deltar i utviklingen av frukten kalles den en "falsk frukt" eller hjelpefrukt. 

Fruktaner - Polymer satt sammen av forskjellig antall fruktosemolekyler festet til fruktose i sukrose. Ved siden av stivelse og sukrose er fruktaner den vanligste lagringsformen av karbohydrater hos planter. Fruktaner finnes i vakuolen og er vanlig lagringskarbohydrat i gress og i røtter og rotknoller i løkfamilien, liljefamilien og korgplantefamilien. Fruktaner som er bygget opp med beta-2,6-bindinger kalles levaner (phleiner) f.eks. i grasfamilien og har de beta-1,6-bindinger kalles de inuliner. Første trinn i syntese av fruktaner katalyseres av en sukrose fruktosyltransferase som fra to sukrosemolekyler lager 1-kestotriose og glukose. På kestotriose kan det henges på fruktosyl-grupper katalysert av en fruktosyltransferase. Mengden fruktaner øker under kuldeakklimatisering og kjølige vekstforhold.

Fruktblad - Den hunnlige og midtre delen av blomsten, gynøsiet , hos dekkfrøete (angiospermer). Karpell, gml. betegnelse støvvei. Fruktbladet er lukket rundt ett eller flere frøemner. Et Fruktbladet kan være dannet av ett eller flere sammenvokste fruktblad.  I en blomst kan det være mange fruktblad midt i blomsten, hvor hver av dem danner en småfrukt. 

Fruktemne - Fruktblad bestående av arr, en avsmalet griffel og en nedre utvidet fruktknute. Tidligere kalt støvvei. Flere fruktemner kan danne en sammensatt frukt

Fruktknute - Eng. ovary (l. ovum - egg). Forstørret basal del av frøbladene som inneholder frøanlegg (frøemner). Når fruktknuten modnes utvikles den til en frukt som inneholder frø.

Fruktlegeme - Hos sopp. Lages hos sekksporesoppene (ascomycetene) etter plasmogami. En forutsetning er gode vekstforhold. Fruktlegeme deltar i kjønnet formering og spredning (aktiv eller passiv) av sporene. Trøfler har underjordiske fruktlegemer.

Fruktmodning - Når frukt er moden har den maksimalt fristende lukt, farge, smak og konsistens. Lukten fremkommer av en rekke stoffer bl.a. estere. Rødgule farger skyldes karotenoider eller anthocyaniner og grønnfarge fra klorofyll. Smaken skyldes vesentlig sukker (fruktose, glukose, sukrose) og den saftige konsistensen framkommer ved optimal nedbrytning av pektin ved hjelp av polygalakturonaser. Klimaktorisk frukt f.eks. epler og pærer har en maksimal respirasjon samtidig med utskillelse av etylen, kalt respiratorisk klimakterium.

Fruktose (l. fructus - frukt) - Fruktsukker. D-fruktose. Levulose. beta-D(-)-fruktofuranose. Vanlig i søt frukt. Isoleres kommersielt fra høy-fruktose sirup eller fra hydrolyse av inulin. Høy-fruktose sirup kan lages ved enzymatisk isomerisering av glukose katalysert av glukose isomerase.

Frustul (l. frustulum - lite stykke) - Vegg med silisium som omgir vegetative celler hos diatoméene. Består av to skall atskilt av et bånd med silisium (cingulum; l. cingulum - belte). Det eldste skallet er vanligvis størst (epivalve, l. valva - blad i en foldedør) og ligger som et lokk over det minste skallet kalt hypovalv (gr. hypo - under). Ofte har lokket en fure (rafe). Frustula motstår nedbrytning og samles i sedimentene som diatoméskall.

Fryganer (gr. phryganon - tørr stav) - En samling tørre kvister. Ofte brukt om arter som vokser i middelhavsklima beskrevet med det latinske artsnavnet spinosa.

Fryse-frakturteknikk (l. frango - bryte) - En biologisk membran tilsatt glycerol for å hindre iskrystalldannelse fryses raskt ned i flytende nitrogen og den frosne prøven utsettes for en støt av frysemikrotomkniven slik at det dannes et brudd som følger planet mellom de to fettlagene i membranen som derved splittes og blottlegges. Vannet fjernes og et tynt lag platinisert karbon legges på prøven. Fryse-frakturteknikk og elektronmikroskopi har gitt resultater som støtter den flytende mosaikkmodellen for membraner.

Frø - En ung plante (embryo) i hviletilstand omgitt av opplagsnæring og et frøskall, dannet fra et frøanlegg.  Frø virker som en diaspor (spredningsenhet, spredningsorgan), og under evolusjonen er det utviklet mange forskjellige typer frøspredningsmekanismer.  Frøet kan overleve under klimatisk ugunstige forhold, kan inngå i en frøbank i jorden og beholde spiredyktigheten i flere år. Enzymer og membraner i det tørre frøet tåler uttørking, og er beskyttet av vitrifisert sukker.

Frøanlegg - Eng. ovule (l. ovulum - lite egg) - Struktur i frøplantene som inneholder den hunnlige gametofytten og kan utvikles til frø etter pollinering og befruktning. Et frøanlegg tilsvarer funksjonelt et megasporangium. Inneholder den hunnlige gametofytten (åttekjernet embryosekk) omgitt av nucellus og ett integument (unitegmisk frøanlegg) eller to integumenter (bitegmisk frøanlegg). Integumentene (frøhinner) omslutter helt nucellus, unntatt ved mikropylen hvor det er et hull (pore). Ved modning blir frøanlegg et frø. Frøanleggene er klassifisert i hvilken retning mikropylen er plassert:

Frøbank - Lager av uspirte levedyktige frø, vanligvis i jord. Frøene er i endogen eller eksogen hvile og kan spire når indre og ytre betingelser er tilfredsstillende for frøspiring. Frø som lagres kaldt og tørt kan beholde spiredyktigheten i lang tid.

Kimblad. Kotyledon. Cotyledon. Første blad på en frøplante (kimplante), og som vokser og utvikles ved frøspiringen. Hos de tofrøbladete plantene (dikotyledoner) er det ofte to grønne fotosyntetiserende frøblad som atskiller seg i form fra bladene som dannes seinere, og frøbladene dør etter en viss tid via programmert celledød. Fotosyntesen i frøbladene gir vekst av frøplantene inntil de blir erstattet av de vanlige løvbladene. Hos noen arter er frøbladene fylt med opplagsnæring som blir benyttet til veksten av den unge frøplanten. De enfrøbladete (monokotyledoner) har ett frøblad, hvor frøbladet hos gras er dekket av en beskyttende koleoptile. Det andre frøbladet er utviklet til et oppsugingsorgan (skutellum)

Frøbregner - Lyginopteridatae. Pteridospermophyta. Utdødde planter fra tidsperioden Devon til Karbon. De er spesielle ved å kombinere bregneformede blad og frø av typen som man finner hos gymnospermene.

Frøemne - Den delen av fruktbladet i en blomst som inneholder en embryosekk og som etter befruktning blir til et frø. Frøemnet er omgitt av fruktblad(er) (karpell(er)). Frøemnet kan plasseres (placentasjon) på placenta på forskjellige måter i fruktknuten: 1) Parietal (veggstående, l. paries - vegg); 2) aksial (sentral vinkelstående, l. axis - akse); 3) fri sentral og 4) basal.

Frøhvile - Mange frø er ikke istand til å spire rett etter at de er ferdig utviklet på planten. Hvilen som frøet må igjennom for å bli spireklart tilsvarer ofte årstiden med ugunstige vekstforhold, for eksempel vinterhvile eller tørkehvile. Frøhvile kan ha ytre (eksogene) eller indre (endogene) årsaker. 

Frøplanter - Spermatophyta. Omfatter de nakenfrøete (gymnospermene) og de dekkfrøete (angiospermene) plantene, blomsterplantene. Frøplantene bruker frø som spredningsorgan.

Frøspiring - Frøet tar opp vann og vokser i størrelse ved imbibisjon forårsaket av det lave matrikspotensialet i frøet. Matrikspotensial er en komponent av vannpotensialet. Embryo som tidligere har vært i hvile begynner å vokse og frøskallet brister i området rundt mikropylen og kimroten kommer først ut. Den unge frøplanten er avhengig av opplagsnæringen i endosperm, perisperm eller frøblad med opplagsnæring (erter, bønner).

Fugler er ca. 9000 arter virveldyr i 23 monofyletiske grupper som har evne til å fly og finnes på alle deler av Jorden. Fuglene har utviklet seg fra krypdyr og dinosaurer i den geologiske eraen Jordens mellomtid (Mesozoikum), og fuglene har beholdt krypdyrtrekk med amniote egg og skjelldekte bein.

Fungicid (l. fungus - sopp; cid - kutte) - Stoffer som dreper sopp.

Funikulus (l. funiculus - tynt rep, tau) - Navlestreng. Vevsstreng som forbinder frøanlegget med placenta (l. placenta - flat kake).

Hollingkurver. Økologsk funksjonell respons. Funksjonell respons innen økologi angir sammenhengen mellom hastighet og mengde matinntak som funksjon av tettheten og tilgjengeligheten av mat, klassifisert som Hollings funksjonelle responskurver type I, II og III. Navn etter økologen Crawford Stanley Holling (1930-2019). Både dyr og planter er utsatt for predasjon. Hvis hastigheten på predasjonen kalles R (antall byttedyr konsumert per tidsenhet og predator)  og byttedyrtetten er N (antall byttedyr per areal) så kan sammenhengen mellom R og N uttrykkes som funksjonelle responskurver.

Furanokoumariner - Furanocoumariner. Furan bundet til benzenringen i koumarin. Skjer bindingen mellom karbonatom C-6 og C-7 blir det et lineært furanokoumarin (psoralentype) og er bindingen mellom C-7 og C-8 blir det et vinkelformet furanokoumarin (angelicintype). Furanokoumariner kan binde seg interkalært i DNA-molekylet og virke mutagent, eller det kan virke fotosensitiserende ved å produsere singlett oksygen. Furanokoumarinene finnes hos arter i appelsin- og skjermplantefamilien.

Vanlig furu (Pinus sylvéstris L.) er et bartre med furunåler, som vokser på lysåpne lokaliteter fra kyst, lavland og opp mot fjellet, og på næringsfattig jord som sand, grus, myrer, morener, sparagmitt . Skygges lett ut av den mer skyggetålende gran.

Fuselalkohol - Ofte uønskede stoffer laget under gjæring og som påvirker aroma og smak ved produksjon av alkoholholdige drikkevarer (øl, vin, whiskey). Slike stoffer kan være isoamylalkohol, men også andre stoffer kan lages som etylacetat, acetaldehyd og organiske syrer. Mengden fuselalkohol avhenger av gjæringsbetingelser, gjærstamme og eventuell destillasjon.

Fykobiliner (gr. phycos - tang; l. bilis - galle) - En gruppe vannløselige hjelpepigmenter bundet til protein (fykobiliproteiner) hos rødalger og blågrønnbakterier. Består av en åpen tetrapyrollring som kromofor (gr. phoros - bære) gruppe bundet til et kromoprotein. Omfatter fykocyanin, fykoerythrin og allofykocyanin, med absorbsjonsmaksimum ved henholdsvis 620 nm, 550 nm og 650 nm. Fykobiliproteinene er organisert i store komplekser kalt fykobilisomer som er festet til fotosyntesemembranen. Hos rødalger ksjer overføringen av lysenergi i rekkefølge fykoerythrin til fykocyanin til allofykocyanin til klorofyll a.

Fykocyanin (gr. phycos - tang; kyanos - lasurstein, blåfarget) - Blåfarget lyshøstende fotosyntesepigment bundet til protein (fykobiliprotein) hos blågrønnbakterier og rødalger.

Fyletisk gradualisme - Evolusjonsprosess hvor en art gradvis omdannes til en annen art over tid.

En utvidet bladstilk som ligner og har samme funksjon som et blad.

Fyllodium (gr. phyllon - blad) - Bladformet bred bladstilk. Flat bladstilk som har overtatt bladplatens fotosyntesefunksjon.

Fyllokinon (fytomenadion, vitamin K1) er et kinon i fotosyntesens elektrontransport tilknyttet fotosystem I. Fyllokinon kan overføre to elektroner og to protoner, med likhetstrekk til plastokinon.  

Fyllokladium (gr. phyllon - blad; klados - skudd) - Stengel utformet som et blad og som utfører fotosyntese.

Fyllom (gr. phyllon – blad) er et samlebegrep for alle blad og bladstrukturer utviklet fra blad. Ethvert planteorgan som er homologt med et blad. Omfatter lavblad, forblad, høyblad, løvblad, blomsterblad (begerblad, kronblad pollenblad, fruktblad, petaler), fangstblad hos insektfangende planter, torner hos kaktus, bladtorner hos berberis, slyngtråd utviklet fra blad hos erteplanter. Alle disse er evolusjonsmessig homologe strukturer.

Fyllosfære (gr. phyllon - blad; sphaira - ball, sfære) - Overflaten på blad som under fuktige og varme betingelser i tropiske og subtropiske områder som kan være rik på andre organismer (bakterier, blågrønnbakterier, grønnalger, sopp, og lav). Fyllosfæren på fjellplanter inneholder færre mikroorganismer. Organismene som lever på bladet kalles epifyll og bladene kalles forofytt (gr. phoros - bærer).

Fyllotaxis (gr. phyllon - blad; tassein - ordne) - Fyllotaksis. Bladfølge, bladstilling. Radialt mønster for bladplassering rundt stengelen på en plante. Bladstilling bestemt genetisk i et fast artsspesifikt mønster og bladform.

Fylogeni (gr. phylon - rase, slekt; genesis - skapelse, oppstå) - Avstamnings- og utviklingshistorie. Evolusjonshistorien til en organisme og organismegruppe. En evolusjonær sammenheng mellom grupper av organismer. Gir et familietre som viser genetisk sammenheng mellom forfedre og etterkommere.

Fylum (gr. phylon - slekt, stamme, rase; Phylum), fl.t. fyla - En taksonomisk kategori eller nivå (Phylum) mellom Rike og Klasse. For eksempel nivåene Dyreriket (Animalia), fylum Chordata (ryggstrengdyr) og klasse Mammalia (pattedyr).

Fynbos - Sklerofyllvegetasjon i et område av S-Afrika som har middelhavsklima.

Fysiognomi (gr. physis - naturen; gnomon - tolke, bedømme ) er utseende og ytre oppbygning. Tidligere brukt om menneskeansikt hvor man mente at det var en sammenheng mellom ansiktsutseende og en persons karakter og egenskaper. 

Fysiologi (gr. physis - naturen; logos - tale) - Studiet av livsfunksjonene. Hvordan cellen, organer eller hele organismen fungerer.

Fytat er saltet av fytinsyre. Fytinsyre er myo - inositol heksafosforsyre hvor hver av de seks hydroksylgruppene er bundet til fosfat. Fytat har funksjonen å binde og lagre mineralnæring i frø og andre lagringsorganer.

Fytoaleksin (gr. phyton - plante; alexein - stoff som skremmer vekk) - Kjemiske stoffer i planten som lages som resultat av angrep fra patogene organismer. Antimikrobielt virkende substanser er f.eks. isoflavonoider og fenoler.

Fytochelatiner (gr. phyton - plante; chele - klo) - Små metallbindende peptider. Svovelrike peptider som dannes hvis planten utsettes for tungmetaller. Er bygget opp aminosyrer med formelen (glutamat-cystein)n-glycin hvor n=2-8

Fytoekdyson (gr. phyton - plante; ekdysai - avkle) - C27- steroider fra planter som også virker som insektshormon ved å påvirke hudskifte. Ecdyson og ecdysteron har blitt funnet i planter.

Fytoflagellater (gr. phyton - plante; l. flagellum - pisk, svepe) - Autotrofe og heterotrofe alger som er utstyrt med en eller to flageller. Phytomastigophorea (gr. mastigion - liten svepe; pherein - bære). I tillegg til å ha fotosyntese kan de leve heterotroft f.eks. på acetat. De kan også spise bakterier ved fagotrofi. De er altså miksotrofe.

Lyset gir ikke bare plantene energi til å drive fotosyntese og vanntransport, men kontrollerer også plantenes vekst og utvikling. Fytokrom ble oppdaget av den amerikanske plantefysiologen L Flint som arbeidet med effekten av lys på spiring av salatfrø, men H Borthwick og S Hendricks ved US Department of Agriculture, Beltsville i USA videreførte dette arbeidet i 1962, oppdaget fotoreversibiliteten i fytokrom ved frøspiring, som ga et gjennombrudd i fytokromforskningen.

Fytolitt (gr. phyton - plante; lithos - stein) - Mikroskopiske korn av polykiselsyre (opaler) som lages i kiselsyreceller, og som lagres i vakuolen. Finnes bl.a. hos skavgras.

Fytomelanin (gr. phyton - plante; melas - svart) - Mørkefargede (brune, svarte) utfellinger i plantecellen.

Fytomer (gr. phyton - plante; meros - del) - En strukturell enhet av planten bestående av ett eller flere blad festet til et nodium og tilhørende akselmeristem i aksilen mellom bladstilk og stengel,  samt stengelen (internodiet) nedenfor nodiet. Strukturen og arkitekturen til en plante består av moduler med fytomerer. Planter er eksempel på en modulær organisme, forskjellig fra en unitær organisme.

Fytoplankton (gr. phyton - plante; planktos - å vandre) - Planteplankton. Flytende mikroskopiske alger og blågrønnbakterier i ferskvann og saltvann. Fytoplankton vokser i den eufotiske sonen (gr. eu - ekte; phos - lys)  i vannet hvor det er nok lys til å drive fotosyntese. Planteplankton er autotrofe og er således primærprodusenter i vann. Noen arter planteplankton kan også leve heterotroft i mørke.

Fytoplasma - Planteprotoplasma. Mycoplasmalignende organismer som er prokaryoter uten cellevegg og som antas å være delaktig i flere plantesykdommer. Har tilholdssted i silrørene i floemet og spres med insekter.

Fytotelma, fl.t. fytotelmata (gr. phyton - plante, telma - dam) er vannfylte hulrom på utsiden ytterhuden hos landplanter. De vannfylte hulrommene danner egne habitat og økosystemer med spesialiserte arter, ofte i tropiske strøk med mye nedbør. Eksempler på fytotelma er overlappende bladbasis hos ananas og krukkeplante (Aechmea) i ananasfamilien hvor vann kan samles i aksilen mellom stengel og blad eller i bladskjeder, i internodier eller rester av stengelen hos bambus, hulrom i trær, og hos kannebærere som fanger insekter og små dyr eks. Nepenthes og Sarracenia. I tropiske strøk inneholder inneholder de mest regnvann, men hos insektsfangende insekter kan de også inneholde enzymer og stoffer utskilt fra planten.

Fytotron (gr. phyton - plante; tron - utstyr som kan brukes til studier) - Klimakammeranlegg som brukes til å dyrke planter under kontrollerte vekstbetingelser.

Følgecelle - Spesialisert celle som ligger tett inntil et silrørselement i floemet hos angiospermene og som har en viktig funksjon ved inn- og utlasting av fotosynteseprodukter fra silrørene f.eks. sukrose. Celler med tilsvarende funksjon hos gymnospermene kalles albuminøse celler som frakter stoff ut og inn av silceller.

Førn - Førne. Døde dyr og plantedeler som ikke har blitt omdannet til jord, og hvor den opprinnelige strukturen til dyret eller planterestene kan gjenkjennes.

  Ved gjentatte forsøk: Hva er sannsynligheten for å trekke første hjerter fra en kortstokk ? Resultatet følger en geometrisk sannsynlighetsfordeling. Et enkelt eksperiment som kan utføres i klasserommet, hvor resultatet presenteres som et stolpediagram hvor man på y-aksen viser antall tilfeller i hver kategori, altså mye enklere versjon enn det som er vist nedenfor og som er beregnet for universitetsstudenter.

Første ordens reaksjon - Beskriver en reaksjon hvor endringen av mengde stoff x over tid t (dx/dt) er proporsjonal med mengden stoff som er tilstede ved en gitt. Konstanten k kalles første ordens hastighetskonstant. Sammenhengen angis i den vanligste differensialligningen brukt i biologisk sammenheng:

Første vaskulære planter - Det gikk ca. 2.5 milliarder år fra de første cyanobakteriene viste seg på jorda til høyere planter ble dannet. De første plantene deles i tre divisjoner: Rhyniophyta, Zosterophyllophyta og Trimerophytina.

Förster resonansenergioverføring (FRET – Förster resonansenergi transfer) forklarer hvordan eksitasjonsenergi fra lys kan bli overført mellom pigmentmolekyler som ligger tett inntil hverandre med overlappende absorbsjonsbånd,  oppkalt etter den tyske fysikeren Theodor Förster.

Jord- og ferskvannsbørsteormer (Clitellata) er børsteormer med få børster i fire knipper på hvert ledd og som lever i jord, slik som meitemark eller  arter i ferskvann.

G-protein - GTPase enzym som regulerer mange forskjellige prosesser på samme måte. G-protein deltar i en signaloverføringsvei (signaltransduksjon, l. ductus - lede) som skrus henholdsvis på eller av ved binding av guanosin trifosfat (GTP) eller guanosin difosfat (GDP). Når GTP er bundet er proteinet aktivt og når GDP er bundet er det inaktivt.

G-protein - Et guanin nukleotidbindende protein. GTP-protein. Proteiner som binder GTP. Proteinet har i inaktivt stadium bundet GDP. Aktivt G-protein er koblet til en kaskade med prosesser bl.a. aktivering av protein kinase, åpning av kalsiumkanaler og syntese av syklisk AMP (cAMP). G-protein kan aktivere fosfolipase C som igjen gir inositol trifosfat og 1,2-diacylglycerol som begge virker som signalmolekyl sekundære budbringere.

er proteiner som deltar i signaloverføring ved å samvirke med og aktivere G-proteiner (GTP-bindende proteiner) som kan binde guanosin trifosfat (GTP) og virke som budbringer og av/på-bryter i kommunikasjon innen og mellom celler. Under evolusjonen har det hos eukaryote blitt utviklet et signalsystem som kan responder på ytre faktorer via G-proteinkoplete reseptorer, trimere G-proteiner og sekundære budbringere.

Gaiahypotesen, foreslått  av James Lovelock sammen med Lynn Margulis på 1970-tallet, går ut på at livet på Jorden, slik det har utviklet seg til i dag,  selv bidrar til å skape et stabilt miljø og klima. Et selvregulerende levende system og biosfære som i interaksjon med det uorganiske fysiske og kjemiske miljøet  som oppfører seg som en enkeltorganisme. Selvreguleringen skyldes positive og negative tilbakekoblingsmekanismer som sammen med Le Chateliers prinsipp gir homeostase og stabil likevekt. Gaiahypotesen mener å kunne forklare hvordan biosfæren stabiliserer Jordens globale overflatetemperatur, oksygenkonsentrasjonen i atmosfæren (ca. 21%), hydrogensyklus og skydannelse, samt saltinnholdet i havet (3.5%).

Polymere satt sammen av molekyler med mannose, mannosyl-enheter bundet sammen i beta-1,4-glykosidbinding, og danner mannaner, kan binde glukose (glukomannaner) eller galaktose i alfa-1,6-binding (galaktomannaner) I tillegg til å fungere som opplagsnæring i frø gir mannaner mekanisk styrke og hardt plantevev som kan gi beskyttelse, men bestemmer også hvor lett frørota (kimrota) skal trenge gjennom frøskallet ved frøspiring. Mannaner blir spaltet av endo-beta-mannase.

Galle - Cecidium, cecidier (gr. kekis - utvekst). Misdannelse eller kule- og vorteformet utvekst på blad, stengel, grein eller rot forårsaket av insekter (gallemygg, galleveps, gallemidd), bakterier (krongalle), og noen typer sopp. Marggaller forårsakes av insekter som lever i margen på kvist og greiner. Galleepler er rundt epleformete galler. Galleproduserende insekter, nematoder eller sopp produserer vekststoffer som stimulerer celledeling i plantene, sannsynligvis via auxin- og cytokininlignende stoffer.

På et Galton-brett (oppkalt etter fetter til Charles Darwin, Sir Francis Galton (litt riper i lakken grunnet eugenikk)) beveger kuler for eksempel erter eller klinkekuler seg som følge av tyngdekraften på et skråstilt brett med hindringer. Brettet består av en rekke Bernoulli-eksperimenter. Hver gang en ert eller kule treffer en hindring i form av en pigg på brettet er det to muligheter: Kulen kan bevege seg med like stor sannsynlighet til høyre (H-suksess) eller til venstre (V-ikke suksess). Deretter faller kulen til neste nivå hvor Bernoulli-eksperimentet blir gjentatt.

Kjemisk energi omsatt til elektrisk energi, en type batteri. Celler som gir elektrisk strøm kalles et galvanisk celle eller element (navn etter Luigi Galvani (1737-1798). Jfr. voltacellen eller voltasøylen Alessandro Volta (1745-1827)

Gamet (gr. gamos - ekteskap, gamet - hustru; gamete - make) - Kjønnscelle. Haploid reproduktiv celle. Ved befruktning vil gametens kjerne fusjonere med en kjerne fra en annen gamet av motsatt kjønn og gi en diploid celle (zygote) som utvikler seg til et nytt diploid individ. Vanligvis er den hunnlige gameten stor, ubevegelig og med mye cytoplasma, og den hannlige gameten liten og bevegelig. Hos de laverestående vaskulære plantene krever den bevegelige hannlige gameten (sperm, spermatozoid) vann for å nå det passive ikkebevegelige egget.

Gametangium fl. gametangia (gr. gamein - å gifte; l. tangere - å berøre; angeion - kanne, krukke) - Organ, celler eller strukturer hvor det lages hannlige og hunnelige gameter. Det hannlige gametangiet kalles anteridium og produserer fra få til tusenvis av hannlige gameter (sperm). Det hunnlige gametangiet kalles arkegonium og lager et ikkebevegelig egg i bunnen av en arkegoniekanal (laget av halskanalceller) som spermen må passere for å komme fram til egget.

Gametofytt (gr. gamete - make; phyton - plante, vekst) - Den haploide (n) gametproduserende fase i livssyklus hos alger, moser og planter, som har generasjonsveksling. Alternerer med den diploide (2n) sporofyttgenerasjonen.

Garvestoffer - Tanniner. Planter inneholder garvestoffer som deles i to hovedtyper: Hydrolyserbare garvestoffer og kondenserte garvestoffer (proanthocyanidiner)

Gasskromatografering - Kolonne fordelingskromatografi hvor den stasjonære fasen er fast og den mobile fasen er gass. Den stasjonære fasen kan også bestå av en inert bærer dekket med en lite flyktig væske (GLC-gassvæskekromatografi). Detektorene som brukes kan være flammeionisasjonsdetektor (FID), varmetrådsdetektor (HWD), elektronoppfangningsdetektor (ECD) eller nitrogen-fosfordetektor (NPD).

Gasslovene - Avogadros lov sier at like volumer med forskjellige gasser inneholder under like ytre betingelser (samme trykk og temperatur) det samme antall molekyler.

Gassvesikler - Prokaryoter i vann har behov for å flyte opp og ned i vannmassene og bruker gassvesikler (gassvakuoler) til å finne rett dybde. Blågrønnbakterier, purpurbakterier og grønne fototrofe bakterier og arter i Archaea har gassvakuoler. Membranen på gassvesiklene består av protein og er ugjennomtrengelig for vann.

Gaukesyre eller gjøkesyre (Oxalis acetosella L.) er en flerårig art i gaukesyrefamilien (Oxalidaceae).  Har trekoplete blad på lang stilk er tilpasset vegetasjonsskygge i løv- og barskog. Bladene har sovebevegelser (nyktinasti). Gaukesyre blomstrer i slutten av hvitveisblomstringen. Blomsten har fem begerblad, fem kronblad med fiolette årer og ti pollenblad.  Frøene skytes ut av en saftig kapsel med midtstilt placentasjon. Har jordstengel skjellblad.

Gelelektroforese - Metode til ved elektroforese å atskille og identifisere protein, eller fragmenter av DNA eller RNA på en gel laget av agarose eller polyakrylamid mellom tynne glassplater. De to endene av gelen står i kontakt med hver sin elektrodebuffer. Prøvene appliseres på gelen i brønner laget ved isetting av en kam da gelen ble støpt. Negativt ladete molekyler ved den aktuelle pH vil vandre mot anoden (den positive polen). Vandringshastigheten avhenger av 1) størrelsen til molekylene som skal atskilles. 2) Spenningen over gelen. 3) Porestørrelse og konsentrasjon av gelmateriale. Man bruker ofte fargestoffet bromfenolblått for å se hvor langt elektroforesen har gått. Etter elektroforesen kan protein farges med Coommassie Brilliant Blue®. DNA fragmenter kan observeres under UV-lys etter reaksjon med etidiumbromid (mutagent).

Gemma (l. gemma - knopp) - Organ laget av en liten gruppe celler og som brukes til vegetativ formering hos moser og levermoser.

Gen (gr. genos - fødsel, rase) - Mendels arvbare faktor. Nukleotidsekvens i et lokus på DNA eller RNA som er nødvendig for å lage et funksjonelt genprodukt i form av polypeptid (protein) eller RNA. Begrepet gen ble i 1909 innført av den danske genetikeren Wilhelm Johannsen.

Genamplifisering (l. amplificatio - forstørre) - Selektiv replikasjon av besteme gener. Antall kopier av et gen eller genfamilie kan midlertidig øke i celler og vev under visse utviklingsstadier f.eks. gener for ribosomalt RNA (rRNA).

Genbibliotek - Samling av DNA-sekvenser fra en organisme som har blitt klonet inn i en vektor. Det må være tilstrekkelig høyt antall rekombinanter for å være sikker på at genbiblioteket er representativt for de opprinnelige DNA-sekvensene. Det er to typer genbibliotek: Genomisk bibliotek hvor DNA kommer fra et genom og cDNA bibliotek hvor DNA kommer ved kopiering av en samling med mRNA. Plasmider, fag l, cosmider og kunstig gjærkromosomer (YAC) kan brukes som vektorer for å lage et genbibliotek.

Genekspresjon - Genuttrykk. Syntese av protein kodet av spesifikke gener. Genekspresjon består av følgende trinn: genaktivering, transkripsjon, RNA prosessering, translasjon og proteinprosessering. De fleste celler uttrykker bare en liten del av genene på et gitt tidspunkt. Kontroll av genekspresjon kan skje på ethvert trinn fra gen til protein. Heterokromatingener uttrykkes vanligvis ikke. Kromatinstrukturen kan modifiseres ved histonacetylering (en acetylgruppe (-COCH3) hektes på noen aminosyrer) eller ved DNA-metylering (en metylgruppe (- CH3) hektes på cytosin) og dette vil kunne påvirke graden av transkripsjon. Genekspresjon kontrolleres også av transkripsjonsfaktorer som er genbindende proteiner. Transkripsjonsfaktorene binder seg til kontrollelementer som er stykker av ikke-kodende DNA som regulerer transkripsjonen, enten ved aktivering eller hemming. Noen transkripsjonsfaktorer kjenner igjen TATA-boks i promoter, andre kjenner igjen proteiner. Kontrollelementer som ligger nær promoter kalles proksimale kontrollelementer. Kontrollelementer som ligger langt unna promoterregionen kalles distale kontrollelementer. Eukaryoter mangler operon slik at det må foregå en koordinert genekspresjon hvor gener i samme biosyntesevei er plassert på forskjellige kromosomer. Transkripsjonsfaktorene har et tredimensjonalt DNA-bindende domene som passer som nøkkel til en lås. Det er forskjellige transkripsjonsfaktorer:

Geneologi (gr. genos - avkom; logos - tale, læren om) - Læren om utvikling av individ og rase. Læren om avstamning.

Generasjonsveksling (l. generatio - generasjon) - Heterogoni. Alternering i livssyklus mellom en haploid gametofyttgenerasjon og en diploid sporofyttgenerasjon hos seksuelt reproduserende organismer. Alle planter som reproduserer seg seksuelt har en generasjonsveksling mellom en haploid og diploid fase.

Generativ celle - Cellen i den hannlige gametofytten hos angiospermer som deler seg og produserer to spermceller. Cellen i den hannlige gametofytten hos gymnospermer som deler seg og produserer en steril celle og en spermatogen celle.

Genet (gr. genos - rase, slag, avkom) - Et genetisk individ laget fra en zygote. En gruppe genetisk like individer som stammer fra samme individ. Ramet (l. ramus - grein) er et enkeltindivid i en genet.

Genetikk (gr. genesis - avkom, nedstamme fra) - Genetikk er studiet av arv. Arvelære. Kan deles inn i: 1) Klassisk genetikk (Mendelsk genetikk) som tar for seg overføring av gener mellom generasjoner. 2) Molekylær genetikk som beskriver molekylene som lager og kontrollerer genene og deres produkter. 3) Populasjonsgenetikk som omhandler genetisk variasjon innen og mellom populasjoner. Det sentrale molekylet som bærer av arv er DNA i kromosomer. Hos noen typer virus, RNA-virus, er det RNA som har denne rollen. 

   Menneske (Homo sapiens) har 46 kromosomer i diploide somatiske celler, 2x 22 autosomer og 2 kjønnskromosomer (XX hos kvinner og XY hos menn). Autosomer har gener med to alleler.  Menn har bare ett X-kromosom og er hemizygote for X-bundete gener. 

Genetisk drift - Forandring i genfrekvens fra en generasjon til den neste forårsaket av tilfeldigheter i parring. Skjer i små populasjoner som resultat av tilfeldige prosesser. Gir tilfeldig og stor fluktuasjon i allelfrekvens over tid. Genetisk drift gir mer homozygoti og færre heterozygoter. Genetisk drift kan være årsak til at utrydningstruete arter har lav grad av heterozygoti.

Genetisk kode - Genenes språk. Bestemmer sammenhengen mellom nukleotidsekvensen i DNA, transkribert til mRNA, og aminosyresekvensen i proteiner. Tre nukleotider i nukleotidsekvensen danner et triplett (kodon), som kan gi 64 kombinasjoner, som koder for 20 aminosyrer, og kobler derved sammen nukletidsekvens med aminosyresekvens. Inkludert er kodoner for start (startkodon) og stopp (stoppkodon) i  translasjonen. Oversetting av koden skjer ved hjelp av t-RNA katalysert av aminoacyl-tRNA-syntetase.

Genetisk preging - Genomisk preging. Imprinting. Genuttrykk som er avhengig av hvilken av foreldrene allelene er arvet fra, hos dyr eller planter. Et allel for et genlokus som har paternal (l. pater - far) eller maternal (l. mater - mor) opprinnelse kan ha forskjellig uttrykk. Embryoutviklingen skjer ved prenatal preging via morplanten.

Genetisk rekombinasjon - Gjensidig bytte av genetisk materiale mellom forskjellige nukleotidsekvenser. Rekombinasjon kan skje ved overkrysning mellom homologe sekvenser på samme kromosom (homolog rekombinasjon).

Genflyt - Forflytning av gener ved seksuell formering og genbytting i planter. Genflyt mellom populasjoner kan innføre nye alleler.

Genfrekvens - Den relative forekomsten av et allel i en populasjon

Genkart - Den lineære lokaliseringen av gener på et kromosom. Genlenkekart. Jo høyere rekombinasjonsfrekvens mellom gener desto større avstand er det mellom dem. Jo større avstand mellom gener desto flere muligheter for overkrysning og rekombinasjon. Rekombinasjonsfrekvens lik 0 betyr meget nær lenkete loci og frekvens lik 1/2 betyr meget løst lenkete gener eller at de befinner seg på forskjellige kromosomer. Siden rekombinasjonsfrekvensen maksimalt kan være 50 % hvis genene er langt fra hverandre kan dette ikke skilles fra gener som ligger på andre kromosomer. Overkrysning skjer i det firetrådete stadiet av meiose I. Dobbel rekombinasjon mellom lenkete gener skjer i mindre grad enn statistisk forventet (interferens). Genkart gir ikke et fysisk bilde av kromosomet siden sannsynligheten for overkrysning og rekombinasjon ikke er like stor langs hele veien av kromosomet. A.H. Sturtevant, elev av T.H. Morgan, var den første som laget genkart basert på rekombinasjonsfrekvens.

Genkontroll - Alle mekanismer som regulerer uttrykket av et gen (genekspresjon).

Genmodifisering - Kunstig overføring og innsetting av et gen (DNA) fra en art til DNA fra en annen art. Overføringen av gener kan skje mellom virus, prokaryoter og eukaryoter.

Genom (gr. genos - avkom; l. oma - abstrakt gruppe) - Det totale genetiske innhold (geninformasjon) i en organisme, bakterie eller virus. Genomet inneholder kodende sekvenser (eksoner) og ikke-kodende sekvenser (introner). Genomet i celler er DNA, mens det i virus kan være enten DNA eller RNA. Gener som trengs for å lage produkter som det trengs store mengder av er ofte samlet i klynger f.eks. gener som koder for ribosomalt RNA (rRNA) samlet i nukleolus. Det ikke-kodende DNA består ofte repeterte (gjentatte) korte sekvenser med lengde fra 2 til 30 basepar, i rekkefølge på mange tusen kopier. Slike områder kalles satelitt-DNA. Satelitt-DNA deles i minisatelitter og mikrosatelitter avhengig av lengden på de repeterte sekvensene. Repeterte minisatelitter lager hypervariable områder på genomet og er utgangspunkt for DNA fingerprinting.

Genotype (gr. genos - avkom; typos - form)- Den totale mengde gener i cellen til en organisme. Den genetiske konstitusjonen til en organisme. I motsetning til fenotypen som er uttrykket fra genene og som gir utseende til organismen.

Genøkologi - Studiet av genenes sammensetning i planter i relasjon til voksested.

Geofytt (gr. geo - jord; phytos - plante) - Flerårig plante som overvintrer via underjordiske organer.

Geokarpi (gr. ge - jord; karpos - frukt) - Frukt som utvikler seg under jorda ved at befruktede blomster bøyes ned mot bakken. Blomsten er oppe i lufta, mens frø og frukt utvikles under jorda. F.eks. peanøtt (Arachis hypogaea) og angolaert (Voandzeia subterranea). Da frøemnet er befruktet hos peanøtt utvikles en gynofor (gr. gyne - kvinne; pherein - bære) som er positiv gravitropisk. Gynoforen bærer med seg det unge frøet.

Den første som forstod rekkevidden av de geologiske prosessene var James Hutton (1726-1797) med verket A theory of the earth with proofs and illustrations (1759).  Hutton viste at eruptive bergarter kom fra størkning av magma som kom opp til jordoverflaten. Huttons tilhengere ble kalt plutonister, i motsetningene til neptunistene som mente det skyldtes endret havnivå.

Gerontoplast (gr. gerontos - gammel; plastos - dannet, formet) - Gammelplastide. Plastide som oppstår ved aldring av plastider (kloroplast, kromoplast, leukoplast). I blader om høsten som eldes og visner skjer det nedbrytning av tylakoidmembranene, klorofyll og de klorofyllbindende proteinene blir nedbrutt, aminosyrene transportert til lagring, og det blir dannet plastoglobuli som inneholder fett.

Gibberelliner (Gibberella - en soppslekt) - Gibberelliner er en gruppe plantehormoner. Første gang isolert fra sekksporesoppen Gibberella fujikuroi som gir abnorm strekningsvekst hos infekterte risplanter. En plantesykdom kjent fra Asia og kalles bakanae. Mer enn 130 forskjellige gibberelliner er kjent fra planter, hvorav de fleste er intermediater i gibberellinmetabolismen. Gibberelliner lages i ekspanderende blad og skuddspiss, i andre deler av skuddet, frukt, frø og sannsynligvis også røtter. Gibberelliner påvirker celledeling og celleutvidelse; øker strekning av stengel; bryter knopphvile og frøhvile og erstatter lang dag og kuldekrav; deltar i fruktutvikling og frøutvikling; og induserer blomstring og enzymsyntese av hydrolaser ved spiring av korn. Gibberelliner finnes i høyest konsentrasjoner i embryo og endosperm, og GA3 øker transkripsjonen av flere gener bl.a. for alfa-amylase.

Gibbs fri energi - ΔG. Energi som er tilgjengelig for å utføre arbeid. Den fri energien som ligger lagret i en konsentrasjonsgradient av uladete oppløste stoffer kan uttrykkes som

De fleste ville planter er som oftest giftige i en eller annen form, for å unngå å bli spist av plantespisere (herbivore). For eksempel vårplantene, de første plantene som vokser fram om våren.  Giftige planter har ofte bitter smak. Noen planter er ekstremt giftige. Matplantene er domestiserte, selektert via kunstig utvalg, og er således lite giftige, og inneholder lite bitterstoffer.

Alle planter kan betraktes å være mer eller mindre giftige, et resultat av forsvar mot plantespisere (herbivore), sykdomsfremkallende sopp, bakterier og virus, forklart ved et rustningskappløp (Van Valens Rød dronning hypotese).  Ved domestisering av plantene er det selektert planter (kulturplanter) med lavere giftinnhold, og som smaker mindre bittert. Dette er de velkjente matplantene som man erfaringsmessig bør benytte i kostholdet. Man må lære hvilke planter som er giftige, og hvilke som kan spises eller brukes som krydderplante i mindre mengder. 

 

En slekt med en art: Ginkgo biloba - tempeltre. Dioik (særbu) art med egne hann- og hunntrær med grå bark. Greinet tre med kortskudd og langskudd. Vifteformete blad i klynge.

Gjennomgangscelle - Passasjecelle. Slusecelle. Spesialisert celle i endodermis som har tynnere vegg enn andre endodermisceller, og mangler Casparysk bånd.

Gjær - Sopp som har gjærceller istedet for mycel. Lager ikke fruktlegemer. Vanlig i slekten Saccharomyces hvor vanlig bakegjær og ølgjær hører hjemme. Kan gjærcellene også danne hyfer kalles de dimorfe. Gjær er en av menneskets viktigste kulturvekster. Gjærceller er fra runde til avlange i formen og danner nye celler vegetativt ved knoppskyting. Knoppskytingen gjør at flere gjærceller henger sammen i kjeder. Gjær er fakultativt anaerobe og trives best ved god lufttilgang, men de klarer seg godt uten oksygen og tåler alkohol. De forgiftes imidlertid av etanolkonsentrasjonen hvis den blir tilstrekkelig høy f.eks. 14 %. Gjær finnes både blant stilksporesopp og sekksporesopp. Gjær er kjemoorganotrofe organismer som trenger organisk karbon for å vokse. Under dårlige vekstforhold kan gjærsoppen danne asci (teleomorf (gr. teleos - fullstendig; morphe - form)) med fire sporer i hver celle.

Gjødsel er uorganiske grunnstoffer som plantene trenger for å kunne vokse og blir vanligvis tatt opp fra jorda via røttene i form av naturgjødsel (kompost, husdyrgjødsel, grønngjødsling)  eller kunstgjødsel (mineralgjødsel). Gjødsel kan også bli tatt opp av bladene (bladgjødsel). CO2-gjødsling er kunstig økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren i veksthus. Intensivt jord- og hagebruk gir ensidig fjerning av mineralnæring fra jorda, og som må erstattes i form av gjødsel.

Gjøkeblod (gaukeblod) er et rødfarget filtlag på bjerkeblad (Betula) om våren  forårsaket av bjerkefiltmidd (Eryophyes longisetosus syn Aceria longisetosus). Man trodde i gamle dager ifølge myten at det var gjøken som gulper opp eller gråt blod når man hermet ko-ko etter den. Gjøkeblod har også blitt brukt til å beskrive rødfargete vorteformete galler på bladene til or eller older (Alnus) utover seinsommer og høst.

Glaukofytter (l. glaucus - blågrønn; gr. phyton - plante) - Glaucophyta. Glaucocystophyta. Encellete eukaryote organismer i ferskvann som inneholder vesikler med blågrønnbakterier (cyanobakterier) som endosymbionter. Endosymbiontene kalles cyaneller. Cyanellene kan være eksempel på et stadium i utviklingen av kloroplaster.

Lysning. Lysåpent område i en skog. Mer lys i en skogglenne sammenlignet med den mer skyggefulle skogen omkring, gir økt temperatur og vekst av mer lyskrevende arter i glennen.

Glidende bakterier - Gram-negative bakterier som mangler flageller, men kan gli bortover overflater. Eksempler er Cytophaga som kan bryte ned cellulose og kitin, men skiller ikke ut ekstracellulære cellulaser og må derfor være festet til cellulosefibrillene. Beggiatoa som lager lange filamenter og ligner på blågrønnbakterier og vokser i områder rike på hydrogensulfid, bl.a. i rhizosfæren hos risplanter og andre planter i oversvømt jord. Beggiatoa spiller her en viktig rolle ved å avgifte hydrogensulfid slik at den ikke virker toksisk på plantene. Leucothrix lager lange filamenter, også i rosettform, som vokser som epifytt på marine alger, og kan lage runde strukturer kalt gonidier som slippes fri under ugunstige vekstbetingelser. Myxobakteriene som glir på overflater hvor de skaffer seg næring ved lysis av andre bakterier kan lage flercellete strukturer kalt fruktlegemer, hvorav noen lager hvilesporer kalt myxosporer (gr. myxa - slim). Myxosporene kan være samlet i et løst slimet kompleks eller i mer ordnet struktur. Hos noen slekter kan myxosporene omgis av en vegg og danne cyster.

Globoid (l. globus - kule; eides - form, skikkelse) - Kuleformet samling av fytin. Også brukt som betegnelse på aleuronkorn.

Glukaner - Polymer bestående av enheter med sukker, tilnærmet lik et polysakkarid. Polysakkarid laget av glukose. Deles etter binding mellom glukosemolekylene i alfa-glukaner og beta-glukaner. Det vanligste alfa-glukan i planter er stivelse, og cellulose er et beta-glukan. Beta-1,3 og beta-1,4-glukaner er vanlig i celleveggen hos planter f.eks. i celleveggene i endospermen hos kornartene.

Glukoneogenese (gr. glykys - søt; neos - ny; genesis - oppstå, tilbli) - Nydannelse av glukose fra oksaloacetat (oksaleddiksyre). En måte å lage sukker fra ikke-sukker ved reversering av glykolysen som starter med fosfoenolpyruvat. Planter kan utføre denne omsetningsveien når fett omdannes til sukker ved spiring av fettfrø hvor også glyoksylatsyklus inngår.

Glukose (gr. glykys - søt) - Dextrose, dekstrose,  D-glukose, druesukker. alfa-D(+)-glukopyranose. En hekose og monosakkarid med molekylformel C6H12O6. Inngår som bestanddel i disakkaridene sukrose og laktose og polysakkaridene stivelse og cellulose. Isoleres kommersielt ved kontrollert enzymatisk hydrolyse av stivelse. Blir deretter renset og krystallisert. Glukose er en viktig energikilde i de fleste levende organismer.

Glukose-alaninsyklus (Cahillsyklus)  er en biokjemisk omsetningsvei hvor aminosyrer blir brukt som energikilde i muskelarbeid hos pattedyr, og som har funksjonelt likhetstrekk med Corisyklus. I glukose-alaninsyklus resirkuleres karbonskjeletter fraktet med blodet mellom muskler og lever, og aminosyren alanin blir brukt som transportform for ammonium fraktet til lever hvor nitrogenet blir avgiftet og utskilt som urea.

Glukosinolater - Sennepsoljeglykosider.  Glukosinolater er tioetere, inneholder svovel, og vanlig forkommende i blant annet korsblomstfamilien, i artene kål, reddik, sennep. Tioglukosidase (myrosinase) er et enzym som spalter glukosinolater når plantevev ødelegges og enzym og substrat kommer i kontakt med hverandre. Myrosinase omdanner glukosinolatene til isothiocyanat, thiocyanater, nitriler og oxasolidin-2-thioner som er bioaktive toksiske stoffer, hvorav noen kan bidra til struma.

Gluma (l. gluma - agne) - Ytteragne (lite blad) i blomsten hos gras. Øvre innagne kalles palea (l. palea - agne).

 Små redoksproteiner bestående av ca. 100 aminosyrer, og de bruker tripeptidet glutathion som kofaktor. Ligner i så måte på thioredoksin.

Glutation (glutathion) er et tripeptid bestående av aminosyrene glutamat, svovelaminosyren cystein og aminosyren glycin. Glutathion i rdusert form (GSH) virker som et reduksjonsmiddel, og i oksidert form (GSSG) og inngår i redoks-reaksjoner. Glutathion deltar i fjerning av fremmedstoffer (xenobiotika) i planten, samt deltar i kompleksbinding av tungmetaller i form av fytochelatiner. 

Gluten (l. gluten - lim) - Protein i endosperm hos korn bl.a. hvete. Viktig for bakeegenskapene til mel. Kan forårsake glutenintoleranse hos mennesker.

Glycerol (gr. glukos - søt) Et organisk molekyl som består av tre karbonatomer (C) med tre hydroksylgrupper (-OH), et polyol. Glycerol inngår i fett og planteoljer (triacylglycerol, triglycerid) hvor hydroksylsyrene i glycerol er bundet til fettsyrer i en esterbinding. Glycerol er en viskøs ikke-giftig væske med søtsmak, og det er de polare hydroksylgruppene som gjør den løselig i vann.

Glykogen - Stivelseslignende polymer bestående av glukosenheter. Glykogen er et lager med karbohydrater i lever og muskler hos virveldyr (vertebrater)og noen mikroorganismer. Glykogen er glukose bundet sammen lineært med α-1,4 –bindinger og greinet i  α-1,6-bindinger, og har strukturlikhet med amylopektin i stivelse i planter.

Glykokalyks (gr. kalyx - beger, hette, knopp) - Tynt sjikt av oligosakkarider på utsiden av en celle. Et slimlag rikt på karbohydrater som dekker den ytre membranen, spesielt hos bakterieceller. Består av glykolipider og oligosakkaridsidekjeder bundet til proteiner. Andre betegnelser er kapsel og slimlag.

Glykolipider er lipder e.g. fosfolipider som er bundet i glykosidbinding (kovalent) til korte kjeder med sukkermolekyler (oligosakkarider) eller til et monosakkarid. Sukkermolekylene er festet til den polare delen av lipidene. De lokalisert i cellemembraner hos alle eukaryote celler , deltar i membranstabilitet og signaloverføring. Sukkermolekylene stikker ut fra overflaten til membranene og kan inngå i binding med sukkerbindende proteiner (lektiner).  Glykoproteiner er proteiner er er bundet til oligosakkarider i glykosidbinding. 

Glykolyse - (gr. glykys - søt, sukker; lysis - løse opp, spalte) - Embden-Meyerhof-Parnas glykolytisk vei. Oppdaget av Embden og Meyerhof. En rekke  enzymkatalyserte trinn i cytoplasma i cellene,  som ved oksidasjon uten bruk av oksygen omdanner glukose til pyruvat. Glykosen er ikke avhengig av oksygen, og kan skje i alle levende celler, prokaryoter og eukaryoter. Glykolysen er katabolisme og en del av cellerespirasjonen.

Glykolysen  består av en energiinvesteringsfase som bruker bruker kjemisk energi (ATP) og en energiavkastningsfase som lager ATP og og reduksjonskraft (NADH).

Glykoproteiner - Protein kovalent bundet til en eller flere oligosakkarider (glykaner). Påhekting av sukker på proteinet, glykosylering kan skje under translasjon eller posttranslasjon. Ekstracellulære proteiner er ofte glykoproteiner, men glykoproteiner er også integrerte deler av cellemembraner. Ved N-glykosylering blir sukker bundet til aminosyren asparagin, mens ved O-glykosylering  til aminosyrene threonin eller serin og danner glykosider.

Glykosid - Sukker bundet til forskjellige typer molekyler e.g. glykoproteiner og glykolipider. Eter av syklohalvacetalform av sukker bundet til hydroksylgruppe på et aglykon og danner derved et O-glykosid. Skjer bindingen til aglykoner av typen R-NH dannes N-glykosider, til R-SH dannes S-glykosider og til R-CH dannes C-glykosider. Det kan være fra ett til flere sukkermolekyler som inngår i bindingen. 

Påhekting av sukker (karbohydrat, monosakkarider eller polysakkarider, glukose, galaktose etc. ) på proteiner, fett eller andre molekyler. Sukker blir avgitt fra en glykosyl-donor og motatt av en glykosyl-akseptor f.eks. et protein.

Glyoksylatsyklus - Glyoxylatsyklus. Omdanning av fett til sukker i en anabolsk omsetningsvei. Viktig ved spiring av frø med fett som opplagsnæring. Glyoksylatsyklus skjer i organeller kalt glyoksisomer. Planter, sopp og mikroorganismer kan omsette isocitrat dannet i sitronsyresyklus til glyoksylat og succinat (katalysert av enzymet isocitrat lyase). Glykoksylat kan reagere med acetyl-CoA fra beta-oksidasjon av fettsyrer (katalysert av enzymet malat syntase) og danne malat som igjen kan omformes til oksaleddiksyre som reagerer med enda et molekyl acetyl-CoA og danner citrat. To dekarboksyleringstrinn i sitronsyresyklus blir derved hoppet over og fordelen er at plantene kan omdanne fett til sukker ved å reversere glykolysen (glukoneogenese). Sukker blir brukt som energikilde og vekst av den unge kimplanten under frøspiring.

Glyoksysom (gr. glykys - søt; oxys - sur; soma - kropp) - En liten organelle (mikrolegeme), en type peroksysom,  som inneholder enzymer som trengs for å omdanne fett til karbohydrater. Spiller stor rolle ved spiring av fettfrø. Inneholder enzymer for glyoksylatsyklus hvor fettsyrer omdannes til sukker i glukoneogenesen

Gnetofytter - Gnetophyta. En rekke i de nakenfrøete (Gymnospermae) som viser likhetstrekk med de dekkfrøete angiospermene ved å ha vedrør i xylemet og mangle arkegonier i frøanlegget. Omfatter slektene Ephedra, Welwitschia og Gnetum, alle med spesiell bygning utbredelsesmønster og voksested. Med sin spesielle reproduksjonssyklus og anatomi ansees de for å være et evolusjonært bindeledd mellom angiospermer og gymnospermer.

Goldmanligningen blir anvendt innen cellebiologi og angir størrelsen på spenningen over en biomembran hvor man tar hensyn til konsentrasjon og permeabilitet til alle ioner, anioner og kationer, som kan diffundere over membranen og lage et diffusjonspotensial. De viktigste ionene er kalium (K+), natrium (Na+) og klorid (Cl-).

Golgiapparat (etter Camillo Golgi, italiensk lege, histolog, biolog) - Organelle i eukaryote celler. Består av flate tallerkenformede membransekker (cisterner), rør og vesikler som kommer fra endoplasmatisk retikulum. Funksjonen er å samle og pakke substanser for videre transport i cellen. Membranenhetene som inngår i Golgiapparatet kalles diktyosomer. Modifiserte glykoproteiner fraktes i membranvesikler fra Golgiapparatet til forskjellige steder i cellen. Golgiapparatet er også sted for lagring av proteiner, og for syntese og frakt av komplekse polysakkarider som inngår i celleveggen. cis-Golgi er mottakersiden og trans-Golgi er utskipningssiden av Golgiapparatet.

Gondwanaland - Den sørlige delen av superkontinentet Pangaea i permtiden, og som ga opphav til de sørlige kontinentene som brøt fra hverandre i Mezozoikum. Den nordlige halvdelen kalles Laurasia og ga opphav til N-Amerika, Europa og deler av Asia. Jfr. platetektonikk.

Gonidium (gr. gone - frø, skape) - fl.t. gonidia. Aseksuelle ikke bevegelige reproduktive celler inne i f.eks. en algekoloni av Volvox.

Good buffere - En gruppe buffere, foreslått laget av N.E. Good. Disse har akronymnavn som Hepes, Mes, Bicine, Mops, Tricine, Epps, Trizma osv.

Grahams lov - Diffusjonshastigheten for gasser er omvendt proporsjonal med kvadratroten av tettheten av gassen (som igjen er proporsjonal med molekylvekten:

Gram-farging - Fargestoff som brukes til å skille bakterier i to hovedgrupper. De Gram-positive bakterier (G+) som lar seg farge (pga. innhold av spesielle proteiner) og Gram-negative bakterier (G-). Utviklet av den danske bakteriologen Hans Christian Gram (1853-1938) i 1884.

Gram-negative bakterier - Bakterier som etter Gram-farging blir rosa eller rødfarget. Forskjellen i Gram-farging mellom Gram-positive (G+) bakterier og Gram-negative (G-) bakterier skyldes oppbygningen av celleveggen. Gram-positive bakterier forblir purpur- eller fiolettfarget. Gram-negative har en cellemembran med peptidoglykan, og utenfor denne en ytre membran med lipopolysakkarider.

Gram-positive bakterier - Bakterier som etter Gram-farging , oppkalt etter den danske bakteriologen Christian Gram, forblir lilla purpurfarget. Gram-positive har enkel og tykk vegg av peptidoglykan utenfor cellemembranen. Til peptidoglykan er det festet teichoinsyre, lipoteichoinsyre og celleveggproteiner. Gram-positive som Bacillus lager sporer.

Grana ent.granum (l. grana - korn, frø) - Finnes i kloroplaster. Stabler av thylakoidmembraner (membrandisker). Inneholder klorofyll og karotenoider og er setet for lysreaksjonene i fotosyntesen. Granastablene er forbundet med intergranalameller.

Granateple (Punica granatum) er en frukt og tre i kattehalefamilien (Lythraceae), klad Rosider, orden Myrtales,  eng. pomegranate, fr. pommegrenade.

Granivor (l. granum - korn; vorare - fortære) - Dyr som lever av frø.

Gras (gress) er enfrøbladete planter i grasfamilien (Poaceae), og som dominerer på savanner, beitmark, grasmark, eng, veikanter, gressplen og golfbaner. Gras vokser via interkalære meristemer og tåler derved meget godt beiting eller klipping uten å ødelegge vekstpunktet. Gras er tørketålene og visner raskt ved tørke, men reetablerer raskt når vanntilgangen øker. Gras er også tilpasset kulde og snø, og har en lang vekstsesong. Grasslettene med beitegras ga mat til beitende hovdyr, som ved jakt kunne gi mat til mennesker, samt gras ga domestisering av kornslagene noe som har hatt svært stor betydning for utvikling av menneskesamfunn. Evolusjon av gras skjedde forholdsvis seint i evolusjonen av planteriket. Gras binder jorda og reduserer erosjon. 

Grasblomst - Blomster i småaks og hvert småaks har fra en til flere blomster. Småakset har en hovedakse (rachilla) hvor det nederst er to beskyttende ytteragner (nedre ytteragne og øvre ytteragne). Hver enkeltblomst i småakset har deretter en inneragne (palea interior) som støtteblad for blomsten. Inneagnen kan ha et snerp. For hver enkeltblomst (blomsterenhet) i småakset er det en egen akse ut fra rachilla. På denne korte sideaksen sitter nederst vendt mot rahcilla et forblad (palea superior). Deretter på den siden som vender vekk fra rachilla mot inneragnen sitter to svulmelegemer (lodiculae) som har til oppgave å åpne blomsten. Enkeltblomsten har innerst tre pollenblad med lange filamenter og en til tre fruktblad. Ustilkede småaks gir et aks. Grasblomster har vindpollinering.

Grasfamilien (Poaceae, syn. Graminae) tilhører enfrøbladete planter og omfatter gras og kornslagene (rug, hvete, bygg, havre, ris, mais, sorghum (durra), hirse). Hul rund sentral stengel (strå) med oppsvulmede kompakte leddknuter. Blad i to rekker, og med åpne rørformete bladslirer med splitt foran. Mellom slire og bladet er det en slirehinne, redusert oppfliset eller i form av hår. Grasblomsten er satt sammen av flere småaks. Lite utviklet blomsterdekke. Frukten er en karyopse.

Gravitasjon (tyngdekraften) er en kraft som påvirker alle fysiske objekter som er laget av masse.  

Akselerasjon er endringen i hastigheten (fartsendring) for et objekt forårsaket av netto krefter som påvirker objektet (Newtons andre lov), målt med måleenhet meter per sekund i andre potens (m s-2).

Gravitasjonsvann - Vann som dreneres ut av porer i jorda etter regn ved hjelp av tyngdekraften.

Gravitropisme (l. gravis - tung; tropes - å snu)- Vekstrespons som skyldes tyngdekraften. Gjør at skuddet vokser oppover og rota nedover. Gjør også at plantedeler vokser i andre vinkler i forhold til tyngdekraften f.eks. utløpere som vokser i rett vinkel på tyngdekraften (diagravitropisme).

Skudd fra et akselmeristem (lateralskudd), som hos flerårige busker og trær utvikles til en mer eller mindre oppdelt treaktig grein (gren) festet til en stamme. Vanligvis naken grein om vinteren hos løvtrær, bortsett fra hos flere bartrær, men i vekstsesongen har greina blader (løv, lauv), kan bære blomster og seinere frukt og bær. Grein på evolusjonstre eller slektstre. Furu er et greinfellende tre. Kauliflor er blomster direkte festet til stamme eller grein.

Grenselag - Et lag med luftstille rom nær overflaten til blader og andre deler av overjordiske plantedeler. I vann er det grenselag mellom overflaten på organismen og de omkringliggende vannmasser. Grenselaget påvirker varmeoverføring og transport av næring.

Griffel (eng. style) - Inneholder cellevev som forbinder arr med fruktknuten. Stilkformet utvekst øverst på fruktemnet. Etter et pollen har landet på arret må den spirende pollenslangen vokse gjennom griffelen for å komme fram til frøemnene i hulrommet i fruktknuten. Griffel i spissen av fruktknuten kalles akrogyn griffel. Griffel på siden av fruktknuten kalles gynotasisk griffel.

Grunnmeristem (gr. meristos - delbar) - Meristem som lager alt primærvevet bortsett fra epidermis og stelen (ledningsvev). Urbarken differensieres til primærbark. Urmargen differensieres til marg. I stengler med atskilte ledningsstrenger kalles området mellom to provaskulære ledningsstrenger for restmeristem og dette differensieres til margstråler.

Grunnstamme - Villstamme. Frukttrær oppformeres ved at unge kvister fra foredlet tre blir podet på en grunnstamme. Grunnstammen kan oppformes fra frø (frøstamme) eller fra stiklinger fra kvister eller rotskudd (klonstamme). Veksten av grunnstammen vil påvirke størrelsen av frukttreet. Det er viktig at fruktsorten og grunnstammen passer godt sammen.

Grunnstoff - Element. Et grunnstoff er karakterisert av antall protoner i atomkjernen og antallet protoner kalles atomnummeret (Z) som gir stoffet en spesifikk plass i det periodiske system (grunnstoffenes periodesystem). Er grunnstoffet elektrisk nøytralt, dvs. ikke et ion, inneholder det like mange elektroner som atomnummeret. Isotoper er varianter av et grunnstoff hvor antallet nøytroner i kjernen varierer. Et atom med et bestemt antall nøytroner og protoner kalles en nuklide. Summen av antall nøytroner og protoner kalles nukleontallet (massetallet). Når det kjemiske symbolet for et grunnstoff brukes angis massetallet oppe til venstre hjørne, og atomnummeret nede til venstre. Atomnummeret utelates ofte fordi dette er implisitt i det kjemiske symbolet.

Grunnstoffenes periodiske system - System for plassering av grunnstoffene utviklet av Mendelejev (1869). Systemet består 7 horisontale rader (perioder) som ender med en edelgass og 18 vertikale kolonner. Grunnstoffer som står i samme kolonne kalles en gruppe og har mange like kjemiske egenskaper. Grunnstoffene (elementene) i gruppe 1 (I) kalles alkalimetaller. Gruppe 2 (II) kalles jordalkaliemetaller. Gruppe 3 til 12 kalles transisjonsmetallene. Gruppe 17 kalles halogener (gr. saltdannere) og gruppe 18 kalles edelgasser.

Grønnalger - Chlorophyceae (gr. chloro - grønn, gul, blek; phykos - tang, alge). De fleste grønnalger finnes i ferskvann, men de største er i saltvann og formen varierer fra mikroskopiske til trådformete, flate og buskformede, og de kan også vokse terrestrisk

Grønne ikkesvovelbakterier - De fleste er termofile, og kan vokse autotroft med hydrogen eller hydrogensulfid som elektronkilde. Filamenter som danner matter i varme kilder. Chloroflexus, som også har fotoheterotrof, har en spesiell måte å fiksere CO2 ved at CO2 bindes først til acetyl-CoA som videre omdannes til hydroksypropionyl-CoA som kan binde enda et molekyl CO2 og som til slutt gir glyoksylat som brukes til vekst (hydroksypropionsyre biosyntesevei). Chloroflexus har bakterieklorofyll c og klorosomer. Har CCUAAUG som signatursekvens. Omfatter slekten Chloroflexus, Thermomicrobium. Heliothrix ligner Chloroflexus, men mangler bakterieklorofyll c og klorosomer.

Grønt fluorescerende protein - Protein (GFP) fra maneten Aequorea victoria som gir grønn fluorescens. Genet for GFP er mye brukt som reportergen.

Guanosin-5'-trifosfat er et purin festet til sukkeret ribose med tre fosfatgrupper. GTP spiller en viktig rolle i regulering av metabolismen via G-proteiner hvor GTP blir omdannet til guanosindifosfat (GDP) katalysert av GTPase. GTP kan bli omdannet til syklisk GMP (cGMP).

Guava (Psidium guajava) er en frukt og frukttre i myrtefamilien (Myrtaceae), eng. guava, lemon guava

Gullbrunalger - Chrysophyta. Algedivisjon bestående av grønne, gule, gyldenbrune alger avhengig av mengde og type av karotenoider og klorofyll. Mikroskopiske alger i saltvann og ferskvann som finnes som enkeltceller, i kolonier eller filamenter. Cellevegg av pektin, cellulose hos noen, og ofte kisel i veggen. Omfatter klassene Chrysophyceae - gullbrunalger, Xanthophyceae - gulgrønnalger og Bacillariophyceae - diatomeer.

Gummose (gr. kummi - gummi) - Gummiutflod. Utfloden består av polysakkarider bl.a. uronsyrer som delvis herdes i kontakt med luft. Gummistoffer fra planter f.eks. gummi arabicum fra akasier i erteblomstfamilien (Acacia xenegal syn.  Senegalia senegal, Acacia seyal) påvirkes i liten grad av menneskers metabolisme og de brukes i næringsmiddelindustri for spre fett- og proteinmolekyler i en vannblanding, senker overflatespenningen, inngår lim på frimerker, konvolutter og i vannfarger. 

Guttaperka - Gutta percha. Polyterpen (polyisopren) med isopren bundet sammen i trans-konfigurasjon og har også mindre molekylvekt enn naturgummi fra gummitreet, som er et polyisopren i cis-konfigurasjon. Isoleres fra melkesaft (lateks) bl.a. fra trær i sapodillefamilien (Sapotaceae) i SØ-Asia (Malaysia, Sumatra, Borneo), f.eks. artene Payena , Dichopsis, og Palaquium gutta, Paralaquium rostratum.

Guttasjon (l. gutta - en dråpe) - Utskillelse av væskedråper fra blad gjennom hydatoder (vannspalteåpninger) som et resultat av rottrykk.

Gymnospermer (gr. gymnos - naken; sperma - frø) - Store sporofytter tilpasset et liv på land (landplanter) med nåleformete tørketålende blad. Gruppen nakenfrøete planter (trær og busker) som hører med til frøplantene. En frøplante hvor frøet ikke er lukket inne i en fruktknute under utviklingen. Frøemnet ligger på et fruktblad. Bartrær er den viktigste gruppen av gymnospermer og inngår i barskog. Vedplanter som kan bli svært store (Sequoia, Sequoiadendron) og i enkelte tilfeller flere tusen år gamle. Oftest eviggrønne, unntatt lerk (Larix).

Gynostemium (gr. gyne - kvinne; stemon - rep av tråder) - Griffelstøtte. Søyle av sammenvokste filmenter fra pollenbladet med griffelen fra fruktbladet. Finnes i orkidéfamilien.

Gyrase (l. gyrare - dreie i sirkel) - Enzym som gir mulighet for rotering av DNA langs lengdeaksen og derved hindrer det i å nøste seg.

Habitat (l. habitare - holde til i) - Omgivelsene som en organisme lever i. Stedet hvor en organisme finnes.

Habituering (tilvenning) er at dyr eller mennesker lærer seg å ignorere stimuli som ikke har noen betydning og gir hverken belønning eller straff. Responsen på et sansestimuli som minker minker ved gjentatt opplevelse av det samme  stimuli. En enkel form for læring. Hvis derimot et sansestimuli fremkaller angst eller redsel skjer det en sensibilisering, med økt følsomhet for stimuliet.

Hagleskudd - Små hull i blad forårsaket av sykdom bl.a. som resultat av hypersensitivitetsreaksjoner og apoptose (programmert kontrollert celledød).

En flerårig busk eller små trær i slekten Crataegus i rosefamilien. Har ofte greintorner.

Hagtornrust (Gymnosporangium clavariiforme) er en ruststopp med overvintringsstadiet (teleutostadiet) på einer (Juniperus communis) og aecidestadiet på hagtorn (Crataegaus sp.) eller pære. Hagtornrust hører med til stilksporesoppene (Basidiomycetene), orden Pucciniales.

Haldane-Oparin hypotese - Livet på jorda oppstod etter en meget lang periode med abiogen evolusjon. I den lange forutgåeende perioden ble det laget organiske molekyler fra gasser i den reduserende atmosfæren med sollys som energikilde. Mer komplekse organiske molekyler oppstod ved kjemiske reaksjoner som forekom i sjøvann. Disse reaksjonene ga opphav til makromolekyler som var de første strukturene som var nødvendig for å skape liv.

Visne rester av stengler og blad etter høsting av korn med selvgående skurtresker. Kornhalm innsamlet i form av halmballer kan etter tilsetting av ammoniakk (giftig, og etsende), lut (etsende) eller urea,  og innpakking i plast eller dyppluting bli brukt til dyrefor (halmluting). Tidligere ble halmen kuttet opp til hakkels i hakkelsmaskin, og opbløtt brukt direkte til dyrefor eller som tørt strø i fjøset.  Halm er relativt resistent mot råte og har flere anvendelsesområder. Tidligere ble halmen brent på åkrene om høsten, halmbrenning. 

Halofile bakterier - Aerobe bakterier som lever i områder med høy ionestyrke og høyt innehold av NaCl (Halobacterium, Haloferax). Ofte rosa og rødfarget av karotenoider. Natronobacterium lever i alkaliske sodasjøer.

Halofytter (gr. halos - salt; phyton - plante) - Saltplanter. Halofile planter. Planter som kan vokse på steder med høyt saltinnhold i jorda, på sandstrand og skjellsand. Har utviklet morfologiske særtrekk, hvorav de fleste går ut på å minske vanntapet ved transpirasjon, slik at de i utseende ligner tørketilpassede planter bl.a. med sukkulens og tykk kutikula og vokslag. Høyt saltinnhold i jorda kan skade planter via saltstress, den rene giftvirkningen av saltet blant annet via natrium, eller ved at plantene får vanskeligheter med å ta opp vann grunnet det reduserte vannpotensialet i jorda forårsaket av høye saltkonsentrasjoner.

Halogener (gr. halos - salt, genos - avkom) - Saltdannere. Grunnstoffer i gruppe 17 i det periodiske system og omfatter  fluor (F), klor (Cl), jod (I), brom (Br) og astat (At). Klor (Cl2) og brom (Br2) er giftige sterkt oksidernde gasser.  Halogenidene er enverdige anioner: fluorid (F-), klorid (Cl-), bromid (Br-) og jodid (I-).

Halorhodopsin (gr. halos - salt; rhodon - rose, rød) - En lysdrevet pumpe som transportere klorid (Cl-) inn i cellene hos halofile archaeabakterier.

Halvgrasfamilien eller starrfamilien  (Cyperaceae) omfatter flerårige graslignende enfrøbladete planter med kompakt trekantet stengel med marg, uten leddknuter, ikke hul stengel. Bladene i tre rekker, og bladslirene er lukket. Tretallsblomster i aks med støtteblad (dekkskjell). Blomsterdekket mangler, eller redusert til børster, hår eller skjell. Mange av artene vokser på fuktige habitater eller i tilknytning til vann.

Halvskjerm - Blomsterstand hvor alle blomstene sitter i like høyt. En klase.

Hams - Hylsterformet pose fra sammenvokste forblad som omgir bl.a. hasselnøtten.

Hapaxantisk (gr. hapax - en gang; anthos - blomst) - Plante som blomstrer bare en gang i sitt liv. Monokarp. Motsatt av pollakantisk (gr. pollakis - mange ganger; anthos - blomst) eller polykarp som blomstrer år etter år.

Haploid (gr. haploos - enkelt; eides - form, skikkelse) - Har bare ett sett med kromosomer i cellen, (n) kromosomer. Til forskjellig fra diploid (2n) med to sett kromosomer . Kromosomtallet halveres ved en reduksjonsdeling (meiose) som danner basis for kjønnet formering. 

Haplontisk - En haploid organisme hvor det eneste diploide stadiet er en zygote som dannes ved sammensmelting av eggcelle og spermcelle.

Haplostele - Xylem i en solid sentral sylinder omgitt av floem. Finnes hos primitive karsporeplanter som Rhynia.

Samling av alleler eller genmarkører som nedarves fra en haploid forelder (n) (haplotype, haploid genotype) hos en diploid organisme (2n). Lenkete gener på et kromosom som har stor sannsynlighet for å bli arvet samlet i en befruktning hvis det ikke skjer rekombinasjoner. Samling av koblete enkeltbasepolymorfier (SNP, "snipper"), eller samling av korte tandemrepeterte allelmutasjoner.

Haptophyta - Haptofytter. Rike Chromista. En algedivisjon som står nær Chromophyta ved å ha klorofyll c og chrysolaminarin (beta-1,3-glukan) som lager med karbohydrat. Alger i saltvann og ferskvann med flageller og kloroplastendoplasmatisk retikulum. Flagellene skiller dem fra Chromophyta og de har to glatte flageller og en tredje hårlignende utvekst kalt haptonema (gr. haptein - feste, berøre, nema - tråd). Haptonema kan brukes til å fange bakterier og detrituspartikler som tas opp ved fagocytose.

Hardy-Weinberg likevekt - Likevektsfordeling av alleler i et enkelt locus etter en generasjon med tilfeldig krysning. En matematisk beskrivelse av den relative frekvensen av to eller flere alleler i en populasjon og som ikke endrer seg pga. Mendelsk segregasjon. Genotyp og allelfrekvens forblir konstant i en tilfeldig kryssende populasjon hvor det ikke er innavl, seleksjon eller andre evolusjonære krefter. Hvis frekvensen av et allel a er p og frekvensen av et allel b er q, så blir genotypefrekvensen etter en generasjon ved tilfeldig krysning vil bli

Harpiks - Resin. Kvae. Ikke-flytende blanding av terpener (terpenoider), fenylpropanoider og gummistoffer ofte dannet ved såring av plantevev. Stivner i kontakt med luft. Ofte utskilt på stamme og greiner. Vanlig i furu-, styraks- og skjermplantefamilien. Harpiks lages og utskilles i spesielle harpikskanaler.

Harpikskanal - Kanaler i stengler, greiner og blad (barnåler) hos gymnospermer som inneholder harpiks, en blanding av forskjellige terpenoider. Kanalen har epitélceller som skiller ut harpiksen og kanalen er omgitt av styrkevevsceller (sklerenkym).

Hassel (Corylus avellána L.) i hasselfamilien (Coryláceae) er et av rakletrærne med blomstring tidlig om våren i februar-mars før løvsprett, like etter blomstring av or (Alnus).  Planten er sambu med lange hengende gule hannrakler med gulfarget pollen.

Hatch-Slack vei - CO2-assimilasjon hos C4-planter. Hos mange tropiske planter og gras er ikke det første produktet etter CO2-assimilasjon en C3-forbindelse (3-fosfoglycersyre), men derimot en C4- forbindelse (oksaleddiksyre). Planter som assimilerer karbondioksid på denne måten kalles C4- planter. I vanlige mesofyllceller med kloroplaster nær spalteåpningene omdannes karbondioksid fra lufta til bikarbonat (HCO3-) katalysert av enzymet karbon anhydrase. Enzymet fosfoenolpyruvat karboksylase reagerer med bikarbonat og lager oksaleddiksyre, et stoff med fire karbonatomer. Oksaleddiksyre kan omsettes videre til C4-syrene malat katalysert av malat dehydrogenase eller til aminosyren asparaginsyre katalysert av en transaminase. C4-syrene malat eller asparaginsyre fraktes deretter inn til en slire av celler med kloroplaster som ligger rundt ledningsstrengene. Her frigis karbondioksid fra C4-syrene katalysert av malatenzym. CO2 som blir frigitt kan assimileres på nytt i kloroplastene ved enzymet ribulosebisfosfat karboksylase (rubisko) i vanlig Calvin-syklus. Pyruvat som blir igjen etter at CO2 er frigitt av malatenzym fraktes til slirecellene hvor det omdannes til fosfoenolpyruvat katalysert av enzymet pyruvat-Pi-dikinase. Fosfoenolpyruvat kan deretter på nytt brukes som CO2-akseptor.

Haustorium (fl. haustoria) (l. haustus - øse; haustor -vanntrekker) - Flercellet utvekst fra en parasitterende plante som har til funksjon å gjennomtrenge (penetrere) verten og suge opp (absorbere) vann og næring fra denne. Spesielle hyfer til parasitterende sopp som trenger inn i levende celler for å kunne absorbere næring fra vertsplanten. Haustoriet danner en fysisk og fysiologisk bro mellom verten og parasitten.

Hav er saltvann, og omtrent 71 % over jordoverflaten (360×106 km2) er hav. Havet har bølger, tidevann, tidevannsstrømmer og havstrømmer. Forskjellig saltholdighet og temperatur gir sjiktning i vannmassene. Oppstrømsområder hvor næringsrikt vann kommer opp til havoverflaten gir et rikt dyreliv. 

Havbørsteormer, også kalt mangebørstede leddormer, flerbørsteormer, eller polychaeter (Polychaeta, gr. polys - mange; chaite - hår) i alt ca. 8.000 arter. De fleste polychaetene lever marint pelagisk, krypende på bunnen, gravende i sand eller mudderbunn, i fjell, eller lever i forlatte skjell eller i rør som de skiller ut fra kroppen eller som lages ved å lime sammen skjell og sand. Noen kan leve i brakkvann (euryhaline, gr. eury -vid; halinos - salt), eller i ferskvann i tropiske strøk. 

Havre (Avena sativa L.) i grasfamilien (Poaceae), tribus Paniceae, eng. oat,  det tredje viktigste kornslaget i Norge etter hvete og bygg. Havre er tilpasset vekst tempererte områder med kjølig klima, relativt mye regn og næringsfattig jord, og ble dyrket i større mengde tidligere. En grunn var at havre ble brukt som for til hester.  

Hva bestemmer form ? Hedgehog-proteiner er et av svarene. Hedgehog er en familie med gener (hh) som koder for proteiner som utskilles og virker som signalmolekyler under utviklingen av embryo hos dyr. Invertebratene har bare en type hedgehog, mens virveldyrene (vertebratene) har tre typer hedgehog gener med forskjellige oppgaver: Sonic hedgehog (Shh), Indian hedgehog (Ihh) og Desert hedgehog (Dhh).

Hegg (Prunus padus) er et løvtre i rosefamilien (Rosaceae) som blomstrer med hvite aromatiske blomster tidlig om våren. Bladrand med små fine tenner. Svartfarget steinfrukt/drupe (heggebær). Blad og frukt inneholder cyanogene glykosider. Knuser og gnir man bladene mellom fingrene kan man kjenne lukten av bittermandelolje (benzaldehyd).

Heksekost - Ballformet misdannet samling av masse korte sidegreiner med små blad. Heksekost hos bjerk er forårsaket av soppen Taphrina betulina. Plommepung forårsaket av soppen Taphrina pruni lager deformerte plommer. Rustsoppen Melamsporella caryophyllacearum gir heksekoster på sølvgran (Abies). Corynebacterium kan også gi heksekostlignende utvekster på planter. Den abnorme skuddannelsen skyldes plantehormonet cytokinin.

Heksering - Ringformet soppmycel som sprer seg ut i en sirkel og diameteren øker for hvert år. Kan sees ved at soppfruktlegemene kommer opp i en ring, eller at det er en ring med omtrent død vegetasjon som skyldes soppens aktivitet med rikere vegetasjon på innsiden av ringen. At plantene dør kan skyldes giftstoffer som soppen produserer eller forsuringsprosesser.

Heksose (gr. hex - seks) - Sukkermolekyl med 6 karbonatomer.

Heksosemonofosfat biosyntesevei - Warburg-Dickson metabolismevei. En anaerob omsetning av glukose som brukes til å lage reduksjonskraften NADPH. Finnes bl.a. hos gjær. Glukose-6-fosfat omdannes til 6-fosfoglukonolakton katalysert av glukose-6-fosfat dehydrogenase og det lages NADPH. En laktonase omdanner ved tilførsel av vann 6-fosfoglukonolakton til 6-fosfoglukonat. 6- fosfoglukonat dehydrogenase lager fra 6-fosfoglukonat produktene NADPH, CO2 og ribulose-5- fosfat. Ribulose-5-fosfat, som i tillegg gir ribose for syntese av RNA, DNA, NAD(P)og FAD, kan omdannes til ribose-5-fosfat og xylulose-5-fosfat. Disse to sistnevnte kan videre gi glyceraldhyd-3- fosfat og seduheptulose-7-fosfat og deretter fruktose-6-fosfat og erythrose-4-fosfat. Gjær har også en oksidativ pentosefosfatvei.

Heliobacteria - Anaerobe, fototrofe og Gram-negative bakterier. Bakteriene kan også vokse kjemotroft i mørke ved å fermentere pyruvat. Inneholder bakterieklorofyll g. Heliobacterium, Heliophilum og Heliobacillus er vanlige slekter.

Heliotropisme (gr. helios - sol; trepein - vende seg) - Daglig bevegelse av et planteorgan, vanligvis blad eller blomster, som følger solens plassering på himmelen gjennom dagen fra øst mot vest. Kan ofte være vanskelig å skille fra fototropisme, og begge påvirkes av blått lys som fanges opp av blåttlysreseptorer i planten. Tropismer er retningsbestemte bevegelser i motsetning til nastier. Bevegelsen skyldes endring i turgortrykk i spesielle motorceller i en bladhengsle (pulvinus) ved basis av blad eller blomsterblad. Endring i transport av kalium (K+) og klorid inn eller ut av pulvinuscellene gir henholdsvis økt eller minsket turgortrykk når vann går inn eller ut av cellene. I skyggen øker turgortrykket i motorcellene. Blomsten hos reinrose (Dryas octopetala) og hvitveis viser heliotropisme. I kalde strøk kan heliotropisme øke temperaturen i blomsten, som gir gir raskere utvikling av pollen, raskere vekst av pollenslange og fremskyndet frøutvikling. Bladheliotropisme kan være av forskjellig type, og det behøver ikke være noen sammenheng mellom blomsterheliotropisme og bladheliotropisme på samme plante.

Helix (gr. helix - snegl)- Heliks. Skrue. Spiral.

Helkronet - Sammenvokste kronblad i en blomst.

Helrandet blad - Blad som er glatt langs kanten uten tenner.

Hem (gr. haima - blodrød) - Haem. En tetrapyrrol med jern chelatert i midten av molekylet i et jern-porfyrin-kompleks.

Hemiacetal - Ketoner og aldehyder har evne til å reagere med alkoholer og gi et hemiacetal hvor karbonatomet har både en -OH og -ROH bundet til seg. Karbohydrater som f.eks. glukose reagerer som det var et aldehyd med hydroksylgruppen på karbonatom 5 og danner derved et syklisk hemiacetal.

Hemicellulose - Heterogen polymer bestående av sukker i form av pentoser og heksoser i plantenes cellevegg. F.eks. xylaner, xyloglukaner, mannaner, glakatomannaner, arabinoxylaner, og arabino-galaktaner.

Hemikordatene (hemichordatene, Hemichordata, gr. hemi - halv; chorda - ryggstreng) er marine deuterostome enterocoele coelemate dyr med tredelt kropp, og radial kløyving. Omfatter få arter som lever på grunt vann, vanligvis på sand- eller mudderbunn, og som ikke er spesielt vanlige.

Hemikryptofytter (gr. hemi - halv; kryptos - skjult) - Planter som ligger skjult langs bakken og dekket av snø om vinteren.

Henrys lov - For tynne løsninger vil mengden gass som løses i et gitt volum væske ved konstant temperatur være proporsjonal med partialtrykket til gassen over væsken.

(l. herba – urt). En samling med katalogiserte bevarte, pressete og tørkete planter limt på herbarieark med etikett som inneholder vitenskapelig navn, plantefamilie,  beskrivelse av funnsted og omgivelser, innkludert UTM-koordinater, tidspunkt, samt samlet av hvem.

Herbicid (l. herba - urt, plante; cid fra caedere - drepe) - Ugrasmiddel. Brukes til å drepe for mennesket uønskede planter.

Herbivor (l. herba - gress; vorare - å spise) - En organisme som spiser og lever av planter. Herbivore. Plantespisere. Grasetere. Herbivore dyr er primærkonsumenter, og kan være polygastriske med fler mager (drøvtyggere), eller monogastriske med bare en mage som hest og hare. Mange hovdyr  er plantespisere.

Herdet fett er fast fett laget industrielt i en kjemisk omvandling av flytende planteoljer  til helt eller delvis fast form. Fullherdet fett har helt fast form, mens delvis herdet fett har en konsistens mellom myk og hard. Herdet fett blir brukt i produksjon av margarin, og i andre produkter i næringsmiddelindustrien. Delvis herdet fett gir mulighet for dannelse av transfett med ugunstig helseeffekt.

Hermafroditt (gr. hermaphroditos - inneholder begge kjønn, fra gresk mytologi, Hermaphroditos, sønn av Hermes og Afrodite. Halvt hannkjønn og hunnkjønn) - En organisme med både hannlige og hunnlige funksjonelle reproduktive organer. Hermafroditter kan ha selvbefruktning eller ikke.

Trestaur (hesjestaur) i rettlinjet rekke med hesjetråd mellom dem for tørking av slåttegras til høy, brukt som fór til husdyr, eller til tørking av kornband med havre før tresking på låven.

Hestekastanje (Aesculus hippocastanum L.) i såpebærfamilien (Sapindaceae),  tidliger plassert i  hestekastanjefamilien (Hippocastanaceae), er et høtt løvtre  med stor krone , og er forskjellig fra arten ekte kastanje (Castanea sativa) i bøkefamilien (Fagaceae).

Hestskoormer også kalt phoronider (Phoronida, gr. phoronis - gr. mytologi (Io); eng. phoronids) har ormformet kropp uten segmenter og med todelt kroppshule, i alt ca. 15 arter.  

Heterocyste (gr. heteros - forskjellig; kysis - blære) - En stor tykkvegget celle i filamentformede blågrønnbakterier som inneholder enzymer for nitrogenfiksering. Enzymet nitrogenase må beskyttes mot de skadelige virkningene av oksygen. Heterocystene inneholder bare fotosystem I i fotosyntesen.

Heterofylli (gr. heteros - den andre av to, fremmed) - Dannelse av forskjellige typer blader i forskjellige skuddavsnitt. F.eks. vassoleie som har ordinære flyteblad og fint oppdelte neddykkete blad.

Heterogami (gr. heteros - forskjellig; gamos - avkom) - Sammensmelting av morfologisk forskjellige gameter med flere kjerner i en masse.

Heterokaryon (gr. heteros - forskjellig; karyon - kjerne) - Sammensmelting av sopphyfeceller hvor de haploide kjerne forblir atskilt.

Heterokaryose (gr. heteros - forskjellig, andre; karyon - kjerne) - Som resultat av befruktning eller anastomose vil celler i en sopphyfe eller deler av hyfen inneholde to eller flere kjerner som er genetisk forskjellig. Er med å skaper genetisk variasjon hos sopp.

Heterokont (Gr. heteros - forskjellig; kontos - stake, påle) - Organisme som har flageller eller cilier med ulik lengde. Vanligvis er også flagellene forskjellig hvorav en er glatt og den andre har utvekster (mastigonemer).

Heterokromatin (gr. heteros - forskjellig; chroma - farge) - Delen av det eukaryote kromosomet som ikke transkriberes til RNA. Gir en spesiell farge ved histokjemisk farging. Består av centromeren.

Heteromorf (gr. heteros - forskjellig; morphe - form) - Brukt om generasjonsveksling hos alger hvor generasjonene vegetativt er forskjellige. Isomorfe har vegetativt like generasjoner.

Heterose (gr. heteros - andre) - Hybridkraft. Hybridstyrke. Hybriden har ofte mer livskraft. Ofte brukt om heterozygote som har større fitness (egnethet) enn homozygote genotyper.

Heterosori - Produksjon av både mikrosporer og megasporer.

Heterospor (gr. heteros - en annen, andre; sporos - frø) - Plante med to slags sporer, mikrosporer og megasporer, som gir opphav til forskjellige hannlige og hunnlige gametofytter

Heterostyli (gr. stylos - søyle) - Forskjellig lengde på griffel med arr og støvtråd (filament) i forskjellige blomster av samme art. Begrep introdusert av Hildebrand (1866). Kalles også resiprok herkogami (l. reciprocus - gå bakover og fremover; gr. herkos - barriere; gamos - ekteskap, union). F.eks. kattehale (Lythrum), nøkleblom (Primula) og gullbusk (Forsythia). Mekanisme som fremmer økt sannsynlighet for krysspollinering, noe som gir økt genetisk variasjon som evolusjonen kan virke på, en oppdagelse gjort av Charles Darwin. Gir økt grad av heterozygoti.

Sykliske molekyler hvor et eller flere av karbonatomene er erstattet med et heteroatom som nitrogen (N), oksygen (O) eller svovel (S). Også andre grunnstoffer som fosfor (P), bor (B)  og selen (Se) kan inngå. Mange heterosykliske forbindelser  har fysiologiske effekter og inngår som deler av større molekyler.

Heterotrik (gr. heteros - forskjellig; thrix - hår) - Grønnalgethallus som består av en filamentformet basal flattvoksende del på voksesubstratet og en opprett voksende og oppdelt filament.

Heterotrof (gr. heteros - en annen, andre; trophe - føde, ernæring - Organismer som trenger organisk stoff for å leve. En heterotrof organisme er avhengig av organisk materiale for å skaffe energi og som stoff til syntese av cellemateriale. En organisme som ikke får energi fra fotosyntese eller uorganiske kjemiske stoffer og derfor må leve av det planter har produsert i sin fotosyntese. Heterotrofe organismer skaffer seg energi ved å degradere organiske molekyler. Det motsatte av autotrof. Dyr, sopp, de fleste bakterier og noen planter er heterotrofe. Både herbivore, karnivore, saprofytter og parasitter får næring fra andre levende eller døde organismer. Alt organisk materiale kan spores opprinnelig tilbake til autotrofe organismer.

Heterozygot (gr. heteros - andre; zygos - et par, tospann) - Et diploid individ som har et par med gener med forskjellige karakterer (egenskaper, alleler) på homologe kromosomer ved et eller flere genetiske loci. Forskjellig fra homozygot. En organisme er heterozygot for et bestemt locus og gametene som lages er forskjellige for dette locus.

Hibernakel (l. hibernaculum - vinterkvarter) - Vinterknopp. Turion. Ofte hos vannplanter hvor knopper synker til bunns om vinteren.

Hill-reaksjon - Robert Hill oppdaget i 1939 at isolerte kloroplaster lager oksygen i lys hvis man bruker en ikke-fysiologisk elektronakseptor som f.eks. ferricyanid (Fe(CN)63- eller diklorfenolindofenol. Elektronene kommer fra vann og Hill viste derved for første gang at lysenergi kan brukes til å oksidere vann i kloroplaster.

Hilum (l. hilum - ubetydelighet) - Arr på frøet hvor frøstrengen (funikulus) har vært festet. Kan også være et kjernepunktet i et stivelseskorn.

Hippursyre (gr. hippos; ouron - urin) dannes i metabolismen hos grasetende dyr (herbivore) og mennesker i en reaksjon mellom benzosyre og aminosyren glycin. Hippursyre er en karboksylsyre som første gang ble isolert fra urinen hos hester. Planter inneholder mange molekyler med aromatiske ringstrukturer som kan omsettes til benzosyre, og som skilles ut fra kroppen i form av hippursyre i urinen.

Histologi (gr. histos - vev; logos - ord, lære) - Læren om cellevev. Vevslære.

Histologi (vevslære) hos dyr er hvordan de forskjellige celletypene danner cellevev. Cellevevet inngår som deler av organer.

Histon (gr. histos - vev) - Gruppe av basiske proteiner kalt histoner, med høyt innhold av aminosyrene arginin, histidin og lysin og som binder seg til de sure fosfatgruppene i DNA. Vital del av kromatinet  i eukaryote kromosomer, men har mindre betydning hos prokaryotene. Histoner deltar i enregulering via en histonkode

Histopatologi (gr. histos - vev; pathos - lide) - Studiet av sykdom i celler og cellevev. Studiene gjøres i et mikroskop.

De første akademier var Platons akademi og Aristoteles lykeum. Fra midten av 1600-tallet hadde universitetene en anonym rolle, og det ble opprettet vitenskapsakademier med formål å drive forskning, eksperimenter og demonstrasjoner. Universitetene overførte bare gammel kunnskap og søkte ikke ny.

Diffusjon kan frakte stoffer over korte avstander, men går for sakte over lange avstander. Svamper, nesledyr og  ribbemaneter frakter vann, oksygen, næringsstoffer og  ved ciliebevegelser og konveksjonsstrømmer, og har ikke noe sirkulasjonssystem. Meget små dyr kan bruke diffusjon som transportmekanisme, men større dyr er avhengig av et sirkulasjonssystem som reduserer lengden på diffusjonsveien i væskefase.

Hjuldyr eller rotatorier (Rotifera/Rotatoria, l. rota - hjul; fera - bære; eng. wheel animals, rotifers)  er små mikroskopiske flercellete  pseudocoelemate dyr, mindre enn 2 millimeter, ca, 2.000 arter.  De fleste lever i ferskvann, og noen  saltvann, mose eller fuktig jord.

Hode - Blomsterstand formet som et hode.

Holisme (gr. holos - hel) - En påstand som sier at et høyere organisasjonstrinn ikke kan forstås eller forutsies fra bare kunnskap om de lavere trinnene og enkeltdeler. Det betyr at helheten er større enn summen av delene. Et system kan ikke forklares bare ut fra de individuelle komponentene, men må også ta hensyn til hvordan enkeltdelene samvirker. Prinsippet om holisme anvendes innen mange vitenskapelige disipliner. 

Holokarp (gr. holos - hel; karpos - frukt) - Sopp uten haustorier eller rhizoider som lever i en vertscelle. Alge hvor fruktlegeme utgjør hele thallus.

Holotype (gr. holos - hele; typos - mønster) - Typeart. Den originale arten som er brukt for å beskrive arten og gir artsnavn. Hvis denne ikke er kjent eller er mistet velges en ny, og denne kalles lektotype (gr. lektos - utvalgt) eller neotype (gr. neos - ny).

Homeoboks - Stykker av DNA som finnes i visse gener (homeotiske gener) og som regulerer uttrykk av andre gener som kontrollerer vekst og differensiering av en organisme. Homeoboksgener koder for en gruppe transkripsjonsfaktorer med et DNA-bindende domene (homeodomene).

Homeostase (gr. homeos - lik; stasis - stående) - Opprettholde stabilt indre fysiologisk miljø i en organisme. Steady-state likevekt i en celle, organisme, populasjon eller økosystem. Opprettholdelse av likevekt i celleorganeller (mitokondrier, kloroplaster, cellekjerne), i en celle, mellom celler, i en organisme, mellom organismer og i samvirke med det ytre og indre miljø. Proteinhomeostase holder via komplekse reguleringsveier proteomet med tusenvis av forskjellige proteiner i likevekt i cellene.

Homeotisk mutasjon - Gir dannelse av feil organ på et sted. Homeotiske mutasjoner kan bl.a. påvirke dannelsen av begerblad, kronblad, fruktblad og pollenblad i blomsten.

Homeotiske gener - Gener med mutasjoner som resulterer i homeotiske transformasjoner av celler eller organer.

Homoacetogene bakterier - Obligat anaerobe bakterier som bruker karbondioksid (CO2) som elektronakseptor og som bare lager acetat. Dette kan skje enten ved fermentering av sukker eller fra CO2-reduksjon med hydrogen (H2), sukker, organiske syrer og aminosyrer som elektronkilde. CO2 omdannes til acetat ved acetyl-CoA biosyntesevei hvor enzymet karbonmonoksid dehydrogenase og koenzymet tetrahydrofolat spiller en viktig rolle.

Homogami - Hannlige og hunnlige blomsterdeler modnes og utvikles samtidig. I motsetning til dikogami.

Homologe kromosomer (gr. homologos - overensstemmende, enighet) - I diploide organismer et kromosompar som har like gener. Par med kromosomer som kobles sammen i første profase under meiosen. Homologe kromosomer har samme lengde og plassering av centromer, og gir samme fargemønster ved kunstig farging.

Homologi (gr. homologos - overensstemmende, enighet) - Tilstand hvor likhet mellom to strukturer eller funksjoner gir en indikasjon på felles evolusjonært opphav. Nedenfor er det nevnt noen eksempler på homologe strukturer og funksjoner. Pollen er homologt med mikrospore. Pollenmorcelle tilsvarer mikrosporemorcelle. Pollensekk tilsvarer mikrosporangium. Pollenblad tilsvarer mikrosporofyll. Embryosekk tilsvarer makrospore. Embryomorcelle tilsvarer makrosporemorcelle. Frøemne tilsvarer makrosporangium. Fruktblad tilsvarer makrosporofyll.

Homoplasi (gr. homos - samme; plastikos - form, støpeform) - Homoplastisk. Noe som har samme form. Nærvær av en arvelig egenskap i flere arter som ikke fantes i deres forfedre. Likhet i strukturform mellom forskjellige organer eller organismer som skyldes utvikling langs like linjer (konvergent evolusjon, revers evolusjon eller parallell evolusjon).

Homospore (gr. homos - samme, lik; sporos -frø) - Planter som lager like sporer. Har en type sporer som lager en gametofyttgenerasjon med både hannlige og hunnlige reproduksjonsorganer.

Homothallisk (gr. homos - samme; thallos - ungt skudd) - Selvfertil slik at organismen kan reprodusere seg seksuelt uten partner ved å ha begge kjønn på samme thallus.

Homozygot (gr. homos - samme, lik; zygos - par, tospann) - Et diploid individ som bærer identiske karakterer (egenskaper, alleler) på et eller flere genetiske loci på to homologe kromosomer. Forskjellig fra  heterozygot. Et individ med to kopier av samme allel.

Horisontal arv - Gener som krysser grenser mellom riker f.eks. bakterierike og planterike via transformasjon med hjelp av Ti-plasmid fra bakterien Agrobacterium.

Hormogonium (gr. hormos - kjede; gone - skape) - Et stykke av en filamentformet blågrønnbakterie som atskilles fra blågrønnbakterien og danner en egen reproduktiv enhet.

Hormon (gr. hormein - å eksitere) - Et kjemisk budbringermolekyl laget av en organisme. Organiske stoff, ofte produsert i små mengder, og som påvirker metabolske prosesser. Plantehormonene (fytohormonene) omfatter auxiner, gibberelliner, cytokininer, etylen, abscisinsyre som de klassiske plantehormoner og seinere er listen forlenget med brassinosteroider, salicylsyre, jasmonat og muligens nitrogenmonoksid.

Hortikultur (l. hortus – hage) er hagebruk med kultivering og dyrking av blomster, prydplanter, frukt, bær, nøtter, grønnsaker og urter på friland eller i veksthus (drivhus).

Hovdyr er pattedyr og omfatter upartåete og partåete hovdyr. Mange av dem er plantespisere og primærkonsumenter.

Huden er kroppens største organsystem. Kroppen hos dyr er dekket av et beskyttende integument som deltar i beskyttelse, støtte og bevegelse (l. integumentum - dekke).

Lagring av informasjon, og gjenfinning og gjenhenting av informasjonen når det er nødvendig og behov for det. Lagringen av biologisk hukommelse kan være kodet av synapsekoblinger, korte eller lange proteinsekvenser og nukleinsyresekvenser. 

Menneskedyrets (Homo sapiens) økologi. Antropologisk økologi.  Studiet av menneskets interaksjon og relasjon til mennesker, dyr og andre levende organismer; ineraksjon mellom mennesker og den omkringliggende natur og økosystemer; samt menneske og kultur (vitenskap, kunst, arkitektur, litteratur, musikk, dans, religion, skulptur og malerkunst; en kulturell økologi). Humanøkologi omfatter fagdisipliner som biologi, fysiologi, økologi, sosiologi (sosiale systemer og sosial organisering), jus og rettssystemer, antropologi, arkeologi, historie, økonomi, atferdsbiologi (gruppe-, reproduktiv-, aggresjon- og furasjeringsatferd), demografi, og evolusjonspsykologi.

Humin - Organisk stoff i jord som ikke kan ekstraheres med alkali.

Humus (l. humus - jord) - Delvis nedbrutt organisk substans i jord. Delvis nedbrutt plantemateriale hvis egenskaper avhenger av klimatiske forhold og hvilke planter som vokser på stedet. Humus inneholder organiske kolloider og forbedrer jordstruktur, har høy ionebindingskapasitet og holder på mye vann. Humus har høyt innhold av karbon. Fraksjonering av humus skjer ved oppløsning i lut (NaOH) og pyrofosfat (Na4P2O7). Det som ikke løser seg i Na+, via den chelaterende virkning av pyrofosfat, og lut kalles humin. Det som løses og deretter utfelles ved sur pH kalles humussyrer. Det som løses kalles fulvinsyrer (benzen karboksylsyrer og fenolsyrer). Fulvinsyrer i B-laget i et jordprofil er vasket ut av jorda ovenfor. Den brune fargen på humus har flere årsaker:

Filosofer har gjennom alle tider fundert på hva er virkelighet ? 

Vi registrer våre omgivelser via sanseapparatet med sansereseptorer, og med moderne naturvitenskap har vi utvidet vårt synsområde til å gjelde mikrokosmos observert gjennom mikroskoper (lysmikroskop, elektronmikroskop, sveipelektronmikroskop) og makrokosmos sett gjennom teleskoper. Hva er mørk materie (25%) og mørk energi (70%) som Universet er fylt med, og som vi ikke vet hva er ? Teoriene er mange. Det vi har en viss peiling på av vår verden utgjør bare 5%

Hvete (Triticum aestivum syn. T. vulgare, eng. wheat) er et viktig cereal og kornslag i  grasfamilien (Poaceae), tribus Triticeae. Opprinnelse fra området mellom Eufrat og Tigris. Frukten hos kornslagene er en karyopse

 

Hvile - En periode hvor veksten har stoppet opp i frø, knopper, løk eller andre planteorganer tilpasset endringer i klima ved å gå inn i hvile hvis vekstbetingelsene er ugunstige f.eks. gjennom vinter og lengre tørkeperioder. Slik hvile finnes i frø (frøhvile) og i knopper (knopphvile). Hvile kan skyldes indre faktorer (endogen hvile) eller ytre faktorer (eksogen hvile). Hvile induseres og brytes av velegnet temperatur og daglengde.

Hyalin (gr. hyalos - glass) - Gjennomsiktig. Fargeløs. Transparent.

Hybrid (l. hybrida - bastard, halvblods) - Avkom av to forskjellige varieteter eller to forskjellige arter som er forskjellige i en eller flere arvelige egenskaper.

Hybridisering (l. hybrida - bastard) - Sammenkobling av to komplementære nukleinsyretråder og som derved danner et dobbelttrådet molekyl. Hybrider kan inneholde to DNA-tråder, to RNA-tråder eller en DNA og en RNA-tråd. Hvis en dobbelttrådet nukleinsyre i vann varmes opp eller hvis pH er høyere enn 13 vil hydrogenbindingene mellom trådene ødelegges i en prosess kalt denaturering. Enkelttrådene som lages under hybridisering kan lage nye hydrogenbindinger med komplementære tråder hvis temperaturen senkes igjen.

Hydatode (gr. hydor - vann; hodos - vei, gate) - Pore på blad som skiller ut vann. Vannspalte. Vannpore. Struktur på spissen av en ledningsstreng i bladet, hvor vann kan presses ut ved rottrykk. Ofte en omdannet spalteåpning.

Hydrofil (gr. hydor - vann; philein - elske, vennlig) - Noe som har en tiltrekning (affinitet) til vann. Stoffer som lett danner hydrogenbindinger med vann og er vannløselige.

Hydrofiliner er proteiner som deltar i tørke- og modningsprosessen i frø, i frøhvile og ved tørkestress. Hydrofiliner er sterkt hydrofile proteiner med høyt innhold av aminosyren glycin. Hydrofiliner bidrar til å tåle osmotisk stress. LEA-proteiner er en gruppe hydrofiliner som dannes under embryoutvikling i modnende frø.

Hydrofob (gr. hydor - vann; phobos - hate, sky) - Ikke blandbart med vann. Upolare molekyler som ikke lager hydrogenbindinger med vann og heller ikke løses i vann.

Hydrofytt (gr. hydor - vann; phyton - plante) - Vannplante.

Hydrogel - Hydrokolloid. Fortykkelsesmiddel. Stoff som påvirker egenskapene til vann ved å gjøre det mer tyktflytende. Vannmolekylenes bevegelsesmulighet begrenses f.eks. av stivelse, pektin og gummistoffer.

Hydrogen (Lavoisier kalte den hydrogéne - vanndanner) - Det vanligste grunnstoffet i universet. Fritt hydrogen finnes som gassen H2. Inngår i vann og organiske stoffer. Plantene får hydrogen fra vann. Hydrogen finnes også som ion, et proton (H+) som i nærvær av vann danner et hydroniumion (H3O+) eller som hydroksylion (OH-). Hydrogen (H2) dannes som biprodukt ved biologisk nitrogenfiksering. Hydrogen inngår i hydrogensyklus.

Hydrogenbinding - En svak binding hvor hydrogenatomer deltar. Skyldes en interaksjon mellom positivt ladete og polare hydrogenatomer, bundet sammen med oksygen eller nitrogen som trekker på elektronene slik at hydrogen blir delvis positivt ladet, og oksygen eller nitrogen blir delvis negativt ladet.

Hydrogenoksiderende bakterier - Fakultativt kjemolitotrofe mikroaerofile bakterier med CO2 som karbonkilde, men som også kan vokse kjemoorganotroft på organiske stoffer. Karbondioksid inkorporeres i organiske forbindelser i Calvinsyklus. Hydrogen oksideres og brukes som elektronkilde katalysert av enzymet hydrogenase og oksygen er elektronakseptor. I reaksjonen dannes det vann:

Hydrogenosom - Organelle hos noen anaerobe eukaryote mikroorganismer som produserer hydrogen f.eks. trichomonader, ciliater og chytridesopp. Inneholder enzymet pyruvat ferredoksin oksidoreduktase som omsetter pyruvat til acetyl-CoA koblet til en hydrogenase via ferredoksin. En hypotese går ut på at hydrogenosomene er omdannede mitokondrier.

Hydrogenperoksid (H2O2) er en reaktiv oksygenforbindelse som inngår i enzymreaksjoner i fotorespirasjon og fettsyrenedbrytning , virker som reguleringsmetabolitt,  og inngår i immunsystemet. H2O2 løses i vann og  virker oksiderende og antiseptisk, er et blekemiddel for hår, tenner eller bein på hodeskalle jaktgevir, kan inngå i rakettdrivstoff, og blir brukt til å fjerne lakselus fra laks.

Hydrogensyklus er en global omsetning av hydrogen (H) i formene dihydrogen (H2), vann (H2O) og organisk og uorganisk  bundet hydrogen.

Hydroid (gr. hydor - vann; eidos - formet) - Vannledende celle hos noen moser.

Hydrokarbon (gr. hydor - vann; l. carbo - kull) - Et organisk molekyl som består av bare karbon- og hydrogenatomer. Alifatiske hydrokarboner er satt sammen av karbonatomer i en åpen kjede, mens i sykliske hydrokarboner danner karbonatomene en ring. Hydrokarboner inngår i organisk kjemi

Uorganiske kjemiske stoffer som inneholder  hydroksidion, (OH-, i eldre termer kalthydroksylioner).

Hydroksypropionsyresyklus - Syklus som brukes til å fiksere karbondioksid hos grønne ikke-svovelbakterier (f.eks. Chloroflexus) som vokser autotroft med hydrogensulfid eller hydrogen som elektrondonorer. Disse bakteriene bruker ikke Calvinsyklus eller reduktiv sitronsyresyklus som kunne ha vært et alternativ. Det skjer to karboksyleringsreaksjoner i syklusen hvor acetyl-CoA omdannes til hydroksypropionyl-CoA til metylmalonyl-CoA. Metylmalonyl-CoA gir acetyl-CoA som på nytt kan karboksyleres og glyoksylat som via aminosyrene glycin og serin kan omdannes til cellemateriale.

Hydrolyse (gr. hydor - vann; lysis - å løsne) - Spalting av et komplekst molekyl til enklere bestanddeler ved å tilføre (addere) vann (hydrolyse av en kjemisk binding). Splitting av et molekyl i to deler ved å tilføre H+ og OH- som kommer fra vann. Kan utføres av en gruppe enzymer kalt hydrolaser, som bruker vann til å bryte kjemiske bindinger i et molekyl, og det dannes to mindre molekyler.

Hydroponikk (vannkultur) er en dyrkningsteknikk uten jord hvor planterøttene får næring fra en flytende næringsløsning. Næringsløsningen inneholder alle de nødvendige grunnstoffene plantene trenger for å vokse, makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer, samt røttene må få tilført nok oksygen.Navnet hydoponikk er utviklet fra deg greske geponica (gé- jord; ponos - arbeid, dvs. landbruk), geoponikk hvor planter dyrkes i vanlig jord.

Hydrose - (gr. hydor - vann; l. osus - full av) - Nekrotisk vannfylt vev forårsaket av en plantesykdom.

Trykket i en stillestående væske, statisk trykk. Trykk som skyldes vekten av en væskesøyle, forårsaket av tyngdekraften, og øker med dypet i vann. Hydrostatisk trykk i blodåresystem. Trykk er kraft per areal,  målt i pascal (Pa) eller bar, men i måling av blodtrykk er måleenheten gammeldags millimeter kvikksølv (burde vært pascal). Er væsken i bevegelse endres trykkforholdene. 

På sjøbunnen, ofte på store havdyp og høyt trykk , hvor kontinentalplater møtes (platetektonikk) vil vulkansk aktivitet med høye vanntemperaturer gi opphav til hydrotermale skorsteiner (svarte skorsteiner, hvite skorsteiner) og fumaroler (l. fumus - røyk) med ustrømning av varme gasser (vanndamp, karbondioksid, hydrogensulfid (sulfatarer, jfr.vulkanen Sulfatara, Italia) fra revner i jordskorpen, som gir mulighet for vekst av kjemolitotrofe bakterier og økosystemer helt uavhengig av lys. Vanligvis er det oksygen tilstede som kan brukes som elektronakseptor, slik at de implisitt er avhengig av sollys og oksygenproduserende fotosyntese.

Hydrotropisme (gr. hydor - vann; trope - vending) - Røtter som bøyer seg som resultat av en gradient i vannpotensial i jorda. Ved positive hydrotropisme bøyer rota seg vekk fra områder med lavt vannpotensial til steder med høyt vannpotensial. Bøyningen skjer ved økt lengdevekst av cellene i cortex på den siden som har lavest vannpotensial. Enzymet endoxyloglukan transferase som påvirker celleveggen har en viktig funksjon i denne sammenheng.

Hyfe (gr. hyphe - veve) - Trådformet og greinet vegetativ del av en sopp. Flere hyfer sammen danner et mycel. Langstrakte celler hos sopp. Vokser i spissen. Hyfeveggen inneholder kitin, protein og glukaner. Mangler cellulose. Hyfene er delt med tverrvegger kalt septa (ent. septum), ofte med en pore i midten, unntatt hos algesopp og koblingssopp som normalt mangler tverrvegger i hyfene. Porene kan være enkle som hos sekksporeoppene (ascomycetene) eller mer kompliserte og delvis dekket av endoplasmatisk retikulum som hos stilksporesoppene (basidiomycetene).

Hügelkultur (ty. Hügel - bakke, haug, kupert). Dyrkningsteknikk hvor man lager en grøft i bakken som fylles med trestammer, greiner og kvist, fortrinnsvis løvtrevirke. Videre på dette fundamentet bygger man opp over bakkenivå en ca. 1-1.5 m høy avlang pyramide med alternerende stabiliserte lag med nedbrytbart organisk materiale (gras, plenklipp, kompost, høstløv, halm, kaffegrut, eggeskall, planterester fra frukt og grønnsaker), og dekker det hele med jord på toppen. På pyramiden med bratte skråninger som gir økt areal i forhold til grunnflaten på pyramiden kan man dyrke planter.  Grøften med  trevirke holder på vannet, og nedbrytning av organisk materiale gir sakte tilførsel av mineralnæring. Spesielt i områder med lite dyrkingsarel kan en hügelkultur være nyttig.

Hygrochasi (gr. hygros - våt; chasis - atskillelse) - Åpning (dehiscent) av peridium og frigivelse av teliosporer hos rustsopp i fuktig vær og lukking av peridium i tørt vær. Motsatt av xerochasi (gr. xeros - tørr) som åpnes i tørt vær og lukkes i fuktig.

Hygroskopisk vann (gr. hygros - våt; skopein - observere, iaktta) - Vannbindende. Vann kan være så hardt bundet jordpartikler at det ikke er tilgjengelig for plantene.

Hymenium (gr. hymen - membran, hinne, skinn) - Sporedannende vev hos sekksporesoppene (ascomyceter) eller stilksporesoppene (basidiomycetene). Mellom de sporedannende organer kan det være haploide sterile celler kalt parafyser. Hos basidiomycetene kan det være sterile cystider og basidioler (pseudoparafyser).

Hypanthium (gr. hypo - under; anthos - blomst) - Underbeger. Utvidet blomsterbunn. Må ikke forveksles med ytterbeger (epicalyx, gr. epi - på; kalyx - kopp) som er høyblad under begeret og bibeger som er fotfliker hos beger i ordenen Rosales.

Det er noen kombinasjoner av  eksponentialfunksjoner som har likhetstrekk med trigonometriske funksjoner, og disse kalles hyperbolsk sinus (sinh(x)), hyperbolsk cosinus (cosh(x)) og hyperbolsk tangens (tanh(x)). Navnet hyperbolsk har de fått pga. den geometriske relsjonen til hyperbler, på samme måte som trigonometriske funksjoner er relatert til en sirkel. Hyperbel er en av kjeglesnittene

Hyperkromisitet (gr. hyper - over; chroma - farge) - Dobbelttrådet nukleinsyre har mindre absorbanse i ultrafiolett lys enn enkelttrådet. Med bruk av et spektrofotometer kan man derfor få et kvantitativt mål på likevekten mellom enkelttrådet og dobbelttrådet nukleinsyre.

Hyperosmotisk (gr. hyper - over; osmos - impuls) - En løsning som er mer konsentrert (inneholder flere oppløste stoffer) enn en annen tynnere løsning.

Hyperplasi (gr. hyper - over; plassein - forme) - Sterkt økt celledannelse ved celldeling. Økning i størrelse ved å øke antall celler. Jfr. hypertrofi hvor økningen skyldes økning i cellestørrelse eller unormal forstørring av et organ.

Hypersensitivitetsreaksjoner (gr. hyper - over; l. sensus - følelse) - Når en plante infiseres f.eks. av en soppspore forsøker planten å isolere inntrengeren ved en kontrollert celledød (apoptose) rundt infeksjonsstedet. Planten bygger deretter opp forsvarsverker som består i å modifisere og forsterke celleveggen med lignin, suberin, fenoler og hydroksyprolinrike glykoproteiner. Det lages patogeneserelatere proteiner bl.a. kitinase og beta-1,3-glukanase  som kan bryte ned celleveggen hos sopp; og det syntetiseres sekundære stoffskifteprodukter som fytoaleksiner og fenylpropanoider.