Biologiske fagtermer fra A til Å - Side 7

Slumptall er tilfeldige tall brukt innen statistikk, simuleringer, modellering (Monte Carlo, Markovkjeder),  kryptografi og  autentisering (privat nøkkel-offentlig nøkkel,  bankkode, kredittkortnummer). Slumptall kan være ekte slumptall eller pseudoslumptall laget i en deterministisk algoritme. Pseudoslumptall ser tilsynelatende tilfeldige ut, men er det ikke.

Plante som vokser opp i høyden ved å slynge stengelen sin rundt andre plantedeler slik at den danner en artsavhengig høyre eller venstredreiende heliks. Slyngplanter er en type klatreplante, men som bruker stengelen til å klatre.

Slyngtråd - Modifisert blad som brukes til å feste planten når den klatrer. Slyngtråden påvirkes av berøring (thigmomorfogenese) og fester seg i enden til et objekt. Deretter krølles slyngtråden sammen i en spiral og planten trekkes mot objektet. Slyngtråden kan snurre heliksen to veier for å unngå spenninger i tråden.

Naturtypen slåttenger (slåttemark) er en naturtype som tilhører kulturlandskapet, og er et resultat av landbruk, ofte på husmannsplasser,  hvor graset på enga  i gamle dager ble slått med jevne mellomrom, med ljå eller slåmaskin trukket av hest, og høyet ble tørket på hesjer. Etter slåtten ble slåttenga brukt til beiting, og eneste form for gjødsel var husdyrmøkk fra beitende dyr. Enga ble ikke pløyd og ikke tilsådd.

Små RNA består vanligvis av 21-24 nukleotider og kan slukke gener via RNA interferens og regulere genuttrykk. Alle små RNA blir laget fra dobbelttrådet RNA (dsRNA).

SNARE (”Soluble NSF Attachment Protein Receptor”) er sammen med Rab en gruppe proteiner som deltar i gjenkjennelse og utvelgelse av vesikler i endomembransystemet som skal dele seg eller fusjonere.

Snegler eller gastropoder (Gastropoda, gr. gaster - mage; pous - fot; eng.: snails, slugs, limpets)

Ca. 50.000 arter utbredt over hele jorda. Snegler finnes terrestrisk og i vann, flest marint, men noen i ferskvann. De beveger seg sakte. Mange har en kropp med tydelig hode med to enkle øyne på stilk, tentakler og raspetunge (radula). Snegleskallet i ett stykke er spiralformet eller kan mangle spiral. Er åpningen til høyre sies skallet å være høyrevridd, til venstre gir venstrevridd.

Klasse Equisetopsida - Snelleplanter ; equisteofytter; spenofytter;  Arthrophyta; Sphenophyta; Sphenopsida (gr. sphen - kløyve; phyton - plante).

Sneller -Klassen Equisetopsida. Sphenophyta. Sphenofytter. Equisetatae. Utdødde slekter er Hyenia og Sphenophyllum. Sneller sprer seg med sporer, og ikke frø. Noen arter har egne brunfargede vårstengler med sporangier, og sterile sommerstengler. Inneholder mye silisium i celleveggene.  

Blomstrende skudd eller blomsterknopper med stengel og noen få blad som kuttes,  knipes eller plukkes av en plante og settes i en vase med vann, med formål å bli brukt innendørs til blomsterdekorasjon, glede og pynt, eller som kjærlighetserklæring og omtanke til partner eller familiemedlem. Blomstene kan hentes fra villblomster (markblomster), egen hage, eller fra inn eller utland formert i veksthus, importert, og solgt i blomsterforretning.

Snittplan - Radiærsymmetriske organismer har et horisontalplan (transversalplan) og et vertikalplan (longitudinalplan). Det kan lages et tverrsnitt (transversalsnitt, sectio transversalis) og et longitudinalsnitt gjennom organismen. Dette siste kan enten være radiært langs med radien (radialsnitt, sectio radialis) eller gå parallelt med tangenten (tangentialsnitt, sectio tangentialis).

Måler direkte solstråling og diffus skystråling. Solarimeteret er et pyranometer som integrerer energien fra solstrålingen som blir absorbert av et svart legeme.

Soldyr eller heliozooer (Heliozoa,  gr. helios - sol; zoon - dyr/ Actinosphaerium) i orden Actinopoda er en type ferskvannsamøber som lever fritt i vannet.

Soleie (Ranúnculus sp.) er en slekt i soleiefamilien (Ranunculáceae) med vesentlig flerårige arter, mange av artene i denne familien er giftige. Kronblad (3-12) med nektarkjertel ved basis. Blomsten med mange pollenblad. Frukten som mange smånøtter. Engsoleie blir også kalt smørblomst: ”Liker du smør?” ved å holde blomsten opp mot haken og observere gult reflektert lys fra kronbladene. Noen arter har hvite kronblad.

Solplanter er planter tilpasset lysåpne voksesteder med lite vegetasjonsskygge. Solplantene må også ha god tilpasning til tørke i form av tykk epidermis, kutikula og vokslag, samt et grenselag på bladene som reduserer transpirasjon.  Eksempler på solplanter er røsslyng, engnellik og tiriltunge. Motsatt av skyggeplanter.

Plantene konkurrerer om plass og sollys. Tett bladvekst i rosett kan hindre andre planter i å gro i nærheten.  Ved å vokse i høyden og ved å bre sine greiner og blader utover kan en plante sikre seg god lystilgang. Plantene kan deles inn i fotoøkotyper: 1) Skyggeplanter (sciofytter). 2) Solplanter (heliofytter).

Solstrålingen kan enten være direkte eller sollyset kan spres (scattering) fra molekyler og materie i atmosfæren.  All stråling kan være direkte eller reflektert.  Diffust sollys kommer fra skyer. Sollys spredt av luftmolekyler i atmosfæren kalles himmelstråling. Andelen diffus og direkte solstråling av totalstrålingen avhenger av solhøyden og breddegrad  på stedet man befinner seg.

"..sol falt sørfra på salens steiner, da ble grunnen dekt av grønne lauken." Fra Voluspå

Solstråling - Elektromagnetisk stråling fra Sola, hvorav en del er synlig lys. Solkonstanten angir strålingsfluksen fra Sola som treffer den ytre atmosfæren og er ca. 1360 W m-2. En del av solstrålingen spres av luftmolekyler og partikler i atmosfæren og kalles himmellys. Himmellys er en diffus stråling med en annen spektralfordeling enn direkte solstråling.

Somaklonal variasjon (gr. soma - kropp; klon - grein) - Epigenetisk variasjon. Variasjon i kloner fra en morplante. Småplanter som utvikles fra vevskultur med få celler skulle man tro var klonmateriale fra identiske somatiske celler. Det viser seg imidlertid at blant de regenererte plantene er det genetisk variasjon (en slags form for epigenetikk). 

Somatiske celler (gr. soma - kropp) - Alle cellene i en plante bortsett fra kjønnscellene.

Sopp - Heterotrofe organismer som består av et trådformet forgreinet vegetativt mycel (gr. mykes - sopp) med ekte cellekjerner og cellevegg av kitin. De individuelle greinene av mycelet er langstrakte, jevntykke og kalles hyfer (gr. hyphe - vev, nett). Hyfer (sopptråder) kommer fra en spirende spore, og veksten skjer i hyfespissen. Hyfer organisert i mycel i løst eller kompakt vev kalles plektenkym (gr. plektos - flettet, tvinnet, vridd). Vekst av mycel skjer i spissen av hyfene (apikal vekst). Noen sopp lager i et seksuelt stadium av livssyklus et fruktlegeme (sporokarp) av sammenvevde hyfer. Noen laverestående sopp mangler mycel og danner i stedet et rhizomycelium hvor det trådformede nettverket har varierende diameter.

Soppenes kjønn - Det er ikke noen morfologisk forkjell på hann og hunn hos sopp. Analogt til plantene hvor kjønnet bestemmes av uttrykk av alleler, og sjelden har egne kjønnskromosomer, så ligner sopp på plantene i så måte.

Soppenes nytte - Sopp er nedbrytere i naturen som deltar i resirkuleringsprosessen av organisk materiale. Sopp kan benyttes som mat (kantareller, sjampinjong, trøfler, shiitake). Sopp brukes til å lage muggost (roquefort, Gorgonzola etc) infektert med roquefortmugg (Penicillium roquefortii). Bakegjær (Saccharomyces cerevisiae) brukes til baking. Penicillium chrysogenum brukes til produksjon av antibiotika (penicillin). Cyclosporin A som hemmer immunreaksjon hos menneske og muliggjør transplantasjoner, lages av sopp.

Soppkromosomer - Sopp har små kromosomer og siden mange av dem ikke tvinnes sammen til tykke pølseformede strukturer kan de være vanskelig å observere. Kjernemembranen som omgir kromosomene oppløses vanligvis ikke under kjernedelingen.

Sopp og soppsykdommer gir en rekke skader på planter innen landbruk og hagebruk, innen skogbruk, og annen naturlig vegetasjon. Matvarer som blir lagret fuktig kan bli ødelagt av sopp, og sopp kan produsere giftige mykotoksiner. Soppsykdommer på nyttevekster er av stor økonomisk betydning idet avlingene reduseres.

Soppsykdommer - Sopp invaderer en plante via et haustorium. Nekrotrofe sopp får næring fra døde celler f.eks. fruktknollbeger (Monilinia). Meldugg på blad, stengler og frukt skyldes hvitfarget soppmycel. Frø, blomst eller galler kan være fylt med mycel eller svarte sporer. Noen sopp gir forstørring og økt vekst av et planteorgan f.eks. økt strekning av stengel, klumprot, galler, vorter og heksekoster. Resistens mot sykdom hos planter er genetisk bestemt. Det som påvirkes er festing av et patogen til overflaten av planteorganet, gjennomtrengning (penetrering) inn i planten, degradering av kutikula og cellevegg, og syntese av toksiner (soppgifter). De vanligste symptomene på plantesykdom er:

Soppøkologi - Sopp er heterotrofe organismer som må bryte ned organiske stoffer og bruker delene til energi og komponentene for oppbygging. De kan være parasitter på en levende vert som etterhvert svekkes av soppens aktivitet. Hvis verten må drepes av soppen før soppen kan utnytte den kalles soppen nekrotrof (gr. nekros - død; trophe - ernære). Mange sopp skaffer seg næring og energi ved å bryte ned dødt organisk materiale og kalles saprofytter (gr. sapros - råtten; phyton - plante). Noen sopp inngår i gjensidig nytteforhold (mutualisme) med andre organismer f.eks. mykorrhiza med planter, og med alger eller blågrønnbakterier i lav.

Sorbitol - D-glucitol. Sukkeralkohol. Først isolert fra rognebær (Sorbus aucuparia). Smaker ca. halvparten så søtt som sukrose.

Sorghum (Sorghum bicolor), også kalt durra, er et kornslag i grasfamilien (Poaceae) , tribus Andropogoneae, eng. sorghum, great millet, guinea corn. Tåler tørke og høy temperatur bedre enn mais og benyttes mye i tørre områder i tropisk Afrika og Kina.  Kjent fra det gamle Egypt, opprinnelse fra Etiopia.

Darwinisme ble ikke bare et begrep innen biologi og artsdannelse, men blir også tatt i bruk og misbrukt  innen psykologi, sosiologi, økonomi og politikk. Sosialdarwinismen ble brukt som argument mot regulering av økonomi og mot fagforeninger.   Sosialdarwinisme på 1930-tallet i Tyskland startet med spencerisme (oppkalt etter Herbert Spencer), den sterkeste overlever, den sterkestes rett og ble brukt til å forklare at det fantes laverestående individer. Det burde hete sosialspencerisme i stedet for sosialdarwinisme, siden dette har ingenting å gjøre med Darwin - Wallace evolusjonslære.

Edward O. Wilson i boka Sociobiology: The New Synthesis (1975) forsøker å forstå sosial atferd hos mennesker som en biologisk prosess basert på et genetisk og evolusjonært grunnlag. Forsøk på å forklare menneskets atferd ut fra biologi og evolusjon skaper stor debatt. Flere mener at vi kan ikke fraskrive oss vår biologiske fortid, men heller lære av den og forstå en biologisk basis for menneskelig sosial atferd, som omfatter tillært atferd og oppdragelse, samt genetisk og naturlig atferd. Mennesket har imidlertid gjennomgått en kulturell og sosial evolusjon. Sosialt uønsket atferd kan aldri rettferdiggjøres med en biologisk forklaring og årsak, for det som kjennetegner mennesker er en hjerne som kan overstyre uakseptal sosial atferd. Hvis man ikke klarer dette er man tilbake til dyrene i dyreriket, og ikke lenger et menneske.

Sotsopp - (eng. smuts) er stilksporesopp i sotsopporden (Ustilaginales) som gir sotaktig dekke på frukt og fruktknute, spesielt hos gras, blant annet kornslagene (sotaks, byggsot, havresot, stinksot), samt halvgras for eksempel starrsot (Anthracoidea sp) på starr (Carex).   Den svarte fargen skyldes store mengder tykkveggete teliosporer.

Spadix (l./gr. spadix - palmegrein) - Søyleformet blomsterstand med sittende blomster, ofte omgitt av et hylsterformet blad (spathe) som fungerer som et skiltapparat.

Spaltefrukt - Shizokarp (gr. shizein - spalte, kløyve; karpos - frukt). Flere frø i i en tørr frukt,  som ved modning spaltes på langs i enfrøete delfrukter (merikarp, en slags kapsel). En frukt hvor fruktknuten deles opp i atskilte nøttaktige enkeltfrukter eller delfrukter, og i like mange deler som antall frø, todelt-, firedelt-, femdelt- eller mangedelt spaltefrukt

Spalteåpning - Stoma (gr. stoma - munn). Pore i bladepidermis omgitt av to lukkeceller. Lukkecellene er omgitt av to eller flere naboceller som tilsammen utgjør spalteåpningsapparatet. I bladene er det et kompromis mellom vanntap i transpirasjonen, som kan gi tørkeskader og overoppheting ved liten vanntilgang,  og behovet for karbondioksid i fotosyntesen. En åpnings- og lukningsmekanisme prioriterer kontroll av vanntapet via transpirasjon på bekostning av CO2 til fotosyntesen.

 

Stomata (ent. stoma). Åpnings- og lukningsregulerte porer i den primære overhuden (epidermis) som sørger for gassutveksling mellom det indre av planten og omgivelsene rundt planten, og antall spalteåpninger per arealenhet varierer. Spalteåpningene er dannet av to lukkeceller omgitt av naboceller, som til sammen danner spalteåpningsapparatet. Spalteåpningsapparatet er forskjellig utformet hos de forskjellige artene, og det er spesielt stor forskjell mellom enfrøbladete og tofrøbladete planter. Åpningen og lukking skjer via en spalteåpningsmekanisme.

Spalteåpningsmekanisme - Drivkraften for åpning og lukking av spalteåpningene er osmotiske vannbevegelser ut og inn av lukkecellene. Når vann tas opp av lukkecellene øker det hydrostatiske trykket og pga. av cellulosemikrofibrillenes spesielle plassering i celleveggen blir det åpning mellom dem. Spalten lukkes når vann går ut av lukkecellene. Vanntilgangen til planten har overordnet betydning om spalteåpningningene skal være åpne eller ikke.

Spathe (gr. spathe - bredt blad) - Stort hylsterblad som sitter rundt en spadix (lang søyleformet blomsterstand med sittende blomster). F.eks. myrkongle (Calla palustris). Hylsterbladet kan være grønt eller hvitt, men kan også ha andre farger og virker som et skiltapparat.

Species (l. species - slag, sort) - En organismeart. Artene beskrives med binomiale navn skrevet i kursiv. Første navnet har stor bokstav, og det andre starter med liten bokstav.

Spektrofotometer - I et dobbeltstråle spektrofotometer vil lysstrålen passere både prøven og en referanse slik at man kan få et direkte mål på forskjellen i absorbanse mellom de to løsningene. I dobbeltstrålespektrofofotometer i rom blir den opprinnelige lysstrålen splittet i to stråler som passerer gjennom to identiske optiske systemer på samme tid. En stråle passerer gjennom prøven og den andre gjennom referansen. I dobbeltstrålespektrofotometere i tid vil den vil den opprinnelige strålen enten passere prøven eller referansen. Dette får man til med en chopper som er en sirkelrund plate med alterende hull og reflekterende flater.

Målemetode hvor man bestemme mengden av et stoff eller stoffets egenskaper i en prøve plassert i en kuvette i et spektrofotometer.

Målemetoder som benytter prinsippet om at atomkjerner, atomer eller molekyler kan absorbere (motta) og sende ut elektromagnetisk stråling (energi).

Spektrum (l. spectrum - tilsynekomst) - Fargeskala som oppstår når hvitt lys brytes gjennom et prisme eller et gitter. Se absorbsjonsspektrum og aksjonsspektrum.

Sperm (gr. sperma - frø) - Hannlig gamet. Ofte bevegelig og mindre enn den tilsvarende hunnlige gamet.

Spermagonium - Pyknium. Fruktlegeme hos rustsopp hvor det lages gameter eller gametangier.

Spermatide (gr. sperma - frø) - Når en spermatocyt fra et spermagonium deler seg og danner to sekundære spermatocytter kan disse igjen dele seg og gi haploide spermatider.

Spermatium (pykniospore) - Hannlig gamet eller gametangium hos rustsopp.

Spermatozoider (gr. sperma - sæd; zoon - dyr) - Hannlige kjønnsceller som kan bevege seg.

Spesifikk varme - Mengden varme som trengs for å heve temperaturen til 1 g stoff 1 oC.

Sphaerosom (gr. sphaira - kule) - Sfæreosom. Kuleformede dannelse omgitt av en membran. Kan inneholde fett. Hvis den inneholder fett er den omgitt av bare en membran bestående av bare den ene halvdelen av en vanlig membran.

Interaksjon mellom individer som deltar i et spill, og som enten vinner eller taper i form av en tilbakebetalingsmatrise som angir økning eller minskning i levedyktighet eller utbytte  for hver spiller. Spillteori har blitt brukt til å modellere evolusjon hvor strategisk atferd, og hva hvert enkelt individ gjør og foretar seg får en betydning for overlevelse og reproduktiv mulighet

Spindel - Samling av fiberrike tråder (mikrotubuli) som viser seg i cellen under mitose og meiose. Noen av trådene er bundet til en centromer på kromosomet.

Spindelapparat - Bevegelig samling mikrotubuli som står for atskillelsen av kromosomer under celledeling. Noen stoffer fra planteriket, kalt spindelgifter, kan binde seg til tubulin i spindelapparatet og derved påvirke celledeling.

Spirilla (l. spira - spiral) - Spiralformede, bevegelige Gram-negative bakterier. Gruppen omfatter magnetotaktiske og nitrogenfikserende bakterier. Bdellovibrio er en bakterie som jakter på og spiser andre bakterier. Azospirillum lipoferum er en nitrogenfikserende spirillum som lever i rhizosfæren til tropiske gras.

Spirocheter - Lange spiralformede bakterier som har en stiv spiralformet protoplasmasylinder med aksiale roterende flageller (fibriller) festet til enden og som er tvinnet langs bakterien. Bakterien roterer som en korketrekker. Både flagellene, kalt endoflageller, og protoplasmasylinderen er omgitt av et 3-laget ytre fleksibel membranskjede. Gram-negative Omfatter bl.a. slektene Spirochaeta, Borrelia, Treponema og Leptospira. Spirochaeta lever anaerobt i ferskvann eller saltvann.

Spiroplasma - Prokaryoter uten cellevegg som lever som parasitter intracellulært eller intercellulært i planter.

Fortære, ete, furasjere. Innta næring og mat for å kunne opprettholde livet til organismen. Ved drikke inntas vann. Organismer som spiser organiske molekyler fra primærpdusenter eller sekundærkonsumenter er heterotrofe. Mat gir energi og grunnleggende kjemiske bestanddeler som er nødvendige for vekst og opprettholdelse av kroppen. Planter, alger, fytoplankton, fotosyntetiserende bakterierer autotrofe og som med lysenergi "spiser" uorganiske stoffer (mineralnæring, CO2, og vann) som de omdanner til komplekse organiske molekyler, fundamentet i alle trofiske nivåer og næringspyramider. 

Spiseatferd (furasjering) dreier seg om å samle og fange mat, lokalisere og utvelge mat. Optimal furasjering er den mest effektive måten å skaffe seg mat, samtidig som man selv unngår å bli spist. 

Hos sosiale dyr har å skaffe og samle mat, og den påfølgende spising og matdeling en kulturell opplæringsfunksjon mellom yngre og eldre som er med å skape samhold og tilhørighet i flokken. Egentlig dreier mye av tilværelsen seg om «å spise eller å bli spist».

Spisslønn (Acer platanoides) er et varmekjært løvtre med blader bestående av fem bladfliker med få lange uregelmessige spisse tenner.

Spleisosom - Et primært transkript ved transkripsjon av DNA til mRNA inneholder kodende exons og ikke-kodende introns. Introns fjernes og exons skjøtes sammen og danner et sekundært transkript. Små nukleære ribonukleoproteiner (SnRNP) gjenkjenner skjøtene og flere SnRNP og proteiner samles i spleisosomer som deltar i utkuttingen av introns. Utkuttingen katalyseres av RNA selv og RNA virker som et ribozym.

Splint - Den fungerende ytre delen av ved i en trestamme, i motsetning til indre ikke fungerende kjerneved.

Sporangium fl.t sporangia (gr. spora - frø, så, fødsel; angeion - et rør, beholder) - En struktur (blad) som det dannes sporer på eller i. Sporebeholder. Et sporangium anlegges fra en eller flere overflateceller på tynne greinender (telomer) i et skudd eller på blad (sporofyll). En sporangofor er et sporangium festet til en stilk. 

Spore (gr. spora - frø) - Formeringsorgan bestående av en eller få celler, hos bakterier, sopp, lav, alger, moser og karsporeplanter. Reproduktiv celle laget ved kjønnet formering (meiosporer) eller ukjønnet formering (mitosporer). Sporer dannet ved ukjønnet formering og avsnøring fra enden kalles konidiesporer. Lages de fra en sopphyfe ved at det dannes tykkveggete tverrvegger kalles de klamydosporer. Sporer laget fra cytoplasma i et sporangium kalles sporangiesporer, og som også kan være bevegelige. Kjønnete sporer kan dannes etter meiose, enten på et soppmycel eller på et soppfruktlegeme. Sporer er istand til å utvikle seg til et individ uten fusjon med en annen celle. Sporer kommer også fra meiose slik som gameter, men gameter fusjonerer ganske umiddelbart og gir et nytt diploid individ.

Sporidium - Soppsporer i form av basidiospore hos stilksporesopp eller ascospore hos sekksporesopp.

Sporoderm (gr. spora - frø; derma - hud) - Det ytre vegglaget hos pollen.

Sporodochium - Fruktstruktur hos sopp som består av en samling av konidioforer vevet tett sammen på en masse av hyfer.

Sporofyll (gr. spora - frø; phyllon - blad) - Blad som har sporangier. Slike blad kan være grønne som de vanlige bladene, eller de kan ha annen form, farge og avvikende bygning.

Sporofytt (gr. spora - frø; phyton - plante) - Sporeproduserende diploid fase i livssyklus hos alger, moser og planter som har generasjonsveksling. Sporofytten kommer fra sammensmelting (befruktning) av to haploide gameter.

Sporogon (gr. gone - frembringe) - Sporofytt hos moser som bærer sporekapsler.

Sporokarp (gr. sporos - frø, spore; karpos - frukt). Sporeproduserende organ hos sopp, eller hos orden flytebregner (Salviniales) med familien  Salviniaceae, familien Azollaceae med nitrogenfikserende Azolla,  hvor sporokarpen er et omdannet sorus, samt  vannbregnefamilien (Marsiliacae) med arten trådbregne (Pilularia).

Sporopollenin - De ytterste bestandige lag i pollenkorn og sporer.

Dyrerrekke sporozooer (sporedyr (Sporozoa), apikomplekser (Apicomplexa, l. apex - spiss; complex - vridd rundt). Parasittiske sporedannende  protozooer som har apikalkompleks i den fremre enden med en eller to polarringer. Apikalkomplekset består av mikrotubuli som fester parasitten til vertscellen. Er lite bevegelige obligate parasitter.  Har utviklet seg fra parasittiske dinoflagellater.

Spretthaler eller kollemboler (Collembola,  gr. kolla - lim; embolus - pinne; eng. springtails)  er små insekter, 1-2 mm lange, og som lever i jord av plantedeler og pollen. Mange lever på overflatehinna til vann f.eks. på torvmose. Meget vanlige og finnes også i Antarktis. Mer enn 6000 arter. Du kan også finne dem i store mengder i skiløypa om våren.

SRP - "Signal recognition particle". Signalgjenkjennelse partikkel. Et ribonukleoprotein bestående av 6 polypeptidkjeder og 7S RNA. Kompleks som kjenner igjen et signalpeptid på et protein under proteinsyntesen (translasjon).

Stamen (l. stamen - tråd, fiber) - Støvblad. Pollenblad. Støvbærer.

Staminodier (staminoder, ent. staminode) er sterile eller rudimentære pollenblad (pollenblad med filament), mangler pollenknapp og kan ikke produserer pollen. Staminodiene kan ha hår, stikke ut fra blomsten, og ha et utseende som ligner på et kronblad.

Staminoidium - Sterilt pollenblad som ikke produserer pollen.

Stammcelle - En selvfornyende celle som deler seg og gir en celle med identisk utviklingspotensial og en avledet celle med mer begrenset utviklingspotensial.

Stamme - Stengel som har hatt sekundær tykkelsesvekst gjennom flere år. Består ytterst av en død ytterbark, et korkkambium med tilhørende levende celler og en levende innbark bestående av floem. Innenfor dette ligger ved (xylem) vesentlig sekundært laget fra et vaskulært kambium. En stamme kan ha en marg i sentrum.

Standard fri energi - Gibbs fri energi (joule) i en reaksjon som er tilgjengelig for å utføre arbeid ved atmosfæretrykk og molare konsentrasjoner av substratene. Gibbs fri energi er en termodynamisk størrelse og er en funksjon av indre energi (E eller U) + trykk og volum = entalpi (H), entropi (S) og temperatur (T). Endringen i Gibbs fri energi er ΔG.

Stark-Einsteins lov - Fotokjemisk prinsipp som sier at et absorbert foton aktiverer bare ett molekyl.

Statenkym (gr. statos - stående, stasjonær; enchyma - innelukket) - Vev som inneholder statolitter og reagerer på tyngdekraften.

Statocyste (gr. statos - stående, stasjonær; kystis - blære) = statospore - Hvilespore hos alger (chrysofytter).

Statocyt (gr. statos - stående; kytos - fordypning) - Celle som reagerer på tyngdekraften.

Statolitt (gr. statos - stående, stasjonær; lithos - stein) - Spesielle stivelseskorn hos planter som har til oppgave å registrere fra hvilken retning tyngdekraften virker slik at planten kan orientere seg etter denne.

Flerårig urtaktig hageplante som overlever som rot, rotstokk, rotknoll, kormus eller løk fra en vekstsesong til den neste. Stauder som kommer igjen år etter år kan være mer eller mindre hardføre, og kan ha lang eller kort blomstringstid. Etter blomstring vil de grønne bladene samle opplagsnæring til neste års vekst, før bladene visner. 

Stedspesifikk mutagenese - Metode for å lage mutasjon i et kodon for en spesifikk aminosyre og derved endre egenskapene til det tilsvarende protein. Den vanligste metoden å bruke er oligodeoksynukleotid dirigert mutagenese.

Stefan-Boltzmanns lov - Alle objekter med temperatur over det absolutte nullpunkt sender ut strålingsenergi (Q), og denne loven angir hvor mye angitt i Wm-2

Steinfrukt (drupa) - Drupe. Drupa (gr. dryppa - oliven). Steinfrukt har en fruktvegg (perikarp) som er differensiert i en hudaktig ektokarp, en kjøttfull mesokarp, og innerst en steinhard endokarp (steinkjerne)  som inneholder vanligvis ett frø, men kan ha to. 

Stengel - En overjordisk stengel (overjordsstengel) kan være urtaktig eller en flerårig treaktig stamme dekket av bark. En urtaktig stengel er grønn og saftig og visner ofte hver høst. Stengel og blad danner et skudd.  Stengel, i motsetning til røtter, kan danne blad. Bladene er festet spredt (spiral), motsatt eller i krans på stengelen.

Stengelgrop - Symptom på visse virussykdommer som gir nedtrykkete groper på stengelen.

Stengelknoll - En kort del av en underjordisk stengel som svulmer opp og tjener som reservoir for opplagsnæring. Kan ha bladrester, skjellformede lavblad, eller små blad. Kan ha likhetstrekk med rotknoller, men disse har aldri blad.  

Stenofyll (gr. stenos - smal; phyllon - blad) - Smalt blad.

Stenoter (gr. stenos - trang) - Organismer med smalt økologisk toleranseområde.

Stenoterm (gr. stenos - trang; therme - varme) - Organismer som bare kan leve i et snevert temperaturområde.

Stephanokont (gr. stephanos - krone; kontos - søyle) - Flageller på en algecelle som danner en ring.

Stereokjemi - Kjemien til den tredimensjonale strukturen til molekyler. Holder man den venstre hånden opp foran et speil vil man kunne se bilde av den høyre hånden i speilet. De er speilbilder av hverandre.

Sterigma (gr. sterigma - støtte) - Hos sopp enn spinkel hornformet utvekst på et basidium som bærer basidiesporer.

Sterilisering - Drepe eller fjerne alle bakterier, endosporer, sopp og virus i et medium ved hjelp av stråling, varme, detergenter eller filtrering. Bakterielle endosporer er meget varmetolerante og bestandige. For å drepe endosporer trengs temperatur over kokepunktet >120oC for vann og for å oppnå dette brukes høyt trykk og vanndamp i en autoklav. UV-stråling mellom 220 og 300 nm dreper bakterier ved å skape brudd i DNA og brukes til å sterilisere overflater. Ioniserende stråling vanligvis gammastråling fra koboltisotopen60Co er en mye brukt steriliseringsmetode. Sterilisering av medier som ikke tåler varme kan gjøres ved membranfiltrering. Se pasteurisering, antiseptika og desinfisering.

Sterilteknikk - Mikroorganismer finnes overalt, i luft, vann og på alle overflater. Sterilteknikk brukes for å skaffe sterile vekstmedier og voksesteder. Overføring av sterilkultur fra et medium til et annet krever sterilteknikk, som oftest utført i sterilkabinett med filtrert luft med overtrykk og hvor alle overflater er bestrålt med UV-lys. Bakterieløkker, glasstaver og flaskeåpninger steriliseres ved å bli ført gjennom en gassflamme og avkjølt før bruk.

Steroider (gr. stereos - fast; l. ol - fra oleum-olje) - Steroler. Fytosteroler. Gruppe av triterpenoider (C30) som har et molekylskjelett satt sammen av 4 karbonringer, og som ofte har en hydrokarbonhale. Steroidene finnes også som glykosider bundet til sukker. Steroler har ofte en fettsyre bundet med esterbinding til C3-hydroksylgruppen. Steroler kan inngå i membraner og stabilisere disse, spesielt i plasmamembranen. De vanligste sterolene i planter har en alkylgruppe festet til C-24 som f.eks. sitosterol, stigmasterol og sykloartenol. Kolesterol finnes også i planter.

Stevenson værstasjon (konstruert av engelskmannen Thomas Stevenson 1818-1887) er en firkantet trekasse med persienneformete sidevegger som sørger for luftsirkulasjon rundt måleinstrumentene som er plassert inne i den hvitmalte værstasjonen.

Sticklandreaksjon - Koblet fermentering (katabolisme) av aminosyrer i par, utført av bakterier i slekten Clostridium, hvor en aminosyre virker som elektrondonor og den andre som elektronakseptor f.eks. alanin blir oksidert (elektrondonor) og glycin blir redusert (elektronakseptor). Endeproduktene blir karbondioksid, ammoniakk og en karboksylsyre med ett karbonatom mindre enn aminosyren som blir oksidert, i eksemplet ovenfor omdannes alanin (3C) til acetat (2C).

Stigma (gr. stigma - punkt) - Arr. Pollenfanger.

Stilbener (gr. stilbein - glitrende, skinnende) - Difenyletylenforbindelser (C6-C2-C6). Er giftige og har østrogenvirkning på pattedyr. De kan også kondenseres og danne garvestoffer. Finnes i bl.a. furufamilien og Polygonales f.eks. rhapotigenin, piceatannol og pinosylvin.

Stillhetssekvenser - En sekvens i eukaryot DNA som binder en repressor og derved hemmer transkripsjonen fra en nærliggende promoter.

Stimuleringssekvens - "Enhancer" (eng.). En type reguleringssekvens i eukaryot DNA plassert med stor avstand oppstrøms eller nedstrøms fra transkripsjonsstart for et gen den kontrollerer. Binding av et spesifikt protein til en stimuleringssekvens enten stimulerer eller minsker transkripsjonshastigheten til et gen.

Stipel (l. stipula - halm, strå) - Bladfotflik. Øreblad. Akselblad. Lite blad (ofte i par) eller hinneaktig utvekst ved bladfoten (basis av bladstilk), og som beskytter akselknoppen. Stipel er en integrert del av bladet selv om hos noen trær og busker kastes disse bladene tidlig av og etterlater seg et stipelarr. Hos andre er stipel festet til bladet (adnat stipel).

Stivelse (fra. gml. eng. sterchen - å stive opp) - Består av amylose som er en lineær polymer av glukose (alfa-1,4-glukan) og amylopektin som er lik amylose, men i tillegg har glukose i alfa-1,6- bindinger og får derved en greinet struktur. Stivelse er opplagsnæring i planter og lages i plastidene kloroplaster eller amyloplaster. Sukker lagret i form av stivelse er gunstig siden stivelse i liten grad påvirker de osmotiske forhold i plantecellene. Den krystallinske organiseringen i stivelseskornet gjør at vann i mindre grad kommer i kontakt med sukker. Tilsvarende mengde lagret fritt sukker ville ha skapt større osmotiske problemer for en plantecelle. Det tapes noe energi ved å overføre monomer til polymer, men fordelene oppveier dette. Stivelse lages av enzymene ADP- glukose pyrofosforylase (finnes i plastider fra alt vev som kan lage stivelse) og stivelse syntase. Stivelse syntase eksisterer i to former. En granulassosiert form som bare lager amylose og en løselig form som deltar i biosyntesen av amylopektin. Stivelse farges blå med en løsning av jodid/kaliumjodid (I2/KI). Rød farge hvis det er bare amylopektin tilstede med blå hilum.

Bryting av de intermolekylære bindingene og den organiserte strukturene mellom glukosekjedene i glassaktig krystallinsk  stivelse ved å varme opp stivelsen i kontakt med vann eller vanndamp. Høy temperatur gjør at hydroksylgrupper og oksygenatomer i glukosemolekylene kan binde mer vann, og gjør stivelsen lettere fordøyelig. Kokingen løser opp strukturen irreversibelt i stivelseskornene (amylplastidene) i endospermen i korn, eller fra stivelsesholdige knoller som poteter, søtpotet, yamsrot eller kassava.

Stivelsenedbrytning - Stivelse som opplagsnæring i planten må spaltes til mindre enheter for å kunne transporteres og utnyttes av planten. alfa-amylasealfa(1,4)-glykosylbindinger i stivelseskorn (amylose og amylopektin) i det indre av molekylet og produktene blir maltose og grensedekstriner som består av opptil 10 glukoseenheter rundt et greiningspunkt (alfa-1,6)-glykosylbinding. De sistnevnte bindingene i grensedekstrinene spaltes av et avgreiningsenzym. er et enzym som spalter

Stoff - Molekyler i en eller flere av tilstandsformene fast (l. solidus (s.)), væske (l. liguides (l.) eller gass (g.). Stoff og materie er alt som opptar rom og har masse. Masse angir hvor mye stoff eller materie. Vekt angir kraften som objektet blir tiltrukket av gravitasjonskreftene. Atomer har fått navn etter det greske atomos som betyr udelelig. Materien består av atomer og molekyler. Massen bevares i en kjemisk reaksjon. I kjemiske reaksjoner kan atomer bytte plass.

Stokastisk - Noe som skjer tilfeldig. I motsetning til deterministisk som bestemmes av en ytre reguleringsfaktor.

Stokes lov - Uttrykk for friksjonskoeffisienten for en kuleformet objekt som synker i vann eller luft.

Stokes skift - Forandring i bølgelengde for fluorescerende lys i forhold til bølgelengden på det det eksiterende lyset. Det utsendte fluorescenslyset har lengre bølgelengde enn det eksiterende lyset (ca. 25 nm). Forskyvningen mot lengre bølgelengde for fluorescenslyset skyldes energi som tapes som vibrasjonsenergi.

Stolon (gr. stolo - skudd) - Utløper. En stengel som vokser horisontalt langs bakken. Kan ofte ha adventivrøtter for eksempel utløpere fra jordbærplanter med relativt lange internodier.

Stomium (gr. stoma - munn) - Åpning i veggen i pollenknappen (anther). Åpning i sporehuset hos moser.

Stratifisering (l. stratum - lag) - 1) Nettopp ferdig utviklet frø på mange planter vil ikke spire umiddelbart grunnet frøhvile. Denne frøhvilen kan oppheves ved å la frøene ligge fuktig ved lav temperatur i jord, sand eller mose i noen uker til måneder (stratifisering). Den mest effektive temperaturen er ca. 5 oC.

DNA-typing. Strekkoding (barkoding) er en molekylærbiologisk teknikk som gir  strekkoder ("sebrastripekoder"). Strekkoder er  sekvenser  laget via sekvenseringsteknikker, og  brukt til identifisering av individer, arter eller biologisk materiale, samt innen studier av taksonomi og evolusjon. Avhengig av bruksområde for strekkodene velger man ut mer eller mindre individ- eller artsrelaterte konserverte og/eller hypervariable områder av genomet. Et individ kan bli identifisert ut fra strekkoden som virker som et "DNA-fingeravtrykk" og genetisk profil,  brukt i slektsskaps- eller farskapsanalyse, i oppklaring av kriminelle handlinger eller identifisering av individer etter katastrofale ulykker.  Genetiske varianter kan sammenlignes med statistiske metoder som angir sannsynligheten for at man har riktig individ eller art.

Stress (l. stringere - drivende kraft) - Med stress menes avvik fra optimale livsbetingelser. Stress er betingelser i omgivelsne som hemmer vekst, reproduksjon og overlevelse. Suboptimale vekstforhold betyr nødvendigvis ikke et stress. Et biologisk stress er en påvirkning og påkjenning som hemmer normal funksjon. Plantene kan tilpasse seg stress ved forsøke å unngå det eller ved å tåle det.

Planter er stedbundet og må tilpasse seg det stedegne miljø. Effekten av en abiotisk eller biotisk faktor avhenger av mengde, hvor optimal mengde av vekstfaktorer gir optimal vekst, men hvor avvik fra den fysiologiske normaltypen representerer et stress. Planter utsettes for multiple stress.

Strigolakton er et plantehormon, navn etter parasittplanten hekseugras (Striga), og et samlebegrep for flere kjemiske stoffer (strigol, sorgolakton, sorgomol (Sorghum bicolor), carlakton, orobanchol (lin (Linum usitassimum), Trifolium, Vigna), orobanchyl-acetat (alectrol), solanakol (Nicotiana tabacum), deoksystrigol (ris, Oryza sativa). Strigolakton stimulerer frøspiring av rotparasitterende planter i snylterotfamilien Orobanchaceae (Striga, Alectra, Orobanche, Phelipanche). Strigolaktoner som skilles ut frø røtter deltar i spiring av soppsporer og greining av hyfer ved dannelse av arbuskulær mykorrhiza, som finnes hos omtrent 80% av landplantene. Soppsporene spirer som en kimhyfe.

Strobiluriner (l. strobilos - tvunnet, bartrekongle) - Giftstoffer produsert av sopp som er giftige for andre sopparter.

Strobilus fl. strobili (gr. strobilos - kongle) - Endestilt samling av sporofyll på en felles akse hos kråkefotplanter og sneller, og som derved får et konglelignende utseende.

Strofiola (gr. strophion - smykke) - Utvekst på et frøskall like ved hilum.

Stroma (gr. stroma - noe som er spredt utover) - Grunnsubstansen i plastider.

Stromatolitter - Flate og kuppelformet fossile horisontalt lagdelte minerallag som er laget av forhistoriske kolonier med bakterier i vann. Stromatolittene er laget for ca. 3 milliarder år siden av anoksiske fotosyntetiske bakterier (purpurbakterier og grønne bakterier). Antas å være bevis for tidlig liv på Jorden. Stromatolitter lages også i vår tid av blågrønnbakterier og finnes i grunne marine bassenger og varme kilder.

Stromuler er varierende rørformete utvekster fra overflaten til plastider og proplastider festet til aktinfilamenter, og de kan være koblet til mitokondrier. Stromuler blir dannet ved vekst av den ytre og indre kloroplastmembranen, inneholder bare stroma, men ikke thylakoidmembraner. Matriksuler er tilsvarende utvekster fra mitokondrier. Funksjonen er ukjent, men stromulene gir økt overflate og kan delta i transport. Kloroplaster kan forflytte seg i cellen avhengig av lysforhold (kloroplastbevegelse).

Strukturgen - En transkripsjonsenhet som består av en sekvens av nukleotider som koder for et protein. Et gen som koder for primærstrukturen til et protein.

Et meget giftig alkaloid som finnes i frøene til det tropiske brekkbønnetreet (Strychnos nux-vomica) i stryknintrefamilien (Strychnaceae) som vokser langs kysten i India.

Strå - Stengelen hos gras som er omtrent jevntykt og hult, unntatt ved leddknutene (nodiene). Stenglen er laget av bladslirene. Strået er vanligvis ugreinet, men når det greiner seg skjer det ved basis (eng. tillering). Det høyeste gresstrået er bambus som kan bli opptil 40 m høyt, men blir da forvedet.

Blad absorberer kortbølget solstråling, sender ut langbølget varmestråling og mottar varmestråling fra omgivelsene. Kortbølget infrarød stråling (bølgelengde ca. 750-1200 nanometer (nm)) absorberes i mindre grad av blad. I tillegg fjernes absorbert solenergi ved å fordampe vann (transpirasjon), varmestrømning (konveksjon) og varmeledning (konduksjon).

Trestubbe. Den nedre delen av en trestamme som blir stående igjen etter trefelling. Stubben er festet til røttene, råtner ofte sakte, og er vanskelig å fjerne. 

Den vitenskapelige metode er en sentral del av  et studiedesign, hvordan et vitenskapelig eksperiment eller observasjonsstudium skal utformes (designes) for å kunne gi reproduserbare resultater av vitenskapelig verdi. Vi starter med en observasjon, stiller et biologisk eller økologisk spørsmål, og beskriver et biologisk fenomen. Deretter formuleres en testbar hypotese som fungerer som en mulig forklaringsmodell for det observerte fenomenet. Vi finner prediksjoner som følger fra hypotesen, velger metoder og prosedyrer som kan brukes til å teste prediksjoner.

Stueplante - Potteplante. Tåler lite lys, lite jordvolum og varierende fuktighet tilpasset tørre og mørke rom. Flere av dem er eviggrønne. Det er en en tendens mot mindre vedlikehold av stueplanter f.eks. St Paulia, julestjerne, Azalea og julebegonia kastes ofte etter blomstring.

Style (gr. stylos - kolonne, pillar) - Griffel. I blomsten en søyle av vev fra frøemnet og oppover til arret. Pollenslangen vokser igjennom griffelen i en griffelkanal.

Stylopodium (gr. stylos - kolonne, pillar; podos - fot) - Griffelfot. Oppsvulmet basis av griffel.

Cellevev i planter som har til funksjon å gi styrke og oppreist vekst i planter, og omfatter levende kollenkym og dødt sklerenkym. Styrkevevet er en del av grunnvevet i planter, et av de tre vevsystemene i planter hvor de to andre er ledningsvev og hudvev, både primært vev og sekundært vev.  I tillegg til styrkevev vil cellevegger , vanntrykket (turgortrykket) i celler, samt vedvevet (xylemet) i planter bidra til styrke, slik at urtaktige planter, busker og trær kan vokse seg høye og motstå mekaniske effekter av vind.

Styve - Kutte toppen og sidegreiner av et tre.

Støkiometri - (gr. stoichein - grunnstoff; metron - måling).Kvantitativt forhold mellom grunnstoffene i en kjemisk forbindelse. Mengdeforholdet mellom reaktanter og produkter i en kjemisk reaksjon (kjemisk støkiometri), et mål på relativt masseforhold. Biologisk støkiometri kobler sammen økosystemer og globale kretsløp med organismenes mineralnæring, biokjemi og energiomsetning, i en støkiometrisk homeostase.

Støvbærer - Det samme som pollenblad. Mikrosporofyll hos angiospermene. Støvdrager.

Støvdrager - Gammel betegnelse på støvbærer eller pollenblad.

Suberin (l. suber - korkeik, kork) - Korkstoff. Er lite gjennomtrengelig for luft og vann og lages i sekundærveggen i planteceller. Polyester av hydroksyfettsyrer. Finnes bl.a. i celleveggen i endodermis, bladarr  og periderm.

Subkloning - Hvis man skal sekvensere en lang basesekvens må den subklones ved å dele den opp i mindre biter med hjelp av restriksjonsenzymer.

Sublimasjon - Når fast stoff går over til gass eller omvendt. F.eks. når tørris (fast) → CO2, (gass), eller når det fordamper vann fra is.

Erstatte noe med noe annet. Innen biologi erstatning og bytte av en nukleotid i en basesekvens med en annen nukleotid under DNA-replikasjonen. En nukleinsyre basesubstitusjon er den enkleste form for mutasjon, for eksempel hvor det settes inn en (T) thymin istedet for en guanin (G) i basesekvensen i genomet, G:C til A:T . Basesubstitusjon er en vanlig mekanisme for evolusjon av virus, i tillegg til rekombinasjon og reassortering av gensegmenter.

Substrat - Et molekyl som gjennomgår en endring i en biokjemisk reaksjon katalysert av et enzym.

Substratnivåfosforylering - Biosyntese av ATP ved direkte overføring av et høyenergifosfatmolekyl fra et fosforylert organisk stoff til ADP. Energirike stoffer som deltar i substratnivåfosforylering kan være (fri energi ved hydrolyse delta Go´ oooppgitt i kJ per mol i parentes: acetyl-CoA (35.7), succinyl-CoA (35.1), propionyl-CoA (35.6), butyrul-CoA (35.6), acetylfosfat (44.8), 1,3-bisfosfatglycersyre (51.9), karbamylfosfat (39.3), fosfoenolpyruvat (51.6), adenosinfosfosulfat (88) og N10-formyltetrahydrofolsyre (23.4).

Sukker - Generell betegnelse på karbohydrater, ofte med søt smak, og finnes som monosakkarider, disakkarider og polysakkariderSukrose, vanlig bordsukker, er et disakkarid bestående av monosakkaridene glukose og fruktose, hver med seks karbonatomer, bundet sammen i en glykosidbinding. I tillegg finnes det en rekke monosakkarider i plantene bestående av tre- (trioser), fire-(tetroser), fem- (pentoser) og seks karbonatomer (heksoser)..

Sukkernukleotider er aktivert sukker bundet til nukleotider med en fosfatester. Sukkernukleotider blir brukt som utgangsmateriale for å lage polymere av sukker fra monosakkarider, slik som stivelse, glykogen, cellulose, hemicellulose og disakkarider. Sukkernukleotider blir også brukt i biosyntese av askorbinsyre (vitamin C) og i biosyntesen av aminoheksose. Luis F Leloir (1906-1987) fikk nobelprisen i kjemi 1970 for «oppdagelsen av sukkernukleotider og deres rolle i biosyntesen av karbohydrater».

Sukkerrør (Saccharum officinarum) er et gras og C4-plante   i grasfamilien (Poaceae), eng. sugar cane; tysk: zuckerrohr; fransk: canne ásucre; italiensk: canna de zucchero; spansk: cana de azúcar. 

Sukkulent (l. succulentus - saftfull, kjøttfull) - Utvikling av saftig vannlagrende vev i sukkulente planter.

Sukrose (l. saccharum - sukker) . Rørsukker. Sakkarose. Et ikke-reduserende disakkarid bestående av druesukker (glukose) og fruktsukker (fruktose). Sukrose er ikkereduserende fordi glykosidbindingen skjer mellom de anomere karbonatom 1 i glukose og karbonatom 2 i fruktose.

Sukrose oligosakkarider - I noen plantefamilier er det festet galaktose til sukrose. Er det festet en galaktose til sukrose kalles sukkeret raffinose, er det to galaktose kalles tetrasakkaridet stachyose, først funnet i rotstokken til Stachys tuberifera. Er er det festet tre galaktose får man verbascose. Raffinose finnes i lagringsorganer, stengel og blad, ofte sammen med galaktinol (myo-inositol + galaktose). Galaktinol fungerer som galaktosedonor i syntese av raffinose, stachyose, verbascose og høyere analoger av oligosakkarider. Umbelliferose er en isomer av raffinose som finnes i frukt og røtter hos skjermplanter. Planteose er en annen isomer av raffinose som finnes i planter. Sesamose er en høyere analog av planteose og er funnet i frøene til Sesamum indicum. Lychnose og isolychnose er isomere av stachyose og finnes i lagringsorganer hos arter i nellikfamilien.

Sulfatreduksjon - Planter og bakterier reduserer sulfat for å kunne inkorporere svovel i organiske forbindelser (assimilatorisk svovel reduksjon) og noen bakterier bruker også sulfat som elektronakseptor istedet for oksygen (dissimilatorisk svovelreduksjon) under anaerobe forhold. Det er vanskelig å redusere sulfat direkte siden paret sulfat/sulfitt har et meget negativt redokspotensial (-0.52 V). Derfor må sulfat først aktiveres med hjelp av ATP katalysert av ATPsulfurylase og produktet er adenosin fosfosulfat (APS). Redokspotensialet blir nå ca. 0V. APS kan videre reduseres i kloroplasten med elektroner fra redusert ferredoksin. Hos bakterier reduseres sulfat i APS til sulfitt katalysert av APS reduktase, og sulfitt reduseres videre til sulfid katalysert av sulfitt reduktase. Det er litt omdiskutert om APS må fosforyleres med hjelp av ATP en gang til hos bakterier og danne fosfoadenosin-fosfosulfat (PAPS) før sulfat kan reduseres. Bakterier som lever anaerobt har også en dissimilatorisk sulfitt reduktase. Tilgangen på organisk karbon som elektronkilde ved dissimilatorisk sulfatreduksjon kan være en begrensende faktor, men hydrogen og format (maursyre) kan være alternative elektronkilder. I marine sedimenter og oversvømte områder er dissimilatorisk sulfatreduksjon en viktig reaksjon.

Sulfatreduserende bakterier - Bakterier som reduserer sulfat til sulfid i en prosess som trenger 8 elektroner for hvert molekyl sulfat som blir redusert. Sulfat er den mest oksiderte formen av svovel som finnes. Bakteriene bruker sulfat som elektronakseptor i metabolismen.

Sulfhydrylgruppe - SH-gruppe. Et hydrogenatom kovalent bundet til et svovelatom. Kalles også en thiolgruppe. En disulfidbinding dannes ved en oksidasjonsreaksjon mellom to sulfhydrylgrupper. Sulfhydrylgrupper kan beskyttes mot oksidasjoner ved hjelp av naturlige og kunstige (f.eks. merkaptoetanol, dithiothreitol) antioksidanter.

Sulfolipider - Monogalaktosyldiglyserid som har festet svovel i form av sulfitt til galaktose f.eks. sulfoquinovosyldiacylglycerol (SQDG). Kloroplaster inneholder små mengder SQDG. Sulfolipider er et eksempel på svovelforbindelser hvor svovel ikke inngår i redusert form.

Små ubiquitin-lignende modifiserende proteiner (SUMO-proteiner) som bindes til andre proteiner i en prosess kalt sumoylering, og fungerer som en post-translasjonsregulering av andre proteiner hos eukaryoter.

Sumpjordprofil - Jordprofil i torv eller myrjord på område med mye vann. Nettoproduksjonen av organisk materiale er større enn nedbrytningen pga. av oksygenmangel like under overflaten. Øverst i profilet finnes et lag med levende planter. Deretter følger et lag med døde planterester som lar seg gjenkjenne (lavhumifisert). Videre nedover blir det organiske materialet, vesentlig torvmoser, mer og mer omsatt og får mørk brun farge pga. humussyrer. Fett-torv er en velling av sterkt nedbrutte planterester (høyhumifisert). I gjengroingsmyrer vil det nederst være et gytjelag (organisk materiale blandet med leire) eller et lag av dy (humusholdig vann). Humifiseringen skjer øverst vha. sopp og nederst av bakterier som også kan lage metan og hydrogensulfid.

Superhelix (l. super - over; gr. helix - spiral, vinding) - En høyere ordens helix laget av en helix.

Superkveilet DNA - "Supercoiled DNA". Supertvinnet DNA. Område av DNA hvor dobbelheliksen er kveilet omkring seg selv. Tvinning av allerede tvunnet DNA slik som i profase under celledeling. Kveilingen kan både være negativ og positiv. Negativ superkveiling, som er vanligst, hvis DNA kveiles omkring sin akse i motsatt retning av den høyredreiende DNA helixsen. Hos bakterier (Bacteria) og arkebakterier (Archaea) katalyseres superkveilingen av enzymet DNA gyrase (topoisomerase II) som hører med til gruppen enzymer kalt topoisomeraser. Topoisomerase I fjerner kveilingen ved å lage et brudd i den ene tråden. Topoisomerase II lager brudd i begge DNA-trådene. 

Supressormutasjon - En mutasjon som reverserer fenotypeffekten av en annen mutasjon. Supressormutasjoner brukes for å identifisere gener for proteiner som gjensidig påvirker hverandre.

Sur nedbør - Når svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx) med antropogen og biogen opprinnelse kommer ut i atmosfæren blir de oksidert av bl.a. ozon, hydroksylradikaler og hydrogenperoksid til henholdsvis sulfat og nitrat. Oksidasjonen kan skje både i gassfase og væskefase i atmosfæren. Sulfat og nitrat kommer med nedbøren som henholdsvis svovelsyre og salpetersyre. Sur nedbør har gitt en rekke miljøproblemer på steder med sure bergarter med lite buffringskapasitet bl.a. forsuring av elver og sjøer hvor artssammensetning og artsmangfold endres.

Sur vekst hypotesen - Hypotese foreslått av R. Cleland og A. Hager om at plantehormonet auxin forårsaker en forsuring av celleveggen som igjen gir en løsere struktur i veggen. Forsuringen skjer via en auxinstimulert utskillelse av protoner via en H+ ATPase i cellemembranen.

Kalsifuge (l. calx - kalk; fugere - flykte), kalsifobe eller acidofile. Planter tilpasset vekst på sur jord (podsol), og foretrekker ammonium (NH4+) som nitrogenkilde i stedet for nitrat.

Suscept (l. suscipere - gjennomgå) - En plante som er mottakelig for et patogen med tilhørende sykdom.

Suspensor (l. suspendere - henge opp) - Embryobærer. Kimbærer. Rekke med celler som lager et tynt filament som fester embryo til embryosekken og binder embryo til det omgivende cellevevet i frøet. Virker som en form for navlestreng som skyver embryo inn i endospermen og gir næringsstoffer til det voksende embryo. Formen på suspensor varierer i størrelse,form og celleantall  (1-ca. 200) hos forskjellige plantearter. Befruktning av eggcellen med en av spermkjernene gir en zygote, som ved første celledeling gir to datterceller, et tocellet proembryo: en mindre apikalcelle som blir til embryo, og en større basalcelle nærmest mikropylen som blir til suspensor. Suspensor dør tidlig i embryoutviklingen, styrt av programmert kontrollert celledød. Den cellen i suspensor som ligger nærmest apikalcellen kalles hypofysis og danner kolumella i rothetta. Den cellen i suspensor som ligger nærmest mikropylen kan være spesielt stor. Cellene i suspensor kan være polyploide, og hos erteblomster kan de inneholde store polyten-kromosomer, dannet ved endomitose, som ligner dem man finner i spyttkjertelen hos bananflue. Suspensor spiller en viktig rolle i embryoutviklingen og finnes hos både dekkfrøete (angiospermer), nakenfrøete (gymnospermer), bregner, kråkefotplanter og moser.

Svaleurt (Chelidonium majus) har gule blomster i skjerm  med fire kronblad og to kortvarige begerblad. Små svarte med elaiosom i kapsel. Frøene spres med maur (myrmekori). Som andre arter i valmuefamilien (Papaveraceae) er svaleurt giftig og inneholder isoquinolinalkaloider som chelidonin, coptisin, berberin, sanguinarin, chelerythrin, protopin, stylopin og allokryptopin. Oransje illeluktende melkesaft skilles ut fra latekskanaler. Melkesaften inneholder bl.a. proteolyttiske enzymer, samt fytocystatin (chelidostatin) som er cystein protease inhibitorer.

Svamper (Porifera, gr. poros - pore/kanal; l. ferre - bære; eng.  sponges )

Ca. 9.000 arter primitive dyr som avgreinet meget tidlig i utviklingen fra den linjen som førte fram til andre dyr.  Fungerer som en koloni av encellete protozooer hvor cellene endrer form og funksjon. Størrelse fra 1-200 cm store. Utviklet seg fra choanoflagellater (krageflagellater).   Svamper er fastsittende og de fleste er marine og vokser på sjøbunn eller på andre organismer. Få (ca. 100 arter) lever i ferskvann (limnisk).

Svampmesofyll - Løs struktur av celler i blad med store luftrom. Kalles også svampvev. Finnes i blad, og er løst ordnet parenkymceller som inneholder kloroplaster. Finnes på undersiden av pallisadevevet.

En liste over innførte arter som i stor grad påvirker, reduserer og truer artsmangfold og økosystemer. Nå også kalt fremmedartsliste. Svartlisteartene er konkurransesterke, danner tette bestander, skaper skygge, tømmer jord for vekstressurser som andre arter behøver, og har en vekstform som utkonkurrerer og fortrenger den naturlige opprinnelige stedegne vegetasjonen. Artsdatabankens fremmedartsliste inneholder arter som utgjør en risiko for artsmangfoldet (biodiversiteten)  

Svelg - Overgang mellom en smal nedre og en bred utvidet øvre del av en blomsterkrone.

Sviskade - Sviing av bladkanten som resultat av infeksjon eller dårlige vekstbetingelser.

Svovel (l. sulfur) - Makronæringsstoff hos planter. Svovel tas opp av røttene som sulfat (SO42-). Pga. høyt svovelinnhold i fossilt brensel og utslipp fra vulkansk aktivitet blir det sjelden svovelmangel hos planter. Plantene kan også ta opp svoveldioksid (SO2) gjennom bladene. Svovel inngår i svovelaminosyrene cystein og methionin. Cystein kan gi disulfidbindinger og er derfor viktige for tertiærstrukturen til proteiner. Tripeptidet glutathion deltar i antioksidantmetabolismen. Svovel finnes også i vitaminene thiamin, biotin og coenzym A. Jernsvovelproteiner er viktige ifm. overføring av elektroner i energimetabolismen (fotosyntese og respirasjon). S-adenosylmetionin deltar i metylering av kjemiske forbindelser. I sulfolipider forekommer svovel i oksidert form som en sulfongruppe.

Svovelbakterier - Bakterier som bruker reduserte svovelforbindelser som elektronkilde: hydrogensulfid (H2S), elementært svovel (So) og thiosulfat (S2O32-). Svoveloksiderende bakterier. Det endelige sluttsvovelproduktet er som regel sulfat (SO42-). Oksidasjon av reduserte svovelforbindelser gir H+ og altså en surgjøring av omgivelsene i form av svovelsyre. Bakterier som bruker hydrogensulfid (H2S) som elektronkilde kan lage elementært svovel i cellene. Vanligvis brukes CO2 som karbonkilde assimileret via Calvinsyklus. Elementært svovel er tungtløselig og brukes dette som elektronkilde må bakteriene vokse på overflaten til svovel. Flere svovelbakterier lever miksotroft med H2S som elektronkilde og et organisk stoff som karbonkilde.

Svovelsyklus - Global sammenheng mellom svovelforbindelsene hydrogensulfid, svoveldioksid, sulfitt, sulfat, elementært svovel og organiske svovelforbindelser (dimetylsulfid, metanthiol, karbondisulfid og andre merkaptaner).

Svøp - Høyblad som omgir en blomsterstand.

Alle Jordens organismer kan bli infisert av sykdomsfremkallende organismer eller virus, som gir for eksempel plantesykdommer, dyresykdommer, fiskesykdommer eller menneskesykdommer. Det foregår et rustningskappløp, forklart ved Rød dronning hypotesen, og koevulusjon som gjør at organismene har et forsvarssystem som nedkjemper de aller fleste potensielt sykdomsfremkallende organismer. Smittsomme sykdommer er en del av utviklingshistorien til menneske.

Syklisk ADP-ribose (cADPR) er et signalmolekyl som åpner kalsiumkanaler og gir en økning i kalsiumkonsentrasjonen (Ca2+) i cytosol, som starter en signalkaskade.. Det blir laget fra nikotinamid adenin dinukleotid (NAD+) katalysert av enzymet ADP-ribose syklase hvor det skjer en kobling mellom ribose og pyridin-ringen.

Syklisk AMP (cAMP) - En form av adenosin monofosfat (AMP) hvor atomene i fosfatgruppen danner en ring. cAMP virker som et intracellulært signal og sekundær budbringer, men har mindre betydning i plantene sammenlignet med dyr hvor cAMP har en sentral funksjon i signaloverføringsveier.

Syklisk elektrontransport - Skjer i fotosystem I i fotosyntesen når ferredoksin overfører elektroner tilbake til plastokinon istedet for til NADP+. Elektronene overføres via et cytokromkompleks og plastocyanin tilbake til reaksjonssenterklorofyll P700+. Denne elektrontransporten kan brukes til å lage ATP ved syklisk fotofosforylering.

Syklisk fotofosforylering - I fotosyntesen en prosess hvor lyseksiterte elektroner fra fotosystem I via et membranbundet elektrontransportsystem pumper elektronene tilbake til fotosystem I samtidig med at det lages ATP.

Syklisk GMP (cGMP) er et signalmolekyl i metabolismen laget fra guanosin trifosfat (GTP) katalysert av enzymet GMP syklase

Syklofiliner er proteiner som kan binde syklosporin og som derved senker aktiviteten til immunsystemet ved transplantasjoner. Imidlertid viser det seg at planter også inneholder en lange rekke med syklofiliner som deltar i signalveier.

Syklose (gr. kyklos - hjul) - Cytoplasma som strømmer rundt i cellen. Cytoplasmastrømning.

Symbiose (gr. syn - sammen med; bios - liv) - To arter som lever sammen i en morfologisk sammenknytning. Omfatter mutualisme hvor samlivet gir begge artene fordeler. Kommensalisme hvor samlivet har betydning for den ene organismen, men uten verdi for den andre. Parasittisme hvor samlivet er skadelig for den ene av organismene.

Symmetri - Den energimessig mest gunstige plasseringen av molekyler eller celler i objekter, vil i mange tilfeller få en mekanisk oppbygningen som for oss mennesker virker symmetrisk for eksempel sirkel eller kuleform. Et blad kan ha bilateral symmetri hvis hver side av midtnerven er like.  Asymmetri kan gi en rygg- og bukside (dorsal versus ventral) eller en topp og bunn (apikal versus basal).

Sympatrisk (gr. syn - sammen; patria - hjemland) - Refererer seg til populasjoner som har geografiske regioner som delvis overlapper hverandre. Sympatrisk artsdannelse.

Symplast (gr. syn - sammen; plastos - dannet) - Det sammenhengende cytoplasmatiske nettverk i en flercellet plante og som er bundet sammen med plasmodesmer.

Sympodial forgreining - Forgreiningstype ved vekst av akselskudd, mens veksten av endeknoppen stopper. Enten monochasium eller dichasium.

Sympodium (gr. syn - sammen; podos - fot) - Forgreiningstype hos skuddet hvor hovedskuddet innstiller veksten og sideskudd overtar. Sympodiale blomsterstander f.eks. dobbeltkvast.

Symport (gr. syn - sammen; l. portare - bære) - Sammenkoblet transport av ioner eller molekyler i samme retning gjennom en biomembran. En type kotransport. Transporten skjer via spesielle membranproteiner kalt symport(er).

Synandrium (gr. syn - sammen med; andros - hann) - Søyle av sammenvokste pollenblad.

Synangium (gr. syn - med; anggeion - kar, beholder) - Sammensatt sporangium hvor sporangiene henger sammen.

Syncytium (gr. syn - med; kytos - hul) - En celle med mange kjerner i et felles protoplasma omgitt av en cellevegg. Et syncytium er resultat av repeterte kjernedelinger (mitoser) uten cytokinese og cellularisering. Kjernene i embryosekken under makrosporogenesen i den hunnlige gametofytten hos blomsterplantene ligger først fritt, men blir under embryoutviklingen cellularisert og omgitt av en cellevegg, unntatt de to polkjernene som ligger i sentralcellen blir ikke omgitt av cellevegg.

Synergider (gr. synergos - medarbeider, hjelp; eides - danne, forme) - To celler i embryosekken som ligger inntil eggcellen.

Synergisme - Samvirke. Stimulerende aktivitet som et stoff eller en organisme utøver på virkning av et annet stoff eller organisme.

Syngami (gr. syn - sammen med; gamos - ekteskap) - Befruktning. Prosessen hvor to haploide celler smelter sammen (fusjonerer) og gir en diploid zygote (befruktning).

Synkarp (gr. syn - sammen med; karpos - frukt) - Fruktknute med sammenvokste fruktblad. Synkarpium er en samling av frukter dannet fra et synkarpt gynøsium bestående av minst to fruktblad. Til forskjell fra apokarpium. 

Synteni (gr. syn - langs; tainia - bånd). Stabil fysisk plassering av gener og genloci på samme homologe kromosomer under evolusjonen av en art og arter. Lenking og presis rekkefølge og orden av gener på homologe kromosomer. Delt synteni mellom arter anvendes innen fylogeni.

Syntese (gr. synthesis - putte sammen) - Dannelse av mer komplekse molekyler fra enklere.

Konstruksjon av deler av biologiske reaksjoner eller redesign av en organisme, vanligvis en bakterie, ved syntetisk bruk av molekylærbiologiske, genetiske og biokjemiske teknikker, metoder og enzymer som gir endringer i DNA i genomet. Formålet er å konstruere bakterier eller gjær (Saccharomyces cerevisae) som kan utføre industriell produksjon av utvalgte kjemiske stoffer eller utføre spesielle kjemiske reaksjoner.   I syntetisk biologi er det mulig å konstruere nye genomer og livsformer ved å ta i bruk enzymer som katalyserer endringer i DNA eller RNA.

Syntrofi (gr. syn=sym - sammen; gr. trophos - spise) - Når to eller flere mikroorganismer samarbeider om å bryte ned et stoff, som ingen av dem kan hanskes med alene. F.eks. kan etanolfermentering til acetat (energetisk lite gunstig reaksjon) kobles til metanogenese (energetisk gunstig) ved hydrogenoverføring mellom artene slik at begge organismegrupper tjener på det mutualistiske forholdet.

Syre-base teori - Syre er fra gammelt av utledet fra stoffer som smaker surt. Det latinske navn for syre er acidum og er avledet fra acidus som betyr sur.

Syrin (Syringa vulgaris) er en busk eller lite tre i oljetrefamilien (Oleaceae), orden Lamiales, klad asterider, mye brukt som prydtre i hager. Har hvite eller blåfiolette velluktende blomster. Finnes i mange kultivarer formert via rotstiklinger eller poding.

Systematikk (gr. systema - det som puttes sammen) - Vitenskap som tar for seg organismenes mangfold (biodiversitet), evolusjonært slektskap og evolusjonshistorie,  og sammenhengen mellom dem. Ofte synonymt med taksonomi, men systematikk er et videre begrep som også omfatter identifikasjon, klassifikasjon og nomenklatur.

Studiet av det komplekse nettverket av enzymer, metabolitter og biosynteseveier, deres regulering og styring i en organisme, inkludert genregulering. I studiet brukes matematiske og statistiske modeller, og målet er å få en overordnet forståelse av interaksjonen mellom alle de molekylære biokjemiske reaksjonene i en organismer. Systembiologi gir en helhetlig oversikt, det hele, holisme, i motsetning til reduksjonisme studiet av delene, men som holismen bygger på. Systembiologi omfatter på organisasjonsnivå strukturen av celler, cellevev, organer, morfogenese, regulering og signalene mellom dem. På organismenivå, ennå et trinn høyere,  omfatter systembiologi den komplekse interaksjon og populasjonsdynamikk i nisjer og økosystemer, biomer, inkludert det globale økosystemet  hvor næringsnett og biotiske og abiotiske miljøfaktorer inngår.

Systemisk (gr. systema - et samlet hele) - Spredd til hele organismen. Systemiske ugrasmidler tas opp og spres innen hele planten. Systemisk sopp hvor sopphyfene er spredd gjennom hele planten. Motsatt av lokal eller begrenset.

Systemisk ervervet resistens - Planter kan ha et bredt spekter av forsvarsmekanismer som aktiveres ved angrep av sopp eller andre sykdomsfremkallende organismer. Rester av celleveggene hos planten eller patogenet virker som et såringssignal (elicitor) som setter igang en kaskadeeffekt. Hvorvidt en plante er resistent mot en sykdomsfremmkallende organisme avhenger av om planten har resistensgener (R gener) som koder for proteiner som tilsvarer genprodukter fra avirulensgener (Avr gener) hos patogenet.

Søtpotet (Ipomoea batatas) er en klatreplante i vindelfamilien (Convolvulaceae), eng. sweet potato

Flatt jevnt jordstykke med mekanisk behandlet, fuktig og gjennomluftet næringsrik jord med god jordstruktur klargjort for såing av frø. Frøene blir dekket av jord ved nedmulding, slik at frøene kommer i god kontakt med jorden og kan ta opp vann (imbibering) .

Såpe er salter av fettsyrer, og  lages ved forsåpning av fett. Når fett behandles med lut (natriumlut (NaOH), alkalisk og etsende), skjer det en forsåpning. Esterbindingen mellom syregruppen i fettsyrene og hydroksylgruppene i glycerol brytes. I gamle dager brukte man lut laget fra aske fra løvtrær (askelut, pottaske, K2CO3) eller tang og tare (sodaaske Na2CO3). Etter dette prinsippet virker alkalisk oppvaskmiddelpulver i oppvaskmaskiner hvor det blir dannet såpe i den kjemiske reaksjonen,  forsåpningen av fettet. Derimot i en oppvaskkum bruker man allerede ferdiglaget såpe for eksempel Zalo®, detergenter, molekyler med en hydrofil (vannelskende) ende ut mot vannet og hydrofob (lipofil fettelskende) ende, og som danner små miceller i vannet. 

Taksonomi (gr. taxis - orden; nomos - lov) - Taxonomi. Vitenskap som omhandler klassifisering av organismer ut fra deres likheter og forskjeller, ordnet i et evolusjonært system (fylogeni). Ofte brukt synonymt med systematikk. Omfatter artsidentifisering, navnsetting, nomenklatur, beskrivelse, og systematisk klassifisering. Innen numerisk taksonomi brukes matematiske og statistiske metoder for å kunne gi en objektiv og presis klassifisering.

Det naturlige tallet e (Eulers tall, Napiers konstant) er grunntallet i naturlige logaritmer. På samme vis som tallet pi ( π), så er e irrasjonal (kan ikke skrives som en brøk av to heltall), og transcendental (er ikke rot i polynom med rasjonale koeffisienter).

Pi (π), også kalt Arkimedes konstant, er knyttet til sirkel og kule, og er således grunnleggende i naturen i geometri og trigonometri. Kuleformen er den geometriske formen som gir minst overflate i forhold til volumet. Pi treffer man på i statistikk i sannsynhetstetthetsfunksjonen for normalfordelingen, i alle former for bølger som en resultat av sinus- og cosinusfunksjonen i elektromagnetisme, i termodynamikk, fraktaler, samt i summen av noen uendelige rekker.

Tangential (l. tangere - berøre) - Parallelt med tangentens retning. Tangentialsnitt er vinkeltrett på en radius. Radial vil si langs radius.

Tannin - Garvestoff. Deles i de hydrolyserbare garvestoffer og de kondenserte garvestoffer (proanthocyanidiner). Bindes til proteiner. Brukes til garving av skinn. Gir en snerpet smak i munnen. Flobafener (gr. phloios - bark; baphe - farge) kalles utfelling i cellene av fargede (brune, rød, gule) kondensasjonsprodukter av garvestoffer.

Tapetlag (l. tapete - teppe) - Cellene som omgir mikrosporemorcellene i pollensekken, og som etterhvert desintegrerer og innholdet tas opp av sporene som utvikler seg.

Tareskog (tang- og tareskog)  er en tett bestand av tare (brunalger) som danner strukturskjelettet i et marint økosystem på grunt vann på hardbunn langs kysten i tempererte og polare strøk.  Tareskog kalles havets regnskoger (undersjøiske regnskoger) siden de har meget stor artsrikdom (biodiversitet) og er et viktig leveområde for andre alge- og dyrearter.

TATA-boks - En sekvens på ca. 8 basepar som finnes ca. 25 basepar før starten på transkripsjonspunktet hos eukaryoter. En transkripsjonsfaktor bindes til TATA-boksen og hjelper til med å starte transkripsjonen av genet. CAAT boks er en nukleotidsekvens i mange eukaryote promotere som befinner seg ca. 75 basepar oppstrøms for transkripsjonsstart. Har konsensussekvensen GG(T/C)CAATCT.

Tautomer (gr. tauto - samme; meros - del) - Kjemiske forbindelser som er likt sammensatt, men har forskjellig struktur fordi det skjer et raskt skifte mellom isomerer med enol-gruppe (umettet alkohol) og keto-gruppe. En isomer kalles tautomer. Keto-formen kan virke som en svak syre og avgi sitt alfa-hydrogen og det kan da dannes et resonansstabilisert enolation.

Latinsk artsnavn i binomial nomenklatur hvor slektsnavnet og artsnavnet (artsepitetet) er det samme. Brukes i zoologisk nomenklatur hvor det er relativt vanlig, men blir ikke i botaniske latinske navn. F.eks. åkerrikse heter Crex crex.

Taxis fl. taxes (gr. taxis - ordning, arrangement, oppstilling) - Taksis. En bevegelse av enkle organismer eller organeller som respons på et ytre stimuli. Taksis er bevegelse mot eller fra et stimulus. 

Taxol er et terpenoid isolert fra den brunfargete skjellaktige barken til et stillehavsbarlind (Taxus brevifolia) og himalayabarlind (Taxus wallichiana) i barlindfamilien (Taxaceae). Taxol påvirker nedbrytningen av mikrotubuli under celledelingen og blir brukt i kjemoterapeutisk kreftbehandling. Kommersielt tillaget kalt paclitaxel.

Taxon fl. taxa (gr. taxis - orden) - Takson. Definert enhet i systematisk botanikk. Generell term for en taksonomisk kategori. Navn på en gruppe organismer i en klassifisering. Art (species), slekt (genus), familie (familia), orden (ordo) og klasse (classis), rekke og rike er alla kategorier (taxa) i et hierarki. Alle kategoriene bortsett fra art varierer med hvilken systematisk skole som benyttes innen taksonomi.

Teff (Eragrostis tef) er et kornslag med små korn,  og tørketålende ettårig savannegras i grasfamilien (Poaceae), eng. teff. Dyrkes i Etiopia og Eritrea.

 

Teichode (gr. teichos - vegg) - Rom i epidermiscellens yttervegg. Også kalt ektodesme (gr. ektos - utside).

Teichoinsyre (gr. teichos - vegg) - Surt polysakkarid festet til veggen hos Gram-positive bakterier. Inneholder ribitolfosfat eller glycerofosfat hvor alkoholgruppene er bundet i fosfatesterbinding til sukker og aminosyren D-alanin. Teichoinsyre kan være bundet til fett og danne lipoteichoinsyre.

Tekstur (l. textura - veve, spinne) - Anordning av cellulosefibriller i en cellevegg.

Teleologi (gr. telos - ende; logos - ord) - Filosofisk syn om at naturlige hendelser er forutbestemt. En påstand om at nærvær av en struktur eller funksjon i en levende organisme innbærer at strukturen har en hensikt og funksjon som gir organismen en evolusjonsmessig fordel. Mennesket har behov for å finne mening, og forsøker derfor å finne mening der hvor slik ikke finnes.

Teleomorf (gr. teleos - fullstendig; morphe - form) - Det seksuelle perfekte stadiet hos en sopp. Stadium med meiosporer. Motsetning til anamorf (aseksuelt stadium) med mitosporer.

Teliospore - Teleutospore (gr. teleute - fullføring, avslutning). En seksuell tykkvegget hvilespore (vinterspore) hos rustsopp og sotsopp. Teliosporen er dikaryot eller diploid, noe som er vanlig også for andre sporer (uredosporer, aeciosporer). Teliosporene kan finnes i sori, i galler eller dekket av peridier.

Telium (gr. telos - ende) - Struktur hos sopp hvor det lages teliosporer.

Hemocytometer. Telling og kvantifisering av små objekter  (blodceller, mikroorganismer, encellete alger) i et lysmikroskop, anvendt innen biologi. 

Telofase (gr. telos - ende; phasis - form) - Det siste stadiet i en kjernedelingen under mitose og meiose. Fasen hvor kromosomene blir reorganisert til sine to kjerner.

Telom (gr. telos - ende) - Stengeldel mellom to forgreininger hos en plante som er gaffelgreinet (diktomt utviklet). Tynne greinender i nden av et mesom (gr. mesom - midten), en planteakse. Telom-teorien for evolusjon av mikrofyll, alternativ til emergensteorien.  Telomerer på enden av kromosomer.

Telom-teorien - Teori av Walter Zimmermann (1930). Ved avflating og sammensmelting av sterile endegreiner på stengelen,  telomer,  har dette under evolusjonen gitt utvikling av mikrofyll og blad (megafyll). I fertile telomer (sporofyll) kan sporangiene bli ende- og kantstilt på bladet.

Telomer (gr. telos - ende; meros - del), fl.t. telomerer.  Enden av lineære  kromosomene har korte enkle tandemrepeterte sekvenser (av typen TTTAGGG) , tilsvarende thymin og guamin (TxGy ) på en tråden og cytosin og adenin ( CyAx) på den andre) kalt telomere som skal beskytte enden av kromosomet under DNA-replikasjonen. Antall repeterte oligonukleotider som danner telomerene varierer i organismegruppene fra noen titalls hos enkle dyr til tusenvis av basepar hos pattedyr.  

Temperatur er et mål på bevegelse av atomer og molekyler i stoff eller materie som forekommer i fasene fast form, væske eller gass (kinetisk energi).  Ved det absolutte nullpunkt 00 Kelvin (K) = -273.15oC er det ingen bevegelse av molekyler eller atomer. Objekter med temperatur over det absolutte nullpunkt sender ut elektromagnetisk stråling, hvor bølgelengden blir kortere med økende temperatur. Følt temperatur er forskjellig fra målt temperatur. Temperatur kan defineres upresist som kald eller varm. Det er utviklet mange forskjellige metoder for å måle temperatur, men en temperaturmåler må alltid være kalibrert mot en standard.

Templat - Molekylært mønster eller oppskrift som bestemmer strukturen til et annet molekyl. En DNA tråd fungerer som templat som bestemmer syntesen av den komplementære DNA tråden ved replikasjon eller av RNA ved transkripsjon.

Tendril (fr. tendrillion - tynt skudd) - Klatretråd.

Pattedyrene har relativt få tenner sammenlignet med andre virveldyr, men tennene er spesialisert. Rovdyr har hjørne- og fortenner utforming til å fange, rive ut og drepe, og jekslene er spisse og skjærende. 

Pattedyr har to tanngenerasjoner hvorav den første er melketenner  Det andre tannsettet utvikles når skallen har vokst seg stor nok til å få plass til det andre tannsettet.

Tentakel (l. tentare - berøre, angripe) - Slank bevegelig utvekst fra et organ. Ofte som et fangstorgan hos insektivore planter f.eks. soldogg.

Teori - (gr. theorein - å se på) - En gjennomtestet hypotese som det er lite sannsynlig skal bli forkastet med det første.

Tepal (gr. petalon - blad) - Fellesnavn på kronbladlignende blomsterblad som ikke er tydelig differensiert i kronblad og begerblad f.eks. blomsten hos tulipan eller liljer.

Teplanten eller tebusken (Camellia sinensis (L.) O.Kuntze) i tebusk eller kamelliafamilien (Theaceae), klad asterider,  er domestisert og dyrket i to hovedvarieteter: assamtypen (var. assamica) og kinatypen (var. sinensis). Varietetene eller kultivarene er selektert fra frøspirte planter, i seinere år med kunstig pollinering og hybridisering. Bladene blir høstet og brukt til drikken te. Inneholder en rekke stoffer blant annet katekiner, kaffein og theanin.

Termodynamikk (gr. therme - varme; dynamis-kraft) - Studiet av overføring og omvandling av energi. Varmelære. Termodynamikkens lover setter begrensninger for overføring av en form energi til en annen. Termodynamikkens første lov sier at den totale energien i universet forblir konstant. Termodynamikkens andre lov sier at entropien, graden av uorden, øker i universet. Watt, Carnot, Clausius, Joule, van Helmholtz, lord Kelvin, Nernst, Boltzmann og Gibbs er alle personer som har vært med å utvikle termodynamikken. Klassisk termodynamikk har en rekke begrensninger og kan ikke brukes til å beskrive irreversible prosesser , for eksempel biologisk liv. Plantene er levende individer som gjennomstrømmes av flukser med stoff og energi, energiforbrukende dissipative strukturer. Disse systemene er langt fra likevekt og beskrives av irreversibel termodynamikk.

Termofile - Vanligvis prokaryote organismer hvor temperaturoptimum for vekst er over 45 oC. Nær ekvator kan temperaturen på jordoverflaten bli over 50 oC. I en kompost kan temperaturen bli opptil 65 oC. Varme kilder, fumaroler og geotermiske kanaler på havbunnen kan også gi høy temperatur hvor det lever organismer, ofte bakterier fra Archaea. Ingen eukaryoter kan leve hvis temperaturen blir høyere enn 60 oC.

Termogenese - Varmeutvikling fra planter som skyldes cyanidresistent (alternativ) respirasjon. Salicylsyre er med å starter varmeproduksjonen (termogenese). Finnes bl.a. hos den kolbeformede (spadix, gr. spadix - kolbe) blomsterstanden hos Arum-liljer, hvor oppvarming gir fordampning av illeluktende aminer som lokker til seg åtselinsekter som deltar i pollinering av blomsten.

Termoklin (gr. therme - varme; klinein - bøye av, dreie) - Brå overgang i vanntemperatur i innsjøer ved en spesiell dybde i vannet (sprangsjikt). Laget over termoklin kalles epilimnion og laget under er hypolimnion.

Termokoblingspsykrometri - Metode for å bestemme vannpotensial i plantevev. Psykrometri baserer seg på å måle temperaturforskjellen mellom lufta og en fuktig overflate som vann kan fordampe fritt fra ut i atmosfæren. Hvor fort vannmolekyler fordamper fra den fuktige overflaten avhenger av vanndamptrykket i lufta. En termokobling (termoelement) er en kobling av to metaller f.eks kobber og en kobber/nikkellegering (t-type) og når denne koblingen er ved en viss temperatur vil det gå en strøm i kretsen (Seebeck-spenning). Termokoblingspsykrometri baserer seg på at vanndamp i likevekt med plantevev i et lite lukket kammer har samme vannpotenesiale som vevet. Vannpotensialet kan derved måles ved å måle vanndamptrykket i kammeret. Kammeret er så lite at det straks blir mettet med vanndamp. Termokoblingen kan også kjøles ned med et Peltier-element slik at duggpunktet i lufta i kammeret kan bestemmes.

Termoluminiscens (l. luminis - lys) - Lysutsendelse i mørke ved oppvarming av blad, alger eller kloroplaster som nedkjøles raskt i flytende nitrogen i lys. Ved nedkjøling stabiliseres ladningsseprasjonen i fotosystem II og energien sendes ut som lys ved oppvarming.

Termomorfogenese (gr. thermos - varme;  morphe - form)e r hvordan endring i den vanlige omgivelsestemperaturen  kan endre vekst, form og utseende på sopp, dyr og planter, for eksempel økt temperatur som resultat av klimaendringer. Termogenese skjer i samvirke med lys og vanntilgang.

Termomorfose (gr. therme - varme) - Effekt på plantens form som resultat av endring i temperaturen.

Termonasti (gr. thermes - varm, het) - Ikke retningsbestemte vekstbevegelser (nastier) forårsaken av endring i temperatur. F.eks. lukking av blomster hvis temperaturen blir lav. Det er ikke alltid lett å skille termonasti fra fotonasti som er vekstbevegelser som skyldes endring i lysforhold. F.eks. vil kurven til løvetann være åpen i solskinn, men lukket om kvelden eller i regn. Bevegelsen hos løvetann skyldes at svøpblad og blomster retter seg opp pga. vannbevegelser i pulvinusceller.

Utfallsrommet S  for et terningskast med en vanlig rettferdig spillterning med seks sider er veldefinert: S={1, 2, 3, 4, 5, 6}. Sannsynligheten P  for et av disse tallene i et terningkast er ca. 1/6.

Terpener - Terpenoider. En kjemisk heterogen gruppe stoffer bygget opp av 5-karbongruppen isopren (isopentan). Isopren lages via mevalonsyre biosynteseveien. Denne starter med acetyl-koenzym A som kommer fra karbohydrat- og fettmetabolismen. Mellomtrinn i denne synteseveien er geranylpyrofosfat som girmonoterpener (C10), farnesylpyrofosfat som gir sesquiterpener (C15) (l. sesqui - en og en halv) f.eks. plantehormonet abscisinsyre og triterpener (C30) f.eks. steroider. Geranylgeranylpyrofosfat gir diterpener (C20) f.eks. gibberelliner, fytol, og karotenoider.

Testa (l. testa - skall) - Frøskall.

Testkrysning - Krysning mellom dominant fenotype med ukjent genotype (kan i prinsippet være enten homozygot eller heterozygot) og en homozygot recessiv testorganisme. Testkryss utføres for å bestemme om fenotypen er homozygot eller heterozygot for det relevante dominante genet som skal undersøkes. Se tilbakekrysning.

Tetrade (gr. tetra - fire) - Noe som består av fire. Det lages fire sporer etter 1. og 2. meiotiske deling av sporemorceller. Ofte vil 3 av disse desintegrere.

Tetrahydrofolinsyre - Virker som koenzym ved overføring av karbon i form av C1-enheter som hydroksymetyl-, formyl- eller metylgruppe. Et pteridin derivat. Folinsyre er et nødvendig vitamin også hos mennesker og kan reduseres til tetrahydrofolinsyre. Se metylering. I biosyntesen av aminosyren serin fra glycin under fotorespirasjonen i mitokondrier hos planter brukes N5-10-methenyl-tetrahydrofolinsyre.

Tetrahydrofolinsyre - Tetrahydrofolat. THF. THF er en redusert form av B-vitaminet folinsyre og virker som et koenzym som deltar i overføring av en-karbon grupper f.eks. ved syntese av puriner.

Dyrene utviklet seg på land i flere trinn. Siden dyr er bevegelige kunne de sekundært  forflytte seg tilbake til vannet og danne sjøpattedyr. Leddyrene (artropodene) er de eldste landlevende dyrene fra øvre Silur bestående av edderkoppdyr og tusenbein, midd, myrapoder og pseudoskorpioner.

Thallus fl. thalli (gr. thallos - blad, grein, lager) - Tallus. Flercellet flatt planteorgan som ikke er organisert i rot, stengel og blad. Et talloid planteorgan f.eks. hos tvaremose.

Theka - (l. theca - kapsel, beholder, boks) - Teka. Pollenproduserende beholder i blomster. To pollensekker bundet sammen med et konnektiv i et pollenblad. Cellevev i sporangiet hos moser som produserer sporer

Thiamin - Vitamin B1. Laget av en pyrimidinring bundet til en thiazolring. Den aktive delen av molekylet er C2-karbonet i thiazolringen. Virker som koenzym i form av thiamindifosfat. Inngår i enzymene 2-oksosyre dekarboksylase og transketolase. Vitamin B1 mangel forårsaken sykdommen beriberi hos mennesker.

Thigmomorfogenese (gr. thigma - berøring; morphe - form) - Bøyning eller redusert vekst av en planteorgan som respons på et berøringsstimuli. F.eks. slyngtråd som fester seg rundt andre objekter. Røtter som vokser rundt en stein. Planter som berøres mekanisk eller av vind får redusert strekningsvekst og blir derved lavere enn planter som ikke får slik berøring. Berøringen fører til at gener som har med etylen og kalsium blir skrudd på. Vegetasjon med ensidig vindbelastning ved kysten får en karakteristisk vekstform (bilde).

Thigmotropisme (gr. thigma - berøring, tropos - snu, vende)- Bøyning av planteorgan som respons på et berøringsstimuli. Tropismer er retningsbestemte vekstbevegelser, i motsetning til nastier. For thigmotropisme blir retningen på bøyningen avhengig av retningen på det ytre stimuli, f.eks. vind.Når busker og trær langs kysten får en ensidig vekstform pga. vind (og for så vidt også saltsprøytpåvirkning har en effekt) så kalles fenomenet thigmotropisme. Thigmonasti (seismonasti) vil si at berøring gir en bevegelsesrespons, for eksempel pollenbærere hos berberis, eller pollinier i orkideer som bøyer seg i kontakt med insekter. Planter som utsettes for mekanisk påvirkning via berøring, risting, eller vind blir kortere og mer kompakte enn planter som ikke får slik berøring.

Thioredoksin (gr. theion - svovel) - Jernsvovelprotein som inneholder to molekyler med svovelaminosyren cystein som reversibelt kan oksideres eller reduseres.

Et glassrør med slip som kan lukkes med en buet glassbeholder med sidearm som gjør det mulig å få to atskilte reaksjonsrom i Thunberrøret. I slipen er det et hull,  som kan vris slik at det passer overens med et lite horisontalt glassrør festet til hovedrøret, som kan brukes til å injisere stoffer  i røret. Dette siderøret kan også brukes til å suge ut luft fra Thunbergrøret for å studere anaerobe reaksjoner.  Slipen gjøres gasstett ved å gni den inn med fett (Glisseal, vakuumfett).

Thylakoid (gr. thylakos - sekk; oides-lik)- Tylakoid. Sekklignende membranstruktur inne i kloroplastene. Stabler av tylakoider danner grana (ent. granum). Tylakoidmembranene inneholder pigmentene klorofyll og karotenoider bundet til proteiner og elektrontransportører. Pigmentene deltar i fotosyntesens lysreaksjon og er nødvendig for dannelsen av kjemisk energi og reduksjonskraft i kloroplasten. Tylakoidene har på innsiden et hulrom kalt tylakoidlumen. Tylakoidene har et høyt innhold av galaktolipider med mye linolensyre og blir derfor mer flytende enn andre membraner i cellen.

Thylle (gr. thylakos - sekk) - Tylose. Dannelse av blæreaktig ballongformet utvekst fra parenkymceller som utvider seg og stenger og blokkerer transporten i vedrør og trakeider i vedvev (xylem). Parenkymceller (utvekst av protoplasten) vokser inn igjennom porene til trakeider og vedrør og eser opp. Vanlig i kjerneved hos trær og etter sårskader. Lages også i xylem (vedvev) innenfor avkastningslaget før bladfelling.

Alt dreier seg om tid. Det er forskjellige former for tid: 1) Målt tid,  2)  Følt eller opplevd tid, og 3) Årstid. Tid inngår i svært få av de fundamentale naturlovene. Tid er endring i entropi. Den tyske biologen Erwin Bünning oppdaget at lys fungere som zeitgeber (tidsmåler, tidsgiver) i synkronisering og stilling av den biologiske klokken som deltar i cirkadiske rytmer.   

Tilbakedøing - Trinnvis død av skudd, greiner og røtter som vanligvis starter ved spissen av planteorganet.

Tilbakekrysning - En krysning mellom en hybrid og en av dens foreldre, eller med et genetisk tilsvarende individ. Den vanligste typen av tilbakekrysning er testkrysning, en krysning mellom et individ med en dominant fenotype (som kan være enten homozygot eller heterozygot for det dominante allelet) med et individ som er homozygot for det recessive allelet.

Tilfeldig drift - Evolusjonær endring i gensammensetning som bare skyldes tilfeldige prosesser.

Tillering (eng.) - Busking. Flere lateralskudd (tiller) som kommer fra akselknopper ved basis av stengelen hos gras og kornslag. Dannelse av laterale sideskudd fra akselknopper fra de nederste nodium på stengelen f.eks. hos kornslagene.

Tilsynelatende fritt diffusjonsrom - I røtter området bestående av cellevegger og intercellularrom hvor ioner kan diffundere uten å måtte krysse en membran. Kationbytterkapasiteteten til det frie diffusjonsrom skyldes karboksylsyregrupper i galakturonsyre i celleveggpektin.

Titan (Ti) er et lett, sterkt og sølvfarget innskuddsmetall med atomnummer 22, gruppe 4, periode 4, blokk d i periodesystemet. Titan har ingen funksjon i biologiske systemer, bortsett fra titan brukt som ugftige implantater ved kirurgi, som ikke avstøtes av immunsystemet. Brukes som tilsetningsstoff (E171) i næringmiddel- og kosmetikkindustri  hvor det gir en klar og ren hvit farge. 

Titan er en av månene til Saturn oppdaget i 1655 av den nederlandske fysikeren og astronomen Christiaan Huygens, seinere av Giovanni Cassini. Cassini-Huygens, et samarbeid NASA og ESA, ankom Saturn i 2004, og Huygens landet på Titan i 2005, mens Cassini fortsatte ferden.

  

Toksin (gr. toxikon - gift, toxin). Giftstoff. Opprinnelig fra toxon, skytterens bue, men etterhvert ble det navnet på giften pilene var innsatt med, gift. Toksiner blir produsert av prokaryoter (bakterier, arkebakterier, som eksotoksiner eller endotoksiner) og eukaryoter som sopp (soppgifter), fytoplankton og alger (algegifter),  giftplanter (plantegifter og  fytotoksiner ) , samt dyr (e.g. giftslanger (venomer), fisk, amfibier,  insekter, nesledyr). 

Hos bakterier og arkebakterier et system med proteiner som virker som toksiner, samt små ikke-kodende antisens RNA (asRNA), en type små RNA, og  som motvirker effekten av toksinenee,virker som antitoksiner ved å hemme uttrykket av toksingenene. Det skjer ved at asRNA blokkerer translasjonen ved å binde seg til og danne basepar med toksin mRNA (type I toksin-antioksinsystem), i tillegg finnes det type II, III og IV-systemer hvor det er forskjellig virkemåte mellom toksin og antitoksin. Noen toksiner er enzymer som hemmer DNA-replikasjon og translasjon.  

Tomat (Lycopersicon esculentum Mill. syn. Solanum lycopersicon L.)  i søtvierfamilien (Solanaceae) er en plante med opprinnelse fra Andesfjellene i Sør-Amerika. Bærfrukt. Brukt som grønnsak og det finnes en rekke domestiserte varieteter og F1-hybrider. Innholder små mengder av glykoalkaloidet alfa-tomatin og dehydrotomatin.

Tonoplast (gr. tonos - strekking, stramning; plastos - formet ) - Membranen i plantecelle som omgir en vakuole. Membranen som avgrenser cytoplasma mot vakuolen.

Topoisomeraser - Enzymer som foretar oppkveiling eller utkveiling av dobbelttrådet DNA.

Torner - Spisse og skarpe plantedeler på blad eller vingekanter på stengler brukt som forsvar mot plantespisere (herbivore).

Torus fl. tori (l. torus - pute, svelling) - Fortykkelse i linseporemembranen i linseporer i trakeider i vedvev (xylem) hos bartrær.

Innen topologi er torus en smultringformet struktur. 

Torvmoser (Sphagnum sp.) er fuktighetskrevende og er vanlig i nedbørsrike områder eller ved tjern og vannoppkomme. Bladene hos torvmoser har et nettverk av smale celler med kloroplaster (klorofyllceller), samt døde hyalinceller med fortykkelser og porer i veggen, og som kan binde store mengder vann. Således danner torvmoser og myr et vannreservoir, og som også kan redusere flom ved styrtregn (sjokkregn). Tormosene vokser i spissen, de eldre delene dør, og danner fundamentet i  myr. Myr nneholder et stort lager med karbon. I de anaerobe delene av myra dannes metan dannet fra metanogene bakterier.

Totipotent (l. totus - ganske, til fulle; potentia - evne, kraft, makt) - Evnen en celle har med sitt genetiske potensial til å gjendanne alle typer celler og gjenskape en hel ny plante. Til forskjell fra dyr har planter stor evne til å regenerere en ny plante fra vegetative deler. Regenerering kan skje via 1) organogenese eller 2) somatisk embryogenese.

Toårig plante - Plante som trenger to vekstsesonger for å fullføre livssyklus. I den første vekstsesongen er planten vegetativ. Kort dag og lav temperatur gjennom vinteren er første trinn i blomstringsinduksjonen, og etterfølges av lang dag neste vår. Planten blomsterer og setter frø i det andre året og dør deretter. 

Trakeide (gr. trachea - luftrør; eidos - form), fl.t. trakeider- Vannledende død celle av evolusjonær primitiv form med skrå og spisse endevegger, og liten diameter sammenlignet med vedrørselementer i vedrør. Trakeider fungerer også som styrkevevceller. Celleveggen er tykk (sekundærvegg innsatt med lignin) med mange porer, hos bartrær i form av linseporer. Trakeider i xylem (vedvev) gjennomgår under utviklingen programmert kontrollert celledød, og deltar i langdistanse transport av vann med oppløst mineralnæring fra jorda og opp i planten, busken eller treet.

Trans-aktiv (l. trans - på den andre siden) - Referer seg til DNA som koder for proteiner som kan diffundere i cellen f.eks. transkripsjonsfaktorer og repressorer som kontrollerer gener på samme eller forskjellige kromosomer. Se cis-aktiv.

Transduksjon (l. transducere - overføre) - Genoverføring fra en bakterie til en annen via bakteriofager (bakterievirus). Fagen overfører genetisk materiale fra den bakterien hvor fagen ble produsert til den neste bakterien som blir infisert av fagen (viruset). Overføringen er ikke begrenset til samme art eller slekt og blir da et eksempel på vertikal arv.

Transekt (l. trans - krysse, på tvers; sectio - snitt) - Linje eller profil av vegetasjon som man ønsker å undersøke nærmere.

Transfeksjon - (l. transversus - krysse, inficere - infeksjon) Innføring av fremmed DNA, RNA eller protein (antistoffer) i celler med formål å endre genotype eller fenotype, spesielt i eukaryote celler i kultur (cellelinjer, stamceller, nevroner). Transformasjon av prokaryote celler, bakterier transformert med DNA fra et bakterievirus (bakteriofager). Opptak, inkorporering og uttrykk av rekombinant DNA.

Transferaser (l. transferre - overføre) - Enzymer som overfører kjemiske grupper f.eks. aminotransferaser.

Transformasjon (l. transformare - forvandle) - Forandre via overføring av DNA. Mekanisme for overføring av genetisk informasjon via ekstrahert DNA med en markør, fra en organisme til en annen. Transformasjon av bakterieceller skjer ved at absorberes og inkorporeres genetisk materiale utskilt eller frigitt fra andre bakterier. Proteiner på overflaten frakter inn DNA fra nærstående arter.

Transfusjonsvev (l. transfundere - falle ut, flytte over) - Forbindelse mellom omgivende armpallisadevev og ledningsstrenger i en barnål. Parenkymceller med porer som ligger inn mot begge sider av ledningsvevet i blad hos gymnospermer.

Transgen - Organisme som inneholder tilført rekombinant DNA inkorporert i dens eget DNA, som er så stabilt at det kan overføres til organismens neste generasjon. Genmodifisert organisme. Genspleiset. Plante med ett eller flere gener fra en annen organisme eller plante. Omfatter også gener som er blitt endret og satt tilbake i genomet.

Transkripsjon (l. trans - krysse; scribere - å skrive) - Biosyntese av en RNA-tråd som er komplementær til den ene DNA-tråden som virker som oppskrift (templat). Omskrivning av nukleotidsekvensen i DNA til nukleotidsekvensen i mRNA. Informasjonsflyt fra DNA til RNA. Et enzymkatalysert kompleks som lager RNA komplementært til en DNA streng. Kan også være budbringer-RNA (mRNA) for proteinkodende gener, transport-RNA (tRNA) eller ribosomalt RNA (rRNA).

Transkripsjonsenhet - En del av et gen som transkriberes til mRNA. En sekvensstreng av DNA som starter med en promoter og omfatter en lederegion hvor ribosomene binder seg til mRNA og en eller flere strukturgener.

Transkripsjonsfaktor - Proteiner som bindes til spesifikke DNA sekvenser og derved kontrollerer om et gen skal uttrykkes eller ikke. Transkripsjonsfaktorene har et DNA-bindende domene, et transkripsjonsaktiverende domene, et dimeriseringsdomene og kodes av regulatorgener. Heliks-vending-heliks domener er karakteristisk for DNA-bindende proteiner. Eksempler på DNA-bindende domener på transkripsjonsfaktoren er zinkfinger, homeodomener (kodes av homeoboks gener) og leucinglidelås eller leucinsaks (leucinzipper).

Transkripsjonsregulering - RNA virker som en bro mellom gener og proteiner og transkripsjonen reguleres ved hvordan RNA polymerase binder seg til promoterdelen av et gen. RNA polymerase beveger seg langs DNA tråden som åpnes og beveger seg mot 3´-enden av RNA molekylet som lages. Bak RNA polymerase lukkes DNA-trådene sammen og det hele stopper opp ved et stoppsekvens hvor RNA polymerase slippes løs fra DNA-tråden. I planten skjer RNA-syntese i mitokondrier, kloroplaster og kjernen og det er forskjellige RNA polymeraser og regulering på de tre stedene. Reguleringen skjer ved binding av proteiner (trans-virkende faktorer) til spesielle nukleotidsekvenser (cis-elementer) oppstrøms for transkripsjonsstart. F.eks. deltar sekvensen CACGTC i et cis-element som reguleres av lys eller plantehormonet abscisinsyre. Eksempler på trans-virkende faktorer er leucinzippere og proteiner som har MADS DNA-bindende domener (helix-løkke-helix motif).

Transkriptomet omfatter alle transkriberte gener på et gitt tidspunkt. Transkriptomet kan bli undersøkt via mikromatriser eller høykapasitets RNA-sekvensering (RNA-seq). ). Sekvensering av transkriptomet vil si å sekvensere alle molekylene med RNA.

Translasjon (l. transire - som går over på den annen side, det som blir fraktet) - Informasjonsflyt fra RNA til protein. Oversettelse av nukleinsyresekvens til aminosyresekvens, proteinsyntese. Oversetting av nukleotidsekvensen i mRNA til aminosyresekvesen i et protein. Syntese av protein på ribosomene hvor mRNA fra kjernen fraktes ut i cytoplasma og brukes som oppskrift for sekvensen av aminosyrer. Ribosomalt RNA (rRNA) på den lille subenheten til ribosomene deltar i koblingen mellom mRNA og tRNA, mens den store subenheten til ribosomene lager peptidbindingen mellom aminosyrene i proteinet. Aminoacyl-t-RNA binder seg til kodoner.

Translokasjon (l. trans - over, på den annen side; locare - å plassere, putte) - Langdistansetransport av fotosynteseprodukter i floem (silvev), eller vann og oppløste uorganiske ioner i xylem (vedvev).

I genetikk bytte av kromosomsegmenter mellom ikke-homologe kromosomer.

Transmisjonsvev - Stigmatoid vev som leder pollenslangen fram til mikropylen.

Omdanning av grunnstoffer i kjernereaksjoner, fusjon eller fisjon. Alkymistene forsøkte å lage gull. Kjernekjemi har gjort det mulig å gjøre det alkymistene aldri fikk til og aldri hadde muligheten til: omvandle et grunnstoff til et annet, en transmutering.

Transpeptidering - Laging av peptidkryssbinding mellom glukankjeder i celleveggen hos bakterier. Penicillin hemmer transpeptidering.

Transpirasjon (l. trans - over; spirare - å puste) - Fordampning av vann fra planter. Mesteparten av transpirasjonen via bladene skjer gjennom spalteåpningene (90 %), resten skjer gjennom kutikula. Ved fordampningen av vann avkjøles planten.

Perspirasjon er fordampning av vann gjennom porer (svettekjertler) i huden (svette) hos mennesker, og er en viktig faktor i regulering av kroppstemperatur.

Transpirasjonsforhold - Forholdet mellom mol vann som transpireres og mol karbondioksid (CO2) som assimileres i fotosyntesen. Dette forholdet er hos C3-plantene fra 500-1000 og for C4-plantene fra 200-350. Den inverse verdien av transpirasjonsforholdet er vannforbrukseffektiviteten (WUE - "water using efficiency").

Transportproteiner - Gjør at diffusjonen av ioner og oppløste stoffer kan transporteres lettere gjennom membraner. Det er 3 hovedgrupper av transportproteiner: pumper, bærerproteiner og kanalproteiner. Pumper krever energi og transporten skjer mot en elektrokjemisk potensialgradient. Bærerproteiner binder stoffet som skal transporteres på samme måte som et enzym-substratkompleks. Bindingen gir en konformasjonsendring i proteinet som gjør at stoffet kan avleveres på den andre siden av membranen. Kanalproteiner er vannfylte kanaler som frakter hydratiserte ioner. Det finnes slike kanaler som transporterer K+, Cl-, Ca2+ og organiske syrer. Kanalproteinene kan være enten åpne eller lukket regulert av en port. Kanalproteiner er viktige når store mengder stoff skal passere membranen i løpet av kort tid.

Transposisjon - En type genetisk rekombinasjon hvor et transposerbart element flytter seg fra et sted på DNA til et annet.

Transposon (l. transponere - å bytte posisjon til) - Flyttbart genetisk element. Et stykke DNA som kan flytte seg fra et sted til et annet i genomet. Et transposon er aldri helt uavhengig av genomet slik som et episom eller profag. Det kan skje rekombinasjon mellom et transposon som flytter seg og DNA sete der det settes inn, innen kromosomet eller fra et plasmid til kromosom eller vice versa. Noen transposoner flytter seg etter prinsippet klipp ut og lim inn et annet sted i genomet. Andre kalt replikative transposoner replikeres på stedet og kopien settes inn et annet sted i genomet. Komplekst oppbygde transpons kan også inneholde andre gener f.eks. gener for antibiotikaresistens. Transposoner ble oppdaget av Barbara McClintock i studier av pigmentering av aleuronlaget i mais. Når et transposon settes inn i aktive gener for syntese av anthocyaniner så kan syntesen av anthocyaniner stoppe. Transposoner og transposase aktiveres under stress og kan derved bidra til epigenetisk variasjon.

Transversal (l. transversus - tverr, på skrå) - Noe som ligger mellom eller i kryss.

Den øvre høydegrense  mot fjell og kyst hvor trær kan vokse, overleve og reprodusere seg. Tregrensen er ingen klar grense, men en flytende overgangssone mellom treløse alpine økosystemer og vegetasjon med skog. Tregrensen angir slutten på en sammenhengende skog og er en øvre høydegrense hvor det vokser trær og skogtettheten nærmer seg null.

Trehalose - Ikke-reduserende disakkarid. Et alfa-D-glukopyranosyl 1-alfa-D-glukopyranosid. Viktig bestanddel i manna som skilles ut fra bladlus på ørkenplantene Tamarix og Hammada. Store mengder trehalose finnes i sporer og sporangier til mange organismer bl.a. gjærsporer. Ved soppinfeksjoner i planter, mykorrhiza og i nitrogenfikserende bakteroider i rotnoduler spiller trehalose en rolle.

Trekull - Oppkuttet løvtre eller grantrevirke dekkes til med jord eller lignende slik at luft ikke kommer til, og tennes på i bunnen slik at det brenner sakte i flere dager. Trekull blir en blanding av karbon og mineralaske, med høyt innhold av karbon. Men ønsker at strukturen i veden beholdes, og at sluttproduktet ikke blir aske. Trekull har blitt brukt til smelting av jern i jernverkene, til oppvarming, rensing av sukker, og absorbsjon av gasser. Trekull ble i tidligere tider laget i kullmiler.

Trekullgass - Brennbar gass som dannes ved ufullstendig forbrenning av trekull. Under den 2. verdenskrigen ble generatorgass brukt til å drive biler. Gassen ble produsert ved forbrenning av knott, som var fint oppkløyvd løvtreved (lengde ca. 6 cm) av bl.a. or.

Tretjære - Tyktflytende svart væske isolert fra bl.a. fururøtter i en tjæremile eller ved tørrdestillasjon av bartre. Brukes til impregnering. I tillegg til tjære kan det isoleres terpentin, harpiks, bek og kjønrøk (fargestoff).

Trevirke - Materialer laget fra ved fra trær, hvor veden består i lengderetningen av døde celler som har hatt til oppgave å lede vann og mineralnæring fra jorda opp i treet, hvor vannet går ut gjennom bladene. På tvers består ved av rekker med levende celler som danner margstråler (vedstråler, silvevstråler). Det er de levende cellene som krymper under tørking av trevirke, derfor skrumper veden inn mer på tvers enn på langs.  Vanninnholdet i trevirke kan regnes i forhold til tørrvekten (tørrstoffet).

Tricolpate (ekte tofrøbladete). Basale tricolpate omfatter ordnene Proteales og Ranunculales. Kjerne tricolpate omfatter ordnene Caryophyllales, Polygonales, Santalales og Saxifragales.

Trikoblast (gr. trichos - hår, blastos - skudd) - Rotepidermiscelle med rothår, eller celle som har evne til å danne rothår. Atrikoblast kalles en rotepidermiscelle som ikke har evne til å danne rothår.

Trikocyste (gr. trichos - hår; kystis - blære) - Nålformet struktur under overflaten hos noen ciliater og som kan sendes raskt ut gjennom trikocysteporer og drepe et bytte.

Trikogyne (gr. trichos - hår; gyne - kvinne) - Hårformet forlengelse av et hunnlig kjønnsorgan hos alger, lav og sopp; og som mottar hannlige gameter før befruktning.

Trikom (gr. trichos - hår), fl.t. trikomer. Epihår. Utvekst fra overhuden (epidermis) hos planter f.eks. et encellet eller flercellet hår, greinet (stjernehår) eller  ugreinet (filthår), eller utformet som kjertelhår med produksjon av sekundære stoffskifteprodukter. Trikomet kan bestå av en eller flere celler. 

Trilobitter (Trilobita, gr. tri - tre; lobos - lapp) er de første marine prekambriske leddyrene fra Paleozoicum, hvor de var vanlige i Kambrium og Ordovicium.

Triploid (gr. triploos - trippel) - Har tre komplette sett kromosomer per celle (3n).

tRNA - Transfer-RNA. En gruppe små RNA-molekyler som deltar i proteinsyntese og er laget av omtrent 80 nukleotider med to funksjonelle oppgaver. De aktiverer en spesifikk aminosyre og har en nukleotidtriplett kalt antikodon som er komplementær til et kodonmRNA spesifikk for en aminosyre.

Trofisk nivå (gr. trophos - fø)- Et trinn i forflytningen av energi gjennom et næringskjedene i et økosystem. Omtrent 90% av energien tapes ved overføring fra et trofisk nivå til det neste. Derfor består næringskjeder vanligvis av ikke flere enn fire trinn.

Trofofyll (gr. trophe - næring; phyllon - blad) - Sterilt fotosyntetiserende blad hos bregner som ikke bærer sporer. Motsatt av sporofyll.

Trollhegg ( Rhamnus frángula L.) er en busk i trollheggfamilien (Rhamnácae) med helrandete blad. Frukten skifter farge fra rød til svart under modning. Barken brukt som legemiddel.

Tropisme (gr. trope - å snu, vende) - Tropismer (fl.t.). En retningsbestemt respons på et ytre stimuli hvor retningen på stimuli bestemmer retningen på vekstresponsen F.eks. fototropisme hvor planter bøyer seg mot eller fra lys. Gravitropisme hvor planter vokser mot (positiv gravitropisme) eller fra tyngdekraften (negativ gravitropisme). Thigmotropisme hvor planten reagerer på berøring eller luftbevegelser (vind) rundt planten. Tropismer skyldes vanligvis assymmetrisk strekning av celler på den ene siden av planteorganet i forhold til den andre siden, som skyldes en gradient i konsentrasjonen av plantehormonet auxin som blir fraktet inn i cellene via innflukstransportører (AUX) og ut av cellene via efflukstransportører (PIN, ABC).

Trunkert seleksjon - Seleksjon av individer med egenskaper som overstiger en bestemt verdi eller en prosent av populasjonen f.eks. over en viss størrelse.

I sumpplanter og flytebladplanter er det en fuktighets- , temperatur- og trykkdrevet transport av oksygen ned til røtter eller rotstokk som befinner seg på bunnen av stillestående vann.  Denne transporten er raskere enn vanlig diffusjon av gasser. Fuktighetsdrevet diffusjon og termisk diffusjon skyldes trykkgradienter over mikroporer som gir reduksjon i massestrømmen, men ikke i gassdiffusjonen

Trykkpotensial - Et mål på turgortykket som bygger seg opp når vann går inn i en celle omgitt av en fast cellevegg. Trykkpotensialet kan være mindre enn, lik eller større enn null. Inngår som en av komponentene i vannpotensialet.

Trykkstrømshypotese eller massestrømshypotese - Teori som forklarer hvordan fotosynteseprodukter fraktes fra produksjonssted (kilde) i blader til brukssted (sink) i frukt, rot, og unge ikke utvokste blad som trenger tilførsel av karbohydrater til vekst.

Trær (ent. tre) er flerårige vedplanter med en oppreist hovedstamme med greiner, blad, blomster og frukt men et tre kan også ha flere stammer. En tett bestand av trær kan danne en skog eller skogholt. Avhengig av art kan et tre oppnå høy alder, for eksempel eik.  

Tråkkvegetasjon - En type planter som er tilpasset og tåler kontinuerlig tråkk fra mennesker og dyr. Karakterisert av lav høyde. Vanligvis flerårige, men kan være ettårige på utsatte steder. Tåler lite konkurranse fra annen tett vegetasjon. Vekstpunktet er ofte nær bakken.

Tubulin (l. tubulus - lite rør; in - hører til) - Globulær proteinenhet som danner hule sylindre med mikrotubuli. En familie av cytoskjelettproteiner som kan binde GTP.

Tulipan (Tulipa sp.) er en flerårig vårblomstrende løkplanteslekt i liljefamilien (Liliaceae), med mange ville og kultiverte arter. Bladene er saftfylte, ofte blågrønne grunnet lysspredning i vokskrystallene på epidermis. Blomsten består av 3+3 fargerike (ikke blå) tepaler, ofte med en mørkere farge ved basis. Blomsten har seks pollenblad, en oversittende fruktknute og arr med tre fliker. Frukten er en kapsel med frø sittende i to rader per lokul i fruktknuten.

Tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens) i korgplantefamilien har gulgrønne blomsterkorger uten randkroner. Inneholder eteriske oljer.

Tungeormer også kalt linguatulider  (Linguatilida; Pentastomida , l. lingua - tunge; gr. pente - fem; stoma - munn) er ormlignende snyltere i luftveiene (nese/lunger) hos virveldyr (vertebrater) bl.a. krypdyr, fugl og pattedyr.

Tungmetaller er grunnstoffer med spesifik vekt større eller lik 5 g cm3. Tungmetallene har i tillegg til høy spesifik vekt ha flere koordinasjonstall,  og finnes både i oksiderte og reduserte former. Koordinasjonstall, et begrep innført av den sveitsiske kjemikeren Alfred Werner (1866-1919),  angir antall naboatomer som det er mulig å binde til sentralatomet. Tungmetaller omfatter sølv (Ag),arsenikk (As), gull (Au), vismut (Bi), kadmium (Cd), kobolt (Co), kobber (Cu), krom (Cr), jern (Fe), kvikksølv (Hg), mangan (Mn), molybden (Mo), nikkel (Ni), bly (Pb), platina (Pt), antimon (Sb), tinn (Sn), titan (Ti), tallium (Tl), uran (U), vanadium (V), zink (Zn) og zirkonium (Zr).

Tunica (l. tunica - serk, svøp) - Tunika. Cellelag i skuddmeristemet hos angiospermene dannet ved antikline celledelinger. Det apikale skuddmeristemet er ofte delt i to soner. En ytre tunika som ligger over en sentralt plassert korpus.

Turgor (l. turgere - å svelle) - Trykk som utøves på innsiden av plantens cellevegg som resultat osmose pga. væskeinnholdet med oppløse stoffer i cellen.

Turgortrykk (l. turgor - en svelling) - Trykk i en celle med cellevegg som er et resultat av vannbevegelser i cellen. En celle med høyt turgortrykk sies å være turgid.

Turion (l. turion - skudd) - Overvintringsknopp. Hibernakel (vinterknopp) (l. hibernaculum - vinterkvarter). Vanlig hos vannplanter hvor turioner synker til bunns av vannet om vinteren og stiger opp neste vår.

Tusenbein (Uniramia,   l. unus - en; ramus - grein).

Beina ikke utviklet som todelte spalteføtter, dvs. ikke spaltet eller greinet (unirame), i motsetning til togreinete bein hos edderkoppdyr og krepsdyr. Hodet er tydelig avsatt fra resten av kroppen. På hodet ett par antenner, overkjever (mandibler) og underkjever (maxiller).

Tvinnet spiral - Stabil stavlignende kvartærstruktur som lages av to til tre alfahelixer som henger sammen i lengderetningen. Finnes i fibrøse proteiner og leucinzippere (en transkripsjonsfaktor).

Tykkelsesvekst - Hos tofrøbladete planter og trær skjer tykkelsesvekst ved at det vaskulære kambiet lager sekundært ledningsvev,  og av et korkkambium lager periderm (korkhud). Kambier er laterale meristemer langs planteorganet, og gir tykkelsesvekst, mens apikale meristemer gir strekningsvekst. I urtaktige stengler hvor ledningsstrengene ligger atskilt blir det vaskulære kambiet sammenhengende ved at celler i en stripe i hver margstråle dedifferensieres til meristematiske celler og lager et interfascikulært kambium og den delen av kambiet som ligger i ledningsstrengen kalles fascikulært kambium. Hos flerårige trær og busker er det vaskulære kambiet sammenhengende og danner ved og en levende innerbark, mens korkkambiet lager ytterbarken. 

Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) i lyngfamilien (Ericaceae), eng.  cowberry, har eviggrønne tykke læraktige blad, hvite blomster og rosafarget eller røde bær. Bærene har høyt innhold av benzosyre, og er lite utsatt for å råtne etter plukking. Vokser på skrinn jord, for eksempel furumoer.  Krypende jordstengler (rhizom).

Uavhengig sortering - Mendels 2. lov. Prinsippet om at atskillelse (segregasjon) av alleler i et loci skjer uavhengig av atskillelsen av alleler på et annet loci. Gjelder bare for genloci som sitter på forskjellige kromosomer eller så langt fra hverandre på kromosomet at overkrysning mellom lociene skjer meget vanlig.

Ubikinon  Et fettløselig kinon som med en hale av isopren (polyprenylert sidekjede), og som inngår i redoks-reaksjoner i cellerespirasjonen i  elektrontransportkjeden i mitokondriene. Når det har mottatt to elektroner og to protoner er det fullstendig redusert og danner et ubikinol (koenzym Q10) Det kan også dannet et ett-elektron semikinon intermediat. Har likhetstrekk med kinonene plastokinon og fyllokinon i fotosyntesens elektrontransportkjede.

Ubiquitin - Et lite protein som bindes kovalent til proteiner som skal nedbrytes (degraderes), enten fordi de er ødelagt eller det er reguleringsproteiner som skal ha kort levetid. Protein kan også sendes til vakuolen via en ubiquitinering. Protein-ubiquitin-komplekset degraderes av proteaser eller proteasomer. Proteasomene har det aktive på sete inne i en hul kanal slik at det beskytter seg selv mot å bli nedbrutt.

Ufullstendig dominans - Evnen to alleler har til å lage en heterozygot fenotyp som er forskjellige fra de opprinnelige homozygote fenotypene. F.eks. hvis hvit og rød løvemunn krysses og gir avkom med rosa blomster.

Ugras er planter som konkurrerer med nytteplantene i land- og hagebruk om næring, vann og plass, og som reduserer avlingene hvis de ikke blir fjernet mekanisk (luking, harving, jordbearbeiding), flamming eller med ugrasmidler (herbicider). Ugras er planter som er uønsket av mennesker, bl.a. i kornåkre og grønnsaklande. Ugrasplantene kan være ettårige, vinterettårige, toårige eller flerårige.

Ugrasmidler - Ugrasdrepere. Ugras kan bekjempes via mekanisk fjerning (luking, harving), vekstskifte, brakklegging, flamming med ugrasbrenner,   eller med kjemiske ugrasmidler  (herbicider). For ugrasmidlene glyfosat og glufosinat er det laget genmodofiserte planter som er tolerante for sprøytemiddelet. Man forsøker å lage kjemiske ugrasmidler som virker spesifikt på biokjemiske reaksjoner eller prosesser som finnes i planter, men ikke i dyr. Imidlertid har mange kjemiske sprøytemidler har i ettertid vist seg å være helseskadelige.

Ultrafiolett stråling er den delen av det elektromagnetiske spektrum som går fra bølgelengdene 100 - 400 nanometer (nm). Under 100 nm kan strålingen dissosiere vann og er derfor ioniserende stråling.

 

Umettet - Molekyler som inneholder en eller flere karbon-karbon dobbeltbindinger (C=C) eller trippelbindinger.

Underjordsstengler er stengler eller sideskudd fra stengler som vokser nede i jorden, hvor de også kan overvintre. Underjordsstengler kan være tynne og krypende jordstengler (rhizomer), eller som tykkere rotstokk med skjellformete blad. Korm og løk er omdannete stengler.  En stengel har anatomi som er forskjellig fra en rot.

Undulipodium (ll. undulatus - bevege seg i bølger; gr. pous - fot) - fl.t. undulipodia. Eukaryot flagell eller cilium som brukes til bevegelse og spising.

Unifasialt blad (l. unus - en; facies - utseende) - Blad som følge av reduksjon av oversiden blir dannet av den morfologiske undersiden f.eks. Iris.

Uniport - Et transportprotein i membranen som frakter stoffer bare en vei.

Uorganisk karbon oppkonsentreringsmekanismer (UCO). Mekanismer for oppkonsentrering av uorganisk karbon (UCO) har til oppgave å øke konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) ved det aktive sete på CO2-assimilerende enzymet rubisko (ribulose-1,5-bisfosfat karboksylase oksygenase) .  Rubisko har lav affinitet for CO2 (høy Km-verdi) slik at høyere konsentrasjon gir høyere aktivitet, dessuten virker CO2 som en aktivator for rubisko (rubisko aktivase).  UCO  finnes hos de fleste alger og neddykkete vannplanter, moser, karsporeplanter og hos C4-planter og CAM-planter, samt hos alle blågrønnbakteriene.

Urbregner -Klassen Psilophytopsida, Psilophyta. Psilofytter. En orden (Psilophytales) med en familie og to slekter Psilotum og Tmesipteris.

Urea (gr. ouron - urin) - Karbamid. Et uorganisk molekyl som lages i leveren hos vertebrater. Hovedformen for nitrogenavfall hos pattedyr. Planter kan bruke urea som nitrogenkilde. Enzymet urease katalyserer hydrolyse av urea til ammonium og karbondioksid. Aminosyren arginin omdannes til ornithin og urea katalysert av enzymet arginase.

En syklus med enzymkatalyserte reaksjoner som lager urea (NH2)2CO) fra potensielt giftig ammonium (NH4+) fra nedbrytning av aminosyrer, nukleotider (puriner, pyrimidiner) og andre nitrogenforbindelser. Urea blir utskilt med urinen hos ureoteliske (gr. auron - uron; telos - ende)  dyr  (amfibier, haier, pattedyr). Ureasyklus hos pattedyr er vesenlig lokalisert til lever, og litt i nyrer. Urea laget i lever blir fraktet med blodet til nyrene og deretter utskilt med urinen. Ureasyklus ble oppdaget av Hans Krebs og Kurt Henseleit i 1932 og kalles også Krebs-Henseleitsyklus. 

 

Uredium (gr. uredo - rust) - Fruktlegeme hos rustsopp hvor det lages uredosporer (sommersporer).

Uredosporer - Sommersporer hos rustsopp. Teleutosporer er mørkefargede vintersporer som overvintrer.

Urinsyre  er et  tungt løselig nitrogenavfallsprodukt fra katabolisme av puriner , adenin og guanin, som lages av krypdyr, fugler og insekter, samt noen pattedyr i ørkenstrøk (kengururotte).  Det hvite belegget på avføringen (fesces) i fast form fra fugl inneholder urinsyre. Mennesker har urinsyre i blodplasma, og mesteparten blir fjernet med urinen, og resten via avføringen.

Uronsyrer - Oppstår ved oksidasjon av CH2OH-gruppen i sukker til syre. Uronsyrer kan holde på mye vann og finnes i pektin, gummistoffer og karbohydratslim.

Urt - En plante som ikke utvikler ved eller treaktig varig vev.

Utgruppe - Outgroup (eng). Et taxon som blir atskilt fra et annet taxon hvis slektskapslinje slutter før den sistnevnte gjennomgikk evolusjonær utskilling. En inngruppe (eng. ingroup) er en gruppe monofyletiske organismer som det gjøres en fylogentisk studie av og som sammenlignes med en utgruppe.

Utkryssing - Formering mellom individer som ikke er i nært slektskap med hverandre.

Utkutningsreparasjon - Mekanisme som celler reparerer skade i en DNA-tråd som skyldes f.eks. dimerisering av pyrimidiner. Det skadete stykket fjernes og en ny strekning med nukleotider lages og settes inn og den andre tråden brukes som templat (mal).

Tynne stengler som kryper langs jordoverflaten, eller like under jordoverflaten. Ved leddknuter langs utløperen vokser det ut knopper som kan danne nye planter. Hos noen kan underjordsutløpere ende i en overvintringsløk.  

Utricel (l. utriculus - liten sekk) - Forstørret spiss av algegrein som inneholder en kloroplast f.eks. hos grønnalgen Caulerpa.

Utviklingsbiologi - Studiet av utviklingen fra en enkeltcelle, et befruktet egg, til en flercellet organisme. Utvikling gir forandring i form og utseende til en organisme som et resultat av vekst og differensiering av celler til vev og organer. De første celledelingene er ren kløyvingsprosess. Deretter følger en mønsterdannelse med velordnet struktur i embryo langs en hovedakse, etterfulgt av endring av form og kompleksitet hvor celler differensieres og spesialiseres. Avhengig av cellers plassering, posisjon og asymmetri i innhold går de gjennom utviklingsprogrammer. Gener kontrollerer de enkelte cellers atferd via de proteinene som lages. Det hele styres av gener som lager transkripsjonsfaktorer som regulerer transkripsjon av DNA. Gener som deltar i utvikling av en organisme kan identifiseres via mutasjoner som påvirker embryoutviklingen.

    Utvikling er irreversibel forandring og det skjer en utvikling både i organismens form (morfogenese), mønster og atferd fra zygote, embryo, fødsel/klekking og fram til voksent individ som etterhvert dør. Utviklingsbiologi er det som skjer mellom befruktning og fødsel, og omhandler hvordan organismen bygges opp fra de to kjønnscellene som fusjonerer og differensieres til en rekke andre celletyper. De differensierte cellene får en plassering i kroppen styrt av et utviklingsprogram. Cellene spesialiseres (differensieres) og får bestemte oppgaver (celledeterminering) styrt av genuttrykk (genekspresjon) og et genprogram.

UVR8 (UV Resistens locus 8) er en UV-B reseptor (absorberer ultrafiolett i bølgelengdeområdet 280-315 nm)  som er funnet i vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana),  og som deltar i flere UV-B induserte prosesser og bidrar til toleranse for ultrafiolett stråling og biosyntese av beskyttende flavonoider. To subenheter med UVR8 er er koblet sammen til en dimer via saltbroer mellom aminosyren tryptofan. Det er tryptofan som virker som kromofor gruppe. Ved absorbsjon av ultrafiolett stråling blir UVR8 omdannet til to dimerer via brudd i saltbroene.

Vaksine (l. vacca - ku) - Edward Jenner brukte i 1776 kukopper som vaksine mot kopper. Derav navnet. Behandling med forsvaket del av en patogen organisme for å hindre utbrudd av sykdom.

Vakuole (l. vacuus - tom) - Saftrom i cellen omgitt av en vakuolemembran kalt tonoplast. Et rom i cytoplasma som inneholder en cellesaft bestående av organiske syrer, grunnstoffer i form av ioner, sekundærmetabolitter og enzymer. Kan være farget av antocyaniner. Fungerer som dyrenes lysosomer. Er et lagringsdepot og osmotisk aktivt kompartement (reaksjonsrom).

Valbjørk - Misdannelser i ved hos bjerk som kan sees som ujevne fortykkelser langs stamme og greiner. Skyldes at knopper vokser innover i stammen. En annen forklaring er at korkkambiet vokser innover i veden. Sannsynligvis genetisk betinget. Mønsteret observeres lettest hvis veden fuktes med vann, og gir alternerende mørke og lyse områder. Valbjørk er attraktiv til treskjæring og knivmaking.

Valens - Et mål på bindingskapasitet til et atom og er bestemt av antall elektroner i ytre elektronskall.

van der Waalsk binding. van der Waalske krefter. van der Waalsk interaksjon Navn etter den nederlandske vitenskapsmannen Johannes Didrik van der Waals (1837-1923), som fikk nobelprisen i fysikk i 1910.  van der Waalske krefter er midlertidige svake Intermolekylære krefter mellom molekyler over korte avstander, og er forskjellig fra de mer permanente og sterkere ionebindinger og kovalente bindinger. van der Wallske krefter kan frastøte eller tiltrekke, men har ingen fast retningsakse.

van der Waalske krefter - Svake ikke-kovalente tiltrekninger mellom atomer eller molekyler og som skyldes små asymmetriske elektronfordelinger rundt atomer.

Vanadium og molybden har transisjonsmetaller som er vanlige i havet. Vanadium kan finnes i flere oksidasjonstrinn, vanligst er oksidasjonstrinn +5 (V), som vanadat (VO43-) med likhetstrekk til fosfat. Plantene trenger ikke grunnstoffet vanadium (V) for å vokse. Hos mikroorganismer og sopp er vanadium nitrogenase (vandadium erstatter molybden) og haloperoksidase og bromperoksidase eksempler på enzymer som inneholder vanadium.

Vanilje - Vanillin.Vanillin er hovedkomponenten i ekte vanilje fra bønner fra den klatrende orkidéen flatbladet vanilje (Vanilla planifolia). Det finnes flere underarter bl.a.  Madagaskarvanilje og Bourbonvanilje. Madagaskar og Indonesia er store produsenter av ekte vanilje, vaniljestang, og blomsten blir pollinert for hånd.   Vanlig smaksstoff som kan lages syntetisk fra eugenol, kaneladehyd eller billigst fra lignin. Frukten, en lang smal kapsel, høstes litt før den er helt moden. Grønne belger inneholder vanillin-glukosid, men etter høsting gjennomgår belgene en fermenterings- og tørkeprosess i kombinasjon med lys hvor fargen skifter fra grønn  til brunsvart og smaks- og luktstoffer utvikles. Vanillininnholdet kan være opptil 2% av tørrvekten, og kan finnes som krystaller på overflaten (givre – barfrost). Vaniljeorkidéen har sin opprinnelse fra Mellom-Amerika hvor aztekerne brukte den som aromastoff i sjokolade, og spanierne brakte den til Europa.

Hvis man gjør et eksperiment ved forskjellig temperatur endrer man samtidig relativ fuktighet (RH), vanndamptrykkdeficit (VPD) og duggpunkttemperatur.

Vanndamp - Vann i gassform en av de mulige tilstandsformene ved siden av væske og fast form (is). Vanndamp er en usynlig gass med varierende konsentrasjon i atmosfæren. Et fasediagram angir i hvilke trykk og temperaturområder som de forskjellige fasene av vann, (is, vann og vanndamp) er stabile. Ved trippelpunktet (0.01 oC og trykk 610 Pa) befinner alle fasene seg i likevekt med hverandre. Ved det kritiske punkt (374 oC og trykk 22.3 MPa) er det ikke lenger noen fasegrense mellom vanndamp og flytende vann. Vann går fra væskefase til gassfase ved fordampning og fra fast fase (is) til gassfase ved sublimasjon. Vanndamp har et partialtrykk på linje med andre gasser. Metningsvanndamptrykket, angitt som e0, varierer med temperaturen. Vanndamptrykk mindre enn e0 angis som e. Forholdet mellom vanndamptrykk og metningsvanndamptrykket angir relativ fuktighet (rF):

Vannkultur - Planter som dyrkes i næringsløsning uten jord tilstede. Næringsløsningen tilføres plantene fra et reservoir og inneholder alle grunnstoffene (makro og mikronæringsstoffer) som planten trenger for å vokse og fullføre livssyklus. Røttene vokser i en godt gjennomluftet vannfilm rundt røttene. Det kan også brukes et inert næringsfattig materiale som steinull eller kvartssand som gir feste til røttene og som vannes med næringsløsning. Metoden brukes kommersielt til dyrking av grønnsaker som salat, tomat og agurk.

Hydrofytt (gr. hydor - vann; phyton - plante). Planter kalt vannplanter som lever i vann eller nær ved vann i sumpig miljø.  Graden av neddykking av bladene gir en rekke morfologiske og anatomiske tilpasninger (hydromorfi (gr. hydor - vann; morphe - form) som bl.a. skyldes lav diffusjonshastighet av gasser i vann sammenlignet med luft (Ficks diffusjonslover). Vannplantene har ofte gjennomluftingsvev med luftkanaler (aerenkym).

Vannpotensial - Det potensielle energiinnholdet til vannmolekyler. Avhengig av årsak til energiinnholdet (tyngekraft, trykk, oppløste stoffer) beveger vann seg fra et sted med høyt vannpotensial til et sted med lavt (mest negativt) vannpotensial. Vannpotensial psi er lik kjemisk potensial med enhet J mol-1 dividert på molvolumet for vann (18 cm3 mol-1= 18 ml/mol), som kan omregnes til måleenhten m3 mol-1. Dette gir J mol-1/cm3 mol-1 =J m-2m-1·10-4 =N m-2×10-4 som tilsvarer målenheten Pascal (Pa). Ved dette regneknep får vannpotensialet måleenheten Pascal (Pa) dvs. trykk, oppkalt etter Blaise Pascal.  1 Pa = 1 N m-2.

Vann blir i celler fraktet over korte avstander gjennom akvaporiner i membraner, via plasmodesmata, eller via diffusjon og osmose. Langdistansetransport skjer via ledningsvev i plantene. Vanntransporten kan forklares ut fra begrepet vannpotensial. Vanntransporten i xylemet, xylemtransporten,  forklares med adhesjons-, kohesjons- , tensjons-teorien. Vann- og mineraltranport i xylemet kan i spesielle tilfeller skje via rottrykk.

Variegering (l. variegare - gi variasjon) - Spettet. Varierende fargemønster med flekker av mørkegrønne, lysgrønne, hvite eller gule felter på bladene og som skyldes varierende klorofyllinnhold. Skilles fra klorose som er en patologisk gulfarging og skilles også noen ganger fra fargemønstere som skyldes ujevn fordeling av vakuolefargestoffer (anthocyaniner).

Varietet (l. varietas - varietet) - En som avviker fra den opprinnelige arten, et resultat av variasjon innen samme art. Plante med mindre morfologisk avvik enn artsrangering. Variant. Avart. Underart er et begrep som er mer omfattende enn varietet. Begrepet form (l. forma) brukes om karakteravvik som er mindre omfattende enn varietet. Rangeringen av kategorier under begrepet art blir således: underart/subspecies (subsp.), varietet/varietas (var.), undervarietet/subvarietas (subvar.), og form/forma (f.). Når det gjelder foredlete kulturplanter i land- eller hagebruk hvor det finnes variasjoner innen samme art brukes ofte begrepet kultivar (cv.)eller sort. En kultivar er opprinnelig utviklet fra ville planter.

En biovar (bv.) er en variant av en prokaryot organisme som kan ha en annen fysiologi eller biokjemi enn den vanlige stammen. En morfotype er en annen morfologi enn hovedformen. En serovar har andre antigen-egenskaper som skiller den fra andre stammer. En patovar (pv.) er en sykdomsfremkallende bakteriestamme.  Patotypen atskiller seg fra holotypen eller neotypen til bakterien.

Varme - Summen av alle energiformer i et lukket system er konstant (Helmholtz 1874). Summen av endringer for alle energiformer (elektrisk, kjemisk osv.) viser seg som enten tilført eller avgitt varme og arbeid. Arbeid W (work) er kraft (F, force) ganger vei (s) og kan angis som

   Varmesjokk vil si å utsette organismen for 5-20oC over normal kropps eller  veksttemperatur opptil noen timer, og mange organismer responderer på høy temperatur med syntese av nye proteiner eller økt syntese av varmesjokkproteiner (hsp).

Varmesjokkproteiner - Hsp ("heat shock proteins"). Planter og andre organismer responderer på økt temperatur over en viss grenseverdi med å lage varmesjokkproteiner. Nomenklaturen for de forskjellige varmesjokkproteinene baserer seg på molekylvekten i kD (kilodalton) til proteinene f.eks. hsp100. Man regner med at noen varmesjokkproteinene gir økt toleranse til å tåle høy temperatur. Noen av varmesjokkproteinene kan virke som chaperoner som hindrer proteinaggregering og hjelper til med å degradere stresskadete proteiner.

Vaskulær (l. vasculum - rør, kanal) - Generell betegnelse på ledningsvev.

Vaskulære planter  er planter med ledningsvev (stele). Karplanter (Tracheophyta). Trakeofytter. Alle landplantene unntatt mosene er vaskulære planter. I ledningsvevet er det vedvev (xylem) som frakter vann og mineralnæring fra jorda opp i planten, og silvev (floem) som frakter fotosynteseprodukter. Vaskulære planter har også generasjonsveksling, men hvor sporofytten utvikles til et dominerende fysiologisk uavhengig og selvstendig individ som utfører fotosyntese, untatt parsitterende planter, mens gametofytten lever lukket inne i sporofytten, og er under evolusjonen redusert i både størrelse og levetid. Hos mosene, som er ikke-vaskulære planter, er derimot gametofytten den dominerende fasen, og sporofytten vokser på og er avhengig av gametofytten.

Vaskulært kambium - Lateralt meristem (kambium) i stengel, stamme og røtter hos tofrøbladete dekkfrøete planter, og nakenfrøete planter (gymnospermer), og som danner sekundært ledningsvev i vertikal transport, og transversalt cellevev i form av margstråler. Sekundært xylem (vedvev) avsettes innover fra initialceller i kambiet, og sekundært floem (silvev) avsettes utover. Aktiviteten til det vaskulære kambiet resulterer i tykkelsesvekst. Korte celler i det vaskulære kambiet gir margstråler som deltar i horisontal transport.

Vaskulært vev (l. vasculum - et lite rør) - Ledningsvev. Cellevev som transporterer vann med oppløste grunnstoffer i vedvev (xylem) og fotosynteseprodukter og grunnstoffer i silvev (floem).

VAZ-syklus - Xantofyllsyklus. VAZ-syklus som brukes til å fjerne overskudd av lysenergi (eksitasjonsenergi) i fotosyntesen i form av varme. Plantene bruker xantofyllene violaxanthin, antheraxanthin og zeaxanthin til dette. Ved mye lys blir det en stor gradient i pH over tylakoidmembranen og epoksidgruppen til violaxanthin (diepoksid) på stromasiden av membranen fjernes av et de- epoksiderende enzym og blir til antheraxanthin (monoepoksid) og deretter zeaxanthin (ikke- epoksid). Violaxanthin blir gjendannet i en lysuavhengig epoksidering katalysert av zeaxanthin epoksidase som befinner seg på stromasiden og trenger FAD, NADPH og O2 og har høyt pH- optimum. Det er også mulig at karotenoidene er med å stabiliserer tylakoidmembranene på lignende måte som kolesterol.

Ved  omfatter sekundært xylem (vedvev), sekundært floem (silvev) omgitt av en periderm hos busk- og treaktige planter. Ved brukes til å lage trematerialer (planker, listverk, møbler, musikkinstrumenter) , og kan brukes som biomasseenergi (ca. 16 MJ kg-1 tørrvekt) til oppvarming. Vedfyring gir ingen netto tilførsel av karbondioksid til atmosfæren, i motsetning til bruk av fossilt brensel. Tetthet, energiinnhold og mekaniske egenskaper varierer med tresort.

Vedanatomi - Ved består av et langsgående aksialt system av lange vedrør, trakeider, vedfibre og parenkym laget fra fusiforme intitalceller, og et tverrgående radikalt system med levende parenkymceller, alle fra et vaskulært kambium. Det radiale systemet kalles også for margstråler, kambiestråler, floemstråler eller xylemstråler.

Vedrør - Et langstrakt rørformet transportsystem bestående av vedrørselementer koblet sammen til vedrør. Vedrørselementene er celler som danner vedrørene. Hovedfunksjonen er å lede vann og oppløste grunnstoffer (mineralstoffer) fra jorda og opp i planten. Vedrør oppstår når protoplasten dør i langsgående rekker av vedrørselementer og endeveggen oppløses slik at det danner hull. Hvis det er bare ett hull kalles perforasjonen enkel. Er det flere hull i skilleveggen mellom vedrørselementene kalles det stigeformet eller skalariform perforasjon. Vedrør finnes hos angiospermene, men hos svært få enfrøbladete planter og da bare i røttene.

Vedrørselement - Cellene som danner vedrør (kar). Har ujevnt tykke sekundærvegger som inneholder lignin (forvedet). Veggfortykkelsene betegnes på samme måte som for trakeidene (ringer, spiraler, nett, porer). Vedrørselementene står i kontakt med hverandre gjennom perforerte vegger.

Vegetabilsk olje - Planteolje, fett som er flytende ved romtemperatur Består av 3-karbonalkoholet glycerol bundet i esterbinding til umettede fettsyrer. Fettsyrene har en syregruppe i enden (-COOH) som kan danne en esterbinding til hydroksylgruppene (-OH) i glycerol. Fett fra planter som er flytende ved romtemperatur pga. høyt innhold av umettede fettsyrer (oljesyre, linolsyre, linolensyre).

Vegetasjonsanalyse - Brukes til å beskrive plantesamfunn ved å ta utsnitt av vegetasjonen i form av analyseflater eller transekter med veldefinert størrelse, beliggenhet og egenskaper. Minimumsstørrelsen for prøveflaten bestemmes der hvor økning i arealet ikke gir noen vesentlig økning i kurven for artsantallet.

Brann i område med vegetasjon. Avhengig av vegetasjonstype er den klassifisert som grasbrann, lyngbrann, buskbrann, myrbrann og skogbrann.  Vegetasjonsbrann  frigir store mengder karbondioksid (CO2) og energi fra biomasse,  og bruker oksygen, den motsatte prosessen av fotosyntese. Vegetasjonsbrann gir sot som sprer seg i atmosfæren i den øvre troposfæren rundt hele Jorden, Resultatet kan observeres som spektakulære rødfargete solnedganger, endret solinnstråling og effekter på klima.

Vegetasjonssoner - Ut fra den dominerende vegetasjonstypen kan jorda deles i soner: Ørken, halvørken, steppe, savanne, grasslette, tropisk regnskog, temperert regnskog, løvfellende skog, temperert løvfellende skog, eviggrønn skog med regn om vinteren, boreal barskog, tundra, taiga, og isdekket område

Vegetativ (l. vegetare - gi liv) - Den ikke-seksuelle delen av planten. Alle deler av planten unntatt blomster og frukt.

Ukjønnet formering ved at større eller mindre deler av en organisme brukes som utgangsmateriale for å lage et nytt selvstendig individ. Kjønnsceller er ikke involvert og vegetativ formering gir en klon og genetisk like individer.  

Vekst - Vekst brukes om kvantitative irreversible  forandringer som skjer under utviklingen og angir en gradvis økning i antall, størrelse, bredde, lengde, areal, volum eller masse. Morfogenesen består av vekst og differensiering. 

Vekstbevegelser - Plantenes vekstbevegelser har til oppgave å orientere planten i rommet og skjer relativt sakte. Unntakene er f.eks. Mimosa pudica og Venus-fluefanger som har raske responser. Det kan være irreversible vekstbevegelser eller reversible turgorbevegelser. Turgorbevegelser skyldes volumendringer i spesielle celler (pulvinus, bulliforme celler). Vekstbevegelser kan skje i form av nutasjoner, nastier og tropismer i skudd, blad, kronblad, klatretråd eller røtter

Faktorer som i samspill påvirker vekst og utvikling. Vekstfaktorene kan deles i 1) Ytre fysisk-kjemiske miljøfaktorer.  2) Ytre biologiske faktorer. 3) Indre biologiske faktorer.

Mange responskurver i biologi gir økende respons ved lave verdier, men flater av ved høyere verdier og når en metning. Innen økonomi kalles disse lov om minskende merutbytte. Innen landbruk Liebigs minimumslov, hvor man har en begrensende faktor. Disse kurvene kan beskrives av matematiske ligninger.

Vekstretardanter - Stoffer som blokkerer syntesen av gibberelliner og derved påvirker strekningsveksten og gir kortere og mer kompakte planter. Kan brukes i kornåker som stråforstiver for å hindre lange planter og legde. I dyrking av prydblomster ønskes ofte kompakte planter. Stoffene CCC, Amo-1618, og phosphon-D blokkerer trinnet fra geranyl-geranyl-pyrofosfat til copalylpyrofosfat. Phosphon-D blokkerer også overgangen fra copalylpyrofosfat til ent-kauren. Ancymidol blokkerer omsetningen av ent-kauren.

Vekstsesong - Lengden av vekstsesongen påvirkes av at Jorda går i bane rundt Sola i løpet av 365 dager, at Jorda roterer en gang rundt sin egen akse i løpet av et døgn, og av at rotasjonsaksen til Jorda står i 66.5 o i forhold til baneplanet.  Dette gir årstider og forskjellig daglengde på Jorden. Det kommer mest sollys midt på dagen og jo lavere solvinkel desto mindre lys. Sola er i zenit den 21. juni ved krepsens vendekrets (23.5 oN) og 21. desember ved steinbukkens vendekrets (23.5 oS). Plantene har forskjellig krav til vekstsesongens lengde for å kunne fullføre livssyklus.

Vekstskifte - Praksis med å veksle mellom type landbruksvekst eller hagevekst som vanligvis dyrkes på samme areal år etter år. Vekstskifte brukes for å hindre utvikling av plantesykdommer og utarming av jorda, som ofte blir resultat av ensidig drift.

Vektor (l. vehere - å bære) - Et virus eller plasmid-DNA med et integrert innsatt fremmed gen og som deretter overføres til en bakterie eller celle hvor DNA replikeres. Overføring av et patogen fra en infektert plante til en som ikke er infektert. En vanlig brukt vektor er det dobbelttrådete sirkulære plasmidet pBR322. En vanlig brukt vektor for å transformere planter er T-DNA fra bakterien Agrobacterium tumefasciens. Sirkulært DNA kan lett overføres fra en organisme til en annen i motsetning til lineært DNA.

Velamen (l. velamen - dekke) - Flercellet lag av celler på luftrøtter hos epifyttiske orkidéer som hjelper til med å suge opp fuktighet fra luft og nedbør, og holde på vann. I tørket tilstand beskytter den mot uttørking av det indre av rota.

Vernalisering (l. vernare - gjøre vårlig) - En kuldeperiode (0oC til 8oC) om vinteren som er nødvendig for å indusere dannelse av blomsteranlegg hos høstsorter av rug og hvete, hos vinterettårige (f.eks. åkerugras som gjetertaske og vårrublom, vårskrinneblom) og hos toårige planter (f.eks. rotvekster som gulrot, revebjelle, filtkongslys). Overvintringen skjer i form av et spirt frø eller en bladrosett. Kalles også jarovisering (rus. yarovoi - vår). Signalet fra den lave temperaturen mottas av det apikale meristemet i planten som derved induseres til å bli et blomstringsmeristem. Kuldebehandlingen må ofte etterfølges av lang dag for at blomstringen skal skje.

Veronika (Veronica sp. ) er en slekt i maskeblomstfamilien (Scrophulariáceae) med både ett- og flere-årige arter. Kronbladene blå eller hvite. Bare to pollenblad i blomsten. Beronike er et gresk kvinnenavn.

Verrukose (l. verruca - vorte) - Runde vortaktige utvekster.

Vesikkel (l. vesicula - en liten blære) - En liten intracellulær sekk omgitt av en membran hvor forskjellige stoffer kan transporteres og/eller lagres.

Vev - En gruppe av like celler organisert i en strukturell eller funksjonell enhet. Ifølge Sachs deles plantevev inn i tre hovedgrupper: Hudvev, grunnvev inkludert styrkevev og ledningsvev.

Vevskultur - Vev eller celler fra en plante (explantat, l. ex - ut av; plantare - å plante) som vokser på et buffret, sterilt, isotont vekstmedium med mineralnæringsstoffer, vitaminer, sukker og hormoner. Ved å variere mengden og forholdet mellom plantehormonene auxin og cytokinin kan man få dannet kallus, røtter eller skudd.

Vibrio (l. vibrare - riste, vibrere) - Gram-negative fakultativt aerobe stavformede bakterier som kan utføre fermentering. De har en eller flere polare flageller og kan bevege seg. Er ofte komma- eller S-formet. Finnes i saltvann og ferskvann og i marine dyr. Gir flere sykdommer hos mennesker bl.a. kolera.

Vierkjerr. Lave tettvokste busker og dvergbusker bestående av forskjellige arter med vier fra slekten Salix som vokser myrlendt på fuktig jord og mark i søkk eller langs myrkanter og i myrområder med sump, sildrende bekker, bekkefar, kilder eller vann i fjellstrøk.

Villtype - Standardtype. Fenotype eller genotype som er karakteristisk for flesteparten av individene hos en art i naturlige omgivelser. I motsetning til en mutant.

Villvin (Parthenocissus incérta) er en flerårig klatreplante med greinet klatretråd ved bladfeste som ikke ender i sugekopp. Små grønne radiærsymmetriske blomster. Klatrevillvin (Parthenocissus quinquefólia (L.) har greinet klatretråd som ender i en sugekopp. Vakre røde høstfarger. Rådhusvillvin (Parthenocissus tricuspidáta).

Vinblastin er et vincaalkaloid isolert fra Catharanthus roseus syn. Vinca rosea). Finnes sammen med alkaloidet vincristin.  Blir dannet via catharanthin og vindolin. Vinblastin og vincristin binder seg til tubulin og hemmer dannelse av mikrotubuli i cytoskjelettet som er en viktig del av spindelapparatet (kinetochore mikrotubuli) ved celledelingen. Blir benyttet til kjemoterapi i kreftbehandling.

Vindrue (Vitis vinifera) er en klatreplante i vinfamilien (Vitaceae), eng. grape. Druer er bær dannet fra to fruktblad og vokser på vinstokker, podekvister podet på en grunnstamme. Partenokarpi gir frøløse druer. For sorter med druesteiner gir  disse snerpet smak fra tanniner (garvestoffer).

Vinsyre - Tartarsyre, som salter tartrat. En dikarboksylsyre (toprotisk organisk syre) som finnes i blant annet frukt som vindruer og citrusfrukt. Et biprodukt fra vinindustrien. Finnes som optiske isomere.

Læraktive tykke blad som er grønne om vinteren, og er konstruert for vintertørke og lav temperatur. Eksempler er tyttebær, vanlig kristtorn (Ilex aquifolium), gravmyrt (Vinca minor), rhododendron, sisselrot. Barnåler hos bartrær, unntatt lerk, er vintergrønne. Flere arter mose er vintergrønne.  

Virescens (l. virescens - vokse seg grønn) - Misdannet blomst hvor alle blomsterbladene blir små og grønnfarget.

Virus. Viron er en viruspartikkel som omfatter hele viruset med det ytre beskyttende skallet med proteiner  (proteinkappe, kapsid), og som omgir nukleinsyrene som avhengig av type virus er enten deoksyribonukleinsyre (DNA) som i DNA-virus eller ribonukleinsyre (RNA) i RNA-virus, enkelttrådet (ss,"single stranded") eller dobbelttrådet (ds,  "double stranded"). I enkelttrådet RNA-virus kan RNA-kjeden positiv sens (kan inngår direkte i proteinsyntese) eller være negativ sens. Virusgenomet (virusarvematerialet) kan være en lineær spiral (heliks), sirkulært eller nøstet sammen som i et garnnøste. Hos flere virioner (virus) er kapsidet i tillegg dekket av en ytre membran, en membrankappe med proteiner, glykoproteiner og lipid, hentet fra vertscellen. 

Viroider - Nakent RNA som gir redusert vekst hos planter. Et enkelttrådet RNA virus uten kappe, som har et lite, sirkulært og nakent RNA. RNA molekylet inneholder ingen proteinkodende gener, og er således helt avhengig av verten og replikeres i vertens genom, hos eukaryoter i cellekjerne, kloroplaster eller mitokondrier. Viroider er det minste kjente infektsiøse agens som forårsaker sykdom hos planter og muligens også dyr, virker som katalyttiske RNA (ribozymer).

Læren om virus (virioner), deres oppbygning, struktur og spredningsveier (virusbiologi). Omfatter klassifisering av virus, deres evolusjon og interaksjon med vertsorganismen eller vertscellen som blir infektert av virus. Virus er parasitter i levende celler. 

Virulens - (l. virus - giftig væske). Graden av sykdom og skade som et infekterende patogen fremkaller. Virulensfaktorer er molekyler som øker infeksjonsprosessen og gjør den mer effektiv. Virulensfaktorer finnes hos virus, bakterier, sopp og protozooer. 

Virus (l. virus - giftig væske). En intracellulær ikkelevende parasitt eller viruspartikkel (virion) med et enkelt genom bestående av RNA eller DNA, enkelttrådet eller dobbelttrådet. Vertcellene for virus kan være i planter, dyr, sopp eller bakterier. Virus som angriper bakterier kalles bakteriofager.  Virus  er virulente, kan gi virussykdommer , og blir ikke påvirket av antibiotika. Virusinfiserte celler kan imidlertid bli utsatt for sekundærinfeksjoner av bakterier, og mot disse bakteriene virker antibiotika, men altså ikke mot viruset. Vitenskapen om virus kalles virologi

Klebrig stoff på overflaten til planter. Viskin er et klebrig stoff (pollenkitt) på utsiden av pollenkorn i pollinier. Viscin er klebrig stoff isolert fra misteltein, også brukt som fuglelim for å fange fugl.

Visnesyke - Sykdom hvor planter viser pga. utilstrekkelig vanntilgang ofte forårsaket av en patogen organisme (sopp, bakterie). Noen typer sopp som gir visnesyke produserer stoffer som aktiverer H+-ATPase i lukkecellene slik at spalteåpningene blir stående kontinuerlig åpne og planten tørker ut.

Visningspunkt - Permanent visningspunkt for planter. Ved permanent visningspunkt er vannpotensialet i jorda ca. -1.5 MPa og planten kommer seg ikke igjen ved å etterpå plasseres i 100 % relativ fuktighet, og dør derfor av tørkeskade.

Vitamin (l. vita - leve; amine - av kjemisk opprinnelse) - Et organisk stoff som trengs av en organisme i små mengder for å opprettholde normal metabolsk funksjon. Samlebetegnelse på forskjellige organiske forbindelser kalt vitaminer som er nødvendige for at flere enzymer skal kunne utføre sine metabolske oppgaver. Plantene bruker B-vitaminer, C-vitamin, E-vitamin og K-vitamin, og siden plantene er autotrofe lager de selv vitaminene og koenzymene de trenger. Koenzym-A og S-adenosylmetionin er eksemper på koenzymer som er nødvendige i gruppeoverføringsreaksjoner.

Vitamin A (alle-trans-retinol) er et fettløselig vitamin. Det blir oksidert i metabolismen til retinoinsyre og retinal. Vitamin A deltar i syn, vekst og differensiering av celler, og i immunsystemet. Provitamin A (vitamin A1, β-karoten) er et karotenoid fra planter som kan bli omdannet til trans-retinol. I øyet hos virveldyr blir retinal bundet til et protein kalt opsin og danner fotoreseptoren rhodopsin.

Vitamin B består av åtte forskjellige vannløselige vitaminer med forskjellig kjemisk struktur og som deltar som koenzymer (kofaktorer) i biokjemiske reaksjoner i metabolismen (stoffskiftet) katalysert av enzymer. Vitamin B1 (thiamin), vitamin B2 (riboflavin), vitamin B3 (niacin), vitamin B5 (pantotensyre), vitamin B6 (pyridoksin), vitamin B7 (biotin), vitamin B9 (folat) og vitamin B12 (cyanokobalamin). Matkilder for B-vitaminer er hele korn, belgvekster, nøtter, frø, grønne bladgrønnsaker (salat, brokkoli, spinat) , grønnsaker, egg, melkeprodukter, kjøtt (rødt, hvitt, fisk), samt bakegjær i gjærete brødprodukter. Vitaminer har fundamental betydning i metabolisme og omsetning av mat

Vitamin B12 (kobalamin, cyanokobalamin) er et B-vitamin og koenzym som inneholder kobolt, og kan bare bli laget av noen mikroorganismer, og ikke i planter og dyr. Mangel på vitamin B12 kan gi pernisiøs anemi hos mennesker, og skyldes mangel eller feil i absorbsjon av vitamin B12 fra fordøyelse av dyreprodukter (rødt kjøtt, lever, egg, fisk, melkeprodukter, fuglekjøtt) eller fra bakterier i mikrobiomet i mage-tarmsystemet. En av årsakene kan være for liten produksjon av et glykoprotein som er nødvendig for absorbsjonen av vitaminet. 

Vitamin C (askorbinsyre, saltet askorbat) er et vannløselig vitamin som det finnes store mengder av i frukt, bær, grønnsaker og grønt bladmateriale som salat. Mennesker kan ikke lage vitamin C og må få det tilført gjennom maten. De fleste dyr kan lage vitamin C fra glukose (UDP-glukose), men mennesket, menneskeapene (gorilla, sjimpanse, bonobo, orangutang, viser vårt evolusjonsære slektskap) og marsvin mangler enzymet i det siste enzymatiske trinnet i biosynteseveien. Vitamin C virker som en antioksidant i planter og dyr. Hos pattedyr deltar vitamin C i opptak av jern, og er med i dannelse og opprettholdelse  av bindevev med hydroksylering av aminosyrene prolin og lysin i kollagen. Mangel på vitamin C gir skjørbuk hvor tenner løsner , og med blødninger fra hud og slimhinner. 

Vitamin D (kolekalsiferol) blir laget fra steroler. Steroler er nødvendige bestanddeler i cellemembraner og steroidhormoner. Eksempler på steroler i planter er brassinosteroider, saponiner og glykoalkaloider.  Vitamin D er et fettløselig vitamin, og fisk kan ha høyt innhold av vitamin D i fiskekjøttet eller i lever (torsk). Torskelever som utgangsmateriale for tran.  Vitamin D har muligens sin opprinnelse fra planktonalger. Dette indikerer at planter også kan lage vitamin D3, selv om det ikke er bekreftet. 

Vitamin E er et fettløselig vitamin som omfatter flere typer tokoferoler blant annet alfa-tokoferol (E307) (gr. tokos - fødsel; pherein - bære, man fant at det ga økt fertilitet hos rotter) . Vitamin E virker som en fettløselig antioksidant som fjerner radikaler fra metabolismen, og beskytter umettete fettsyrer mot oksidasjoner. Kjemisk er tokoferoler bygget opp av et heterosyklisk ringsystem, kromanring, med en benzenring og en alfa-pyran bundet til en lang hydrofob sidekjede bestående av isopren

Vitamin K1 (fyllokinon) er et vitamin eller koenzym som deltar i elektron- og protontransporten i tilknytnning til fotosystem 1 i fotosyntesen. Vitamin K1 er fettløselig og finnes i grønne deler av plantene. Fyllokinon er et kinon som har likhetstrekk med ubikinon (koenzymQ10) i elektron- og protontransporten i mitokondriene. Vitamin K2 (menakinon) blir laget av bakterier i mikrobiomet i tykktarmen, og disse kan omdanne vitamin K1 til vitamin K2 . Vitamin K er en upolar sidekjede bygget opp av isopren, og antall isopren varierer fra 1-7. 

Vivipari (l. vivus - levende; parere - frembringe) - Reproduksjon hvor unge planter utvikler seg på morplanten.

Voks som ligger som krystaller og utvekster på utsiden av kutikula på epidermis (epikutikulær voks) eller voks innleiret i kutikula. Ester av langekjedete alkoholer (C22-C34) og fettsyrer. Hydrokarbonkjedene (alkaner) har ofte oddetall (C27, C29) med karbonatomer. Voks kan være sammen med suberin i bark. Kan utvinnes kommersielt som carnaubavoks eller jojobaolje. De langkjedete fettsyrene lages fra stearinsyre som CoA-derivat (stearyl-CoA). De langkjedete fettsyrene kan reduseres til lange fettsyrealkoholer med NAD(P)H. Voks sammen med kutin og suberin dekker overflater hos planter, men det er ingen klar forskjell i kjemisk sammensetning, bortsett fra at kutin og suberin er mer polymere. Vokslaget på kålblad inneholder nonacosan (C29H60).

Volva (l. volva - svøp, pakke inn) - Koppformet utvekst ved basis av stilken hos fruktlegeme hos noen basidiomyceter.

Vridningsvekst - I fjellskog kan man se at veden i gamle trær, f.eks. gran og furu, som har mistet barken sprekker opp i spiral oppetter stammen. Følges spiralen nedenfra og oppover går spiralen som regel mot klokka (høyreskrue). Dette skyldes at trakeidene er skråstilt i forhold til treets lengdeakse. Vridning av veden i forhold til lengdeaksen finner vi hos alle trær, men fenomenet er mest utpreget hos trær i fjellskog og hvor vekstforholdene er dårlige. Forklaringen på spiralveksten kan være at når stammen blir tykkere må kambieringen utvide seg. Dette skjer ikke ved at cellene får radiære vegger, men derimot skråvegger hvor cellene glir opp mellom hverandre samtidig som lengden øker. Veden hos gran og furu dreier vanligvis til høyre, mot klokka. Grip rundt stammen, la tommelen peke mot toppen av treet, da vil spiralen gå oppover treet i samme retningen som fingrene peker.

Et stoff kan skifte tilstand fra en fysisk fase til en annen. Stoff kan gå fra væskefase til gassfase ved fordampning og fra fast stoff til gassfase ved sublimasjon.