Biologiske fagtermer fra A til Å - Side 8

Vårplanter. De første plantene som blomstrer like etter snøsmelting slik som hestehov, blåveis, hvitveis, gulveis,  vårkål, gullstjerne og tysbast. Mange av vårplantene inneholder giftstoffer som skal hindre at de blir spist av herbivore. Hvitveis vokser i løvskog og fullfører blomstring og frøsetting før løvbladene i tresjiktet skygger for lyset. Hos blåveis etterfølges blomstring av en vegetativ fase med grønne blad som samler fotosynteseressurser til videre vekst og blomstring neste vår. Blomsteranleggene er ferdig dannet på ettersommeren året før blomstring. Or er den første rakleplanten som blomstrer om våren, på Østlandet februar-mars, etterfulgt av hassel.

Myrer, sumpområder, stillestående eller strømmende vann (grunne innsjøer, mindre elver, elvedeltaer, bekker, dammer, vannkanaler, brakkvannsområder, eller grunne viker og fjære- og strandsoner ved sjøen med tilhørende strandenger). Våtmarker er viktige økosystemer og naturtyper med rike flora og fauna,  og leveområde for mange planter og dyr (amfibier, fisk, insekter, og som hekkeplasser og landingsområde for trekkfugler), og er en truet naturtype grunnet økt menneskelig aktivitet. 

Innen populasjonsgenetikk hvor det for en stor populasjon vil være økt frekvens av homozygoter i subpopulasjoner av den store populasjonen, beskrevet av svensken Sten Wahlund (1901-1976). Underpopulasjonene med forskjellig allelfrekvenser har redusert heterozygoti enn det som forventes ut fra Hardy-Weinberg-likevekten. Når to subpopulasjoner smelter sammen så vil forkomsten av homozygoter minske.

Waif (eng.) - Diaspor som spres passivt med luftstrømmer eller via bølger til et sted langt unna.

waxy-mutant (waxy- voksaktig). Stivelse finnes i to former:  ugreinet og spiralformet amylose (glukose i α-D-1,4-bindinger) og greinet amylopektin (glukose i α-D-1,4-bindinger og α-D-1,6-bindinger). waxy-mutanter (waxy-varieteter) er planter som har opplagsorganer som endospermen i frø (karyopse) eller i jordstengel , som lagrer stivelse  med bare amylopektin.

Sopp lever vanligvis i mørke for å unngå uttørking i sollys og skade av ultrafiolett lys, men i reproduksjonsfasen skjer ofte i lys. Evne til å registrere lys er felles for alle sopp, og blått lys blir registrert av reseptoren White collar (WC1 og WC2) med LOV-domene som binder flavin. Oljemugg (Phycomyces blakesleeanus) (amerikansk mykolog Albert Francis Blakeslee (1874-1954) og askomyceten brødmugg (Neurospora crassa) har en sporangiofor som vokser mot lyset (fototropisme) hvor While collar deltar. Blåttlysfølsomme sporangioforer er vanlig blant koblingssopp (zygomyceter) som kulemugg (Mucor), Pilobulus, Rhizopus, Rhizomucor og Absidia.  White collar bindes til en promoter for lysregulerte gener og kan også delta i styring av cirkadiske rytmer. Det er for øvrig en sammenheng mellom fototropisme og gravitropisme og hos soppen er det proteinkrystaller eller fettglobuler som virker som statolitter.

Wiens forskyvningslov - Angir ved hvilken bølgelengde man får den største energiutstrålingen eller fotonfluksen ut fra temperaturen til et objekt. Ved relativt lav temperatur vil et objekt bare sende ut infrarød stråling. Etterhvert som temperaturen stiger på objektet blir det kortere bølgelengde på den utsendte elektromagnetiske strålingen. Bølgelengden (lambda) hvor vi får den største energiutstrålingen (lmax) er gitt ved

Wikipedia (https://www.wikipedia.org) er det mest imponerende og fantastiske produktet som er laget av menneskers dugnadsarbeid og uegennyttige virksomhet, og som bidrar via søkemotorer til å spre kunnskap over alle landegrenser og kulturer som er i kontakt med hverandre via internett. Et flerspråklig leksikon startet i 2001, med nå over 4.8 millioner artikler i den engelske utgaven.

Winogradsky kolonne - (Russisk mikrobiolog Sergei Winogradsky). Brukes til å isolere fototrofe purpurbakterier og grønne bakterier og andre anaerobe bakterier. En glassylinder fylles omtrent 1/3 full med næringsrikt organisk materiale (bunnslam fra vann) som inneholder sulfid, sammen med CaCO3 og CaSO4 som henholdsvis buffer og sulfatkilde. Det hele dekkes med vann, et stykke aluminiumsfole på toppen og settes i svakt lys (nordvindu). Alger og blågrønnbakterier vil vokse i den øverste delen av søylen og gi en oksisk sone. Fermentering i slammet gir organiske syrer, alkoholer og hydrogen som gir utangsmateriale for sulfatreduserende bakterier. Purpurfargede og grønne flekker på den siden som får lys skyldes fototrofe purpursvovelbakterier og grønne svovelbakterier som får anledning til å vokse opp med H2S som elektronkilde.

Wolfram - Grunnstoff (W) som ikke har noen kjent funksjon hos planter. Hos hypertermofile bakterier inneholder oksotransferaser wolfram. Noen format dehydrogenase er wolframenzymer.

WUE - ("Water-use efficiency"). Molar vannutnyttingskoeffisient. Forteller hvordan planten utnytter vann i forhold til fotosynteseaktivitet og produksjon av biomasse.

Xanthofyll (gr. xanthos - gul; phyllon - blad) - Xantofyll. Gulfargete pigmenter som absorberer blått lys,  og er en type karotenoid som inneholder oksygen. Gir farge på blomster og frukt hos planter, eggeplommer og fjær hos fugler. Xantofyller inngår i VAZ-syklus i fotosyntesen, som fjerner overskudd av eksitasjonsenergi i form av varme (ikke-fotokjemisk quenching), og beskytter mot oksidativt stress. Ikke-fotokjemisk quenching er en av mekanismene som beskytter mot fotoinhibering. Det finnes mer enn 600  forskjellige xantofyller.

Xanthofyllsyklus - VAZ-syklus. Fotobeskyttende prosess som fjerner overskuddsenergi i antennesystemene i fotosyntesen. Ved høy lysinnstråling omdannes karotenoidet violoxanthin til zeaxanthin. VAZ-syklus fjerner energien til overskuddet av fotoner som varme når pH gradienten blir for stor over thylakoidmembranen. Dette hindrer overreduksjon av den primære kinonakseptoren QA, noe som ellers vil lede til fotoinhibering. Hindrer også dannelsen av reaktive oksygenforbindelser.

Xanthoner - Gulfargede benzofenon-derivater (C6-C1-C6) som forekommer som glykosider. F.eks. gentisin, mangiferin.

Xenobiotikum (gr. xenos - fremmed; bios - liv) - Xenobiotikum. Biologisk aktive molekyler som er fremmed for en organisme. Kroppsfremmedstoffer som en organisme ikke selv lager, men som lages i omgivelsene. Flere av disse stoffene blokkerer bestemte fysiologiske prosesser og er derved giftige. Xenobiotika kan komme biogent fra plantenes sekundærmetabolisme, fra dyr og mikroorganismer eller antropogent bl.a. i form av herbicider og pesticider. Mikroorganismer kan utføre katabolisme av xenobitoika. Det kan ikke planter og dyr og disse har avgiftningssystemer istedet. Plantene kan foreta en kjemisk endring av fremmedstoffene. Dette kan skje ved å lage et kompleks (konjugat) med f.eks. sukker eller glutathion og plassere dem i et eget kompartment. Det konjugerte stoffet er som regel mer vannløselig og mindre giftig enn det opprinnelige stoffet.

Xylem (gr. xylon - ved) - Vedvev. Vaskulært ledningsvev hos tracheofyttene som frakter mineralnæring og vann fra rota opp i planten via adhesjon-kohesjon-tensjonsteorien.  Inneholder følgende celletyper:

Xylose - D-xylose. Tresukker. Et pentosesukker som finnes i celleveggen hos planter som xylanpolymer (hemicellulose).

Yngleknopper (yngelknopper) eller bulbiller er små groknopper (løkknopper) som faller lett fra planten og gir vegetativ (aseksuell) formering (klon) av planten. Yngleknoppene kan finnes i bladhjørner eller i blomsterstanden, dannet fra sideknopper

Ytterbark - Døde alternerende lag med periderm og døde lag av andre celler som er avskåret fra det indre av planten ved at det har blitt dannet nye korkkambier lenger inn i planteorganet.

Yttermembran - Gram-negative bakterier har en membran laget av fosfolipider og lipopolysakkarider som ligger på utsiden av celleveggen. Denne slipper gjennom vann og gasser, men andre stoffer må passere via proteinkanaler kalt poriner.

Z-DNA - En form for DNA hvor spiralen er venstredreiet i motsetning til vanlig høyredreiet DNA (B-DNA).

Zadoks skala (nederlenderen Jan C Zadoks) fra 00 til 99 blir brukt til å beskrive de forskjellige utviklingsstadiene (vekststadier) ved spiring av korn (frø kalt karyopse). En slik skala er nyttig for bonden for å identifisere ved hvilket vekststadium man bør tilføre ekstra nitrogengjødsel, eller sprøyte mot ugras (herbicider), sopp (fungicider) eller insekter  (insekticider). Andre slike skalaer  som beskriver kornplantenes vekstutvikling er Feekes skala (den nederlandske agronomen Willem Feekes (1907-1979) og Hauns skala.

Zeitlupe proteiner (ty. sakte bevegelse) deltar bl.a. i cirkadiske rytmer og stilling av den biologiske klokken. Zeitlupe har et LOV-domene (”Light- Oxygen –Voltage”) som binder kromoforen flavin mononukleotid (FMN), samt et F-boks motiv som er en del av E3 ubiquitin kinase.

Zink - Sink. Mikronæringsstoff hos planter. Tas opp av røttene som divalent zinkkation (Zn2+). Enzymene alkohol dehydrogenase (reduserer acetaldehyd til etanol) og karbonanhydrase (katalyserer omsetning mellom karbondioksid og bikarbonat) inneholder zink. Zink deltar også i metabolismen av plantehormonet indol-3-eddiksyre. Zinkmangel gir planter med korte internodier og små blad. Dette skyldes sannsynligvis at zink er nødvendig for å lage plantehormonet IAA (indol-3-eddiksyre).

Zinkfinger - Steroidhormoner kan binde seg til DNA-bindende proteiner som inneholder et område med basiske aminosyrer og et område rikt på aminosyren cystein. Det er denne cysteinrike delen av proteinet som kan reagere med zink og kalles derved Zinkfinger. Zinkfinger er en substruktur av proteinet med en "finger" av aminosyrer som passer inn i den grove furen på DNA.

Zooflagellater (Zoomastigina, Mastigophora, gr. mastix - piske, svepe; pherein - bære) er en polyfyletiske dyrerekke,  og er fordelt på de monofyletiske  gruppene Discicristata og Excavata. Zooflagellater har en eller flere flageller, og seksuell eller aseksuell formering. De lever heterotroft som kommensaler, parasitter, eller som symbionter på vertebrater (virveldyr) og artropoder (leddyr). Krageflagellater/Choanoflagellater (orden Choanoflagelida). Euglenoidene ligner på zooflagellatene og noen av zooflagellatene har tidligere hatt kloroplaster.

 

Zoofysiologi (gr. zoon - dyr; physis -natur), også kalt dyrefysiologi. Dyrefysiologi er læren om dyr og menneskers virkemåte og oppbygning,  og omhandler vekst, reproduksjon og utveksling av stoff og energi i interaksjon med fysiske og kjemiske omgivelsesfaktorer. Mennesket er et avansert dyr.  Alle dyr forsøker å opprettholde en indre likevekt, homeostase.

Zoologi er læren om dyrene, deres levevis og atferd, evolusjon, og interaksjon med deres omgivelser. Zoologi (læren om dyreriket) og botanikk (læren om planteriket) var en opprinnelig inndeling av livet på Jorden, men hvor det har utviklet seg en rekke andre biologiske disipliner og fagområder. Dyrefysiologi omhandler dyrenes virkemåte. Dyreriket (Animalia) har en lang evolusjonshistorie

Fra Aristoteles tid fram til 1800-tallet delte man stort sett organismene i to riker, planteriket (Plantae) og dyreriket (Animalia). Oppdagelsen av mikroskopet ga en endring og i 1866 innførte den tyske biologen Ernst Haeckel (1834-1919) begrepet protister (Protista) som omfattet mikroorganismer og bakterier. En amerikanske økologen Robert H Whittaker (1920-1980) opererte i 1969 med fem taksonomiske riker: Plantae, Animalia, Protista og sopp (Fungi), samt prokaryotene (Prokaryota) som omfattet bakteriene.

Zygote (gr. zygos - ås, sti, bro) - Diploid celle er som resultat av sammensmelting (fusjon) av en hannlig og en hunnlig gamet (befruktning).

Zygoten (gr. zygos - ås, sti, bro; tainia - hodebånd) - Stadium i profasen under meiosen hvor parallelkonjugasjon mellom homologe kromosomer begynner.

Økoklin (gr. klino - bøye) - Variasjon hos planter som samsvarer med en økologisk gradient.

Økologi (gr. oikos -hus; logos - ord) - Studiet av interaksjon mellom organismene og deres omgivelser og miljø. Økologi spenner over en rekke disipliner som meteorologi, genetikk, fysiologi, systematikk, mikrobiologi, morfologi, anatomi, topografi, geografi og jordbunnslære.

Økologisk amplityde - Området mellom høyeste og laveste verdi som en organisme tåler av en økologisk faktor.

Nisje (fr. niche - fordypning, hulrom i en vegg hvor det befinner seg et objekt,  nicher- redebygging, l. nidus - fuglerede). En økologisk nisje er hvordan en organisme og dens populasjon utnytter og bruker de tilgjengelige ressursene  i sameksistens med andre arter. Mange arter har tilhold på samme leveområde (habitat), men artene spesialiserer seg på å utnytte matkilder hvor det er minst mulig konkurranse med andre arter. Imidlertid vil alle organismene i en nisje påvirke hverandre. Mange arter har en nisjebredde med overlappende nisjer, og ledige nisjer blir raskt utnyttet og kolonisert av en organisme.

Økosystem (gr. oikos - hus; systema - det som er satt sammen) - Et hovedsystem som omfatter både organismene og deres ikkelevende omgivelser. Et økosystem består av autotrofe produsenter (vesentlig de grønne plantene, alger, planteplankton, fotosyntetiske bakterier), heterotrofe konsumenter (mennesker, dyr, mikrober) og heterotrofe nedbrytere (bakterier og sopp). Systemet påvirkes av de fysiske og kjemiske omgivelsene (økologiske faktorer).

Arthur  George Tansley innførte begrepet økosystem i 1935 og definerte et økosystem som "a particular category of physical systems, consisting of organisms and inorganic components in a relatively stable equilibrium, open and of various sizes and kinds". "En bestemt kategori av fysiske systemer, bestående av organismene og deres uorganiske komponenter i en relativ stabil likevekt, åpne, og av varierende størrelse og slag".

Økotype (gr. oikos - hus; l. typus - bilde) - Klimarase. Proveniens. En lokal tilpasset variant av en organisme og art som skiller seg genetisk fra en annen økotype. Økotypene av en art kan imidlertid krysses med hverandre og gi fertilt avkom. Økotyper kan også betraktes som underarter (ssp.), former (forma) eller varieteter (var.). 

Øreblad - Bladfliker eller små blad ved bladstilkbasis.

Øyeflekk - En liten rødfarget struktur som kan reagere på lys og som finnes i bevegelige encellete organismer (alger).

Ålegras (Zostera marina) og den sjeldne og mindre dvergålegras (Zostera noltii) er den eneste planteslekten som kan vokse fullstendig neddykket i saltvann. Ålegras danner basis for det produktive marine økosystemet ålegrasenger som gir beskyttelse og mat til en rekke arter av muslinger, krepsdyr, fiskeyngel, og andefugl.  Ålegras vokser i grunne laguner og estuarier med klart vann og sand- eller mudderbunn.

Ångstrøm (A.J. Ångstrøm, svensk fysiker 1814-1874) - Gammel måleenhet. 1 Ångstrøm (Å) = 0.1 nanometer (nm) = 10-10 meter (m) = 100 pikometer (pm)

Åpen leseramme - DNA-sekvens som består av et startkodon (vanligvis AUG) etterfulgt av en serie kodoner som koder for aminosyrer i en polypeptidkjede og som avbrytes av et stoppkodon. En åpen leseramme tilsier at det kan finnes et korresponderende protein.

Åpen vekst - I planter ubegrenset vekst fra et vegetativt skuddapikalt meristem med bladprimorider som danner det overjordiske skuddsystemet, et rotapikalt meristem som lager rotsystemet, samt to  laterale meristemer (kambier) som gir sekundær tykkelsesvekst, akselmeristemer i aksilen som gir greining av skuddet  og blomsterstander, kantmeristem langs bladrand eller interkalære meristem hos enfrøbladete planter. Åpen vekst er ikke determinert i motsetning til determinert vekst. Reproduktive meristemer er blomstermeristemer eller blomsterstandmeristemer som produserer reproduktive blad (begerblad, kronblad, pollenblad og fruktblad).

Årring - Årlig økning i sekundært vedvev ( xylem, ved) i stamme, greiner og røtter hos flerårige arter i den tempererte sone hvor veksten stopper opp i en periode av året. Den mengde ved (xylem) som lages fra et vaskulært kambium i løpet av en vekstsesong. Ses som sentriske eller konsentriske ringer på et tverrsnitt av stamme, grein eller rot. Årringegrensen blir synlig fordi det er en skarp kontrast mellom de xylemcellene som lages på slutten av vekstsesongen (høstved) som har mindre diameter, tykkere vegger, og er ofte mørkere farget og ligger tettere sammen sammenlignet med de større tynnveggete som lages om våren (vårved).

Den døde kroppen (skrotten) til virveldyr som ligger ute i naturen. Kadaver. Åtsler inneholder næring, gir mat og spises av større åtseletere som kråkefugler (ravn, kråke, skjære, nøtteskrike), rovfugler (havørn, kongeørn), hundedyr (ulv, rev), bjørn, gaupe og jerv. Mange karnivore (kjøttspisere) er også åtseletere. Åtseletere i havet er slimål (Myxine), krabber, og slangestjerner. Den døde kroppen til virvelløse dyr kalles vanligvis ikke åtsel. Døde store sjøpattedyr som hval kan i arktiske strøk gi næring til isbjørn. Lukten fra dødt organisk materiale lokker til seg insekter som  spyfluer, kjøttfluer, åtselbiller som sammen med larvestadier deltar i nedbrytning av åtselet.