Hermafroditt

Hermafroditt (gr. hermaphroditos - inneholder begge kjønn, fra gresk mytologi, Hermaphroditos, sønn av Hermes og Afrodite. Halvt hannkjønn og hunnkjønn) - En organisme med både hannlige og hunnlige funksjonelle reproduktive organer. Hermafroditter kan ha selvbefruktning eller ikke.

Historien om kjønn

Daddelpalmen er eksempel på en tokjønnet plante med egne hanntrær og hunntrær. Allerede i det gamle Assyria og Babylon ble man klar over at pollen fra hanntrærne var nødvendig for å gi dadler på hunntrærne. Kunstig pollinering ble utført av prestskapet. Man kunne på denne måten klare seg med færre hanntrær, noe allerede Theophrastus hadde beskrevet. Hippokrates mente at nye skapninger oppstod ved sammensmelting av seminal væske fra begge kjønn, men ifølge Aristoteles kom vitalitetsprinsippet fra hannen. Leeuwenhoek hadde også observert "vermiculi" i sperm. Kvinnen fungerte bare som substrat eller jord for mannens sæd. Dette siste passet godt overens med det patriarkalske system. Harveys ex ovo omnia - alt kommer fra et egg, ble en aforisme, men Harvey la nok noe annet i begrepet egg enn det vi gjør i dag.  William Harvey (1578-1657) er  kreditert for oppdagelsen av blodomløpet. Harveys De Motu Cordis (Om bevegelsen av hjertet) fra 1628 representerte et av de første eksperimentelle arbeidene i fysiologi siden Galen.

I 1694 skrev Rudolph Jacob Camerarius (1665-1721) fra Tübingen i Tyskland en avhandling De sexu plantarum epistola (Om sex hos plantene) som viste at pollinering var nødvendig for å få frø av mais og spinat. Camerarius viste at det ikke ble frø hvis hannblomsten ble fjernet fra dioike planter. Han mente at plantene hadde forskjellig kjønn som dyrene. Det ble vist eksperimentelt at planter hadde seksualitet, og at det også innen planteriket skjedde kjønnet forplantning. Camerarius laget en hybrid mellom hamp og humle. Kryssingsforsøkene ga mulighet for kryssing mellom nærstående arter. Bastarder frambrakt ved slik krysning kalte  botanikerne hybrider.        Det var omstridt om plantene hadde forskjellig kjønn, og i 1760 vant Linné en pris utlovet av vitenskapsakademiet i St.Petersburg til den som kunne gi best svar på dette, i et arbeid med Primula-hybrider. I avhandlingen Disquisitio de sexu plantarum rapporterte Linné  at han hadde krysset to Tragopogan-arter. Den engelske botanikeren Thomas Fairchild hadde laget hybrider av nellik i 1717 ved krysning av bustnellik og hagenellik.  Den franske botanikeren  Sébastien Vaillant (1669-1721) skrev  Sermo de struktura florum (Om blomstenes struktur)  (1718). George Wallindy skrev Gamos phyton (Plantenes ekteskap)  i 1729.

   Tyskeren Joseph Gottlieb Kölreuter (1733-1806) var imidlertid den første som gjorde omfattende studier av hybrider og bastarder. Kölreuter utviklet teknikker for kunstig befruktning i planter. Alle pollenbærerne ble fjernet fra blomsten, nytt pollen ble tilført arret og deretter ble blomsten dekket til slik at ikke fremmed pollen skulle komme til. I 1760 krysset han to tobakksarter, som ble botanikkens første mulesel. Hybriden var steril slik som muleselet. Imidlertid kunne andre hybrider være mer livskraftige enn begge foreldrene. Koelreuter la grunnlaget for kunstig plantehybridisering og pollinering i verket Vorläufige Nachricht von einigen das Geschlect der Pflanzen betreffenden Versuchen und Beobachtungen. Kölreuter viste at det bare var nærbeslektede arter som kunne gi hybrider. Ofte kunne hybridene være større og kraftigere enn foreldrene. Avkommet fikk bidrag fra begge foreldrene.  Carl Friedrich von  Gärtner (1772-1850), sønn til  botanikeren Joseph Gärtner (1732-1791), arbeidet med hybridisering av hundrevis av arter og kunne bekrefte Kölreuters resultater  beskrevet i  Experiments and Observations on Hybridization in the Plant Kingdom (1849). Det ble laget Kölreuter & Gärtner hybrider av Fuchsia, tøffelblomst (Caceolaria), Petunia, alperose (Rhododendron), og  Pelargonium.   En annen fundamental oppdagelse var at det er det samme hvem som er far eller mor. Det ble like bastarder i begge tilfeller.

Giovanni Battista Amici (1786-1863) kunne i et refleksjonsmikroskop observere pollen med en pollenslange. Tyskeren Christian Konrad Sprengel (1750-1816) fra Spandau skrev Das entdeckte Geheimnis der Natur im Bau und in der Befruchtung der Blumen (1793), oversatt til The Secret of Nature discovered in the Structure of Flowers (1797). Darwin var en av dem som ble inspirert av Sprengels arbeid. Sprengel fant at selvpollinering var umulig når pollen og arr modnet på forskjellig tidspunkt. Han studerte plantenes adapsjon til insektspollinering, bl.a. at nektarproduserende organer hadde spesielle farger. Sprengel sammenlignet vindpollinering og insektspollinering.     Enkelt  sagt oppdaget Camerarius seksualiteten, Keolreuter hybridiseringen og Sprengel pollineringen.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:24 - Sist endret 25. jan. 2019 11:39