Kli

Kli (bran) består av den indre delen frøskallet, embryo (kimen) og aleuronlaget og inneholder således de mest næringsmessige gunstige delene av kornet som kostfiber fra celleveggene (cellulose, hemicellulose, ferulinsyre), protein, fett og vitaminer (thiamin, niacin, riboflavin, alfa-tokoferol (vitamin E). Kli fjernes fra kornet før mølling og maling til hvitt mel.  Kli har høyt fettinnhold som kan harskne under langtidslagring.

Kli blir laget fra havre (havrekli, Avena sativa)), hvete (hvetekli, Triticum aestivum), bygg (Hordeum vulgare), ris (Oryza sativa), mais (Zea mays), durra (Sorghum bicolor) og hirse (millet). Det er mange forskjellige arter som kalles millet: Setaria italica – revehalemillet; Pennisetum glaucum – perlemillet, Panicum miliaceum – prosomillet; Eleucine coracana – fingermillet, Eragrosis teff - teff; Coix lacryma-jobi – Jobs tårer, men også andre slekter som Echinochloa; DigitariaPaspaium og Urochloa.

Korn er en skallfrukt, karyopse, hvor frøveggen har vokst sammen med fruktveggen (perikarpen).  Hos de første domestiserte hvetesortene som emmer, einkorn og spelt (Triticum spelta) er de ytre skallaktige bladene (braktene) dannet fra inneragner (palea og lemma) og ytteragner (1. glume – nedre ytteragne, 2. glume – øvre ytteragne) hardt festet til det indre delene av kornet. Hos moderne hvetesorter løsner dette skjellaktige laget lett under treskingen som agner (chaff, hull).  Brun ris blir hvit ris ved polering, polert ris, hvor agnene fjernes fra kornet.

Tilbake til hovedside

Publisert 5. des. 2014 08:22 - Sist endret 14. mai 2020 10:26