Læring

Læring er tilegnet erfaring som kan påvirke og endre atferd. Det er alltid et spørsmål om det er instinkt og/eller læring som gir grunnlaget for atferden. Noen ganger er det et instinktivt nedarvet læreprogram. Læring har et evolusjonært grunnlag. Evnen til atferd og læring er utviklet ved naturlig seleksjon og har basis i hjernens og sentralnervesystemets struktur, og nervevevets evne til å lære ved å koble sammen nerveceller. Atferd er aktivitet styrt av nervesystemets struktur og det endokrine system.

Dette er et nøye fysiologisk samspill mellom reseptorer, signaloverføringsveier, aksjonspotensialer og glidning mellom muskelfibriller med ATP som kjemisk energi. Atferden endrer seg med omgivelsene, styrt av mønstre i koblingen mellom hjernecellene og de forskjellige typene neurotransmittorer som blir frigitt og tatt opp ved synapsene. Spetter lager spettesmie ved å feste nøtter eller kongler i en sprekk,  for deretter å hakke ut frøene. Instinktene er fleksible selv om de ikke trenger læring.

En edderkopp spinner sitt nett uten læring, men må selv finne festepunkter for nettet i vegetasjonen. Utfordringene er mange, og biologiske systemer er uforutsigbare og derfor er læring viktig. Hva som kan læres er artsavhengig.

  All atferd har en genetisk basis. Det vil  være en genetisk variasjon som naturlig seleksjon kan virke på, og egnet atferd utvikles under biologisk evolusjon. Bevegelser og hukommelse er viktig for atferden. Observasjoner av atferd kan gjøres i felt eller i laboratorium under kontrollerte betingelser. Mange studier av atferd har blitt gjort med hvite rotter, hunder, høner, duer og aper som modellorganismer. Dette fagområdet kan kalles komparativ dyrepsykologi, men inneholder få evolusjonære betraktninger omkring atferden. Hos mer avanserte dyr henger kroppsbevegelser sammen med målrettet læring. Unge predatorer bruker lek som simulerer jakt og fanging av bytte. Leken er risikofylt, siden de kan fanges av  predatorer under leken. Leken perfeksjonerer atferd og gir trening i jaktferdigheter. Atferdsøkologi er studiet av dyrs atferd i naturlige omgivelser, og sett fra et evolusjonært perspektiv.

Årsaken til atferden kan deles i to deler:

1) Ultimate årsaker er evolusjonsmessige betydning og forklaringer på forekomsten av en type atferd. Sier noe om hvorfor dyr har atferd, og hvilken adaptiv verdi den har.  F.eks. hvorfor en fugl synger om våren. Denne type atferd øker sannsynligheten for å overføre gener til neste generasjon.

2) Proksimate årsaker omhandler hvordan atferd uttrykkes, hvordan stimuli fra omgivelsene påvirker atferden, og sier noe om de fysiologiske, utviklingsmessige og genetiske mekanismene, samt prosessene som ligger bak atferden. Hvordan, f.eks. hvordan fuglesang kan forklares ut fra daglengde, hormoner, muskelbevegelser og nerveimpulser. Eller hvordan parring utløses av økt daglengde, noe som gir reproduktiv atferd. De ultimate årsakene forteller hvorfor denne atferden er selektert, siden vår og sommer er den mest produktive sesongen i året. Denne delen omhandler også sensoriske reseptorer, nervesystem, immunologi, og selv versus  ikke-selv.

 Behaviorisme beskriver atferd hos dyr som et resultat av stimulus og respons. Begrepet behaviorisme ble innført av den amerikanske psykologen J.B. Wilson, og representerer en mekanistisk tilnærming, inspirert bl.a. via studier av   betinget læring, gjort av den russiske psykologen Ivan Pavlov.  Betinging er en refleks assosiert med et nyttestimuli. Pavlov gjorde bl.a. forsøk med kombinasjonen kjøttmat og  lys, og hvordan dette påvirket spyttsekresjon hos hunder. Pavlov ringte med en bjelle før han ga mat til hunden, noe som ga en assosiasjon mellom lyd og mat.

 I assosiativ læring kobles og assosieres et stimulus til et annet.  Spyttsekresjonen startet av  ringelyden som er et betinget stimulus. Hvis bjellelyden ikke lenger ble etterfulgt av mat, så stoppet etterhvert hunden å respondere.  Prøve- og feillæring, med belønning eller straff er viktige deler av læreprosessen. Signalkommunikasjon er atferd hos et individ som gir endring i atferden hos et annet individ av samme art. Dyr kan stoppe å respondere på signaler som ikke gir nødvendig belønning.

Operant læring vil si at dyret må gjøre noe selv for å oppnå belønning eller unngå straff. F.eks. en rotte som lærer å trykke på en hendel for å få mat, eller må utføre en handling for å unngå en negativ erfaring med elektrisk støt. En due kan lære å hakke på en sirkel for deretter å få mat.  Måkeunger hakker på nebbet til foreldrene for å få mat, og den røde flekken og formen på nebbet virker som et hakkestimulus. Hos dyr er det meget effektivt å bruke mat som belønning, siden mat er en nødvendig forutsetning for reproduktiv suksess. Hos mennesker kan også ros stimulere en spesiell type atferd.  Kostnader versus nytte er viktige for å kunne forstå en spesiell type atferd, og hvis fordelene er større enn kostnadene gir atferden en fordel. Ved innsiktslæring brukes tidligere erfaringer til å løse nye problemstillinger, og spesielt primatene er dyktige til innsiktslæring. Et dyr kan lære seg å komme ut av en blindgate å gå rundt en barriære for å komme fram til maten.

Det er omdiskutert om dyr har kognitive egenskaper og kan tilegne seg kunnskap, og ha bevissthet og erkjennelse om egen eksistens. Har dyr bevissthet om egen eksistens og verden omkring ? Evnen til å ha kognitive egenskaper har utviklet seg gjennom evolusjonen. Det er gjort mange studier av dyrs "selv" ved bruk av speil. En papegøye som ser seg selv i speilet tror det er en annen. Nærmer et menneske seg reiret til fuglen heilo spiller den skadet med brukket vinge og forsøker å lure predatoren vekk fra reiret, men når faren kommer nær fuglen flyr den vekk. I forbindelse med "elefantkirkegårder" er det diskutert om elefanter er bevisst døden. Uansett blir dette vanskelig å teste.

Lek

   Både fugl og pattedyr har atferd som ligner det vi kaller lekeatferd. Mange dyr, inkludert mennesker,  trener gjennom lek på evnen til å flykte, fange, koordinere bevegelser, finne plass i hierarkiet og å utøve seksuell atferd, jfr. kattunger. Dette er en atferd som  der og da ikke har noe tilsynelatende formål, men innebærer kroppsbevegelser som simulerer målrettet atferd Voksne kan også leke.

«Uvitenhet er styrke»

«Uvitenhet er styrke» og «frihet er slaveri» er sitater fra George Orwells skremmende framtidsroman 1984 om et dystopisk samfunn. Partiet, partiapparatet og kadrene driver kontinuerlig overvåkning og tankekontroll. Hos oss ser vi stadig bruk av «Uvitenhet er styrke», blant politikere og innen religioner med guder, profeter og engler. Anti-teisme, oppdagelsene til Nikolaus Kopernikus, Galilei Galilei, Charles Darwin og James Webb-teleskopet ved Lagrangepunkt L2 er blasfemi og lager spekker i fundamentet for verdensreligionene. Derfor er det nødvendig med religiøs indoktrinering allerede fra barneårene av kombinert med «Uvitenhet er styrke».  De krenkete må beskyttes med blasfemilovverk. «Gud (Allah) skapte himmelen og jorden».  «Jesus er med i båten».  Den Norske Kirkes velsignelsesritual av hus og hjem også  kalt Spøkelsesritualet, hvor  døde som «går ikke over til den andre siden» lager «urolige hus». Hatet  mot vesten og de sekulære liberale demokratiene øker verden over. Her er det liten plass til fornuften, evolusjonsbiologi og platetektonikk. Kunnskap skal være enkelt forklart og underholdende presentert, uten dypsindige kompliserte resonnementer og faglig fordypning med bruk av fagtermer og «fremmedord».

Lesing og læring

I sivilisering og demokratisering av samfunnet har det skjedd en historisk utvikling fra muntlig tale- og  fortellertradisjon til skriftkultur. Etter reformasjonen i 1536 åndelig lesing av Bibelen (Gutenbergs Bibel (1455)), Luthers lille katekisme (1529), salmesang fra Landstads kirkesalmebog fra 1870. Almanakken En Ny Allmanach paa det Aar efter Jesu Christi Fødsel 1644. Avisene  Norske Intelligenz-Seddeler (1763), Norsk landboeblad(1810) og norges første dagsavis Morgenbladet (1819) . Tdisskriftet Samtiden (1890), Historisk tidsskrift (1871), Nordahl Rolfsens Lesebok for Folkeskolen (1863)

Fra lesekultur med bøker, aviser tidsskrifter til i dag et skifte til skjermkultur, sosiale medier og bildekultur. Lesevaner blir endret.  Mobiltelefonskjermen, PC-skjermen og nettbrettet har delvis erstattet boken og er uten taktiliteten, berøringssansen i kontakt med papiret og lukten fra det trykte mediet. Etter som stofftilfanget økte ble det økt krav til lesehastighet med skumlesing.   Et gedigent eksperiment og spørsmål om hva forenklete og lettabsorberte budskap vil bety for viten og demokrati. Stille innat langsom lesing i ei bok med komplekse tekster, tid til refleksjon, ettertenksomhet og resonnementer.

Fra en som har gjennomgått 7-årig folkeskole på Grefsen skole. Deretter 2 år realskole og 3 år i gymnasium  på reallinjen ved Grefsen høyere skole.

Skolebøker

Det som slår meg i dag fra Min første lesebok,  er hvor mye biologi og natur som ble brukt for å lære bokstaver og lesing, kombinert med kunstuttrykk fra maleren Reidar Aulie. Noen tanker gårtil Ingeborg Rifling Hagen som påpekte hvor viktig det er med litteratur og kunst som motvekt mot destruktiv, primitiv, vulgær og voldsinspirert antisemittisme (jødehat), fascisme og nazisme. Stein skole på Romerike ("Eventyrskolen") hvor Reidar Aulies vakre maleri av Henrik Wergeland på hesten Veslebrunen og som såmann, dekker hele endeveggen i klasserommet (jr. Villblomstenes dag).

Her eksempler fra noen sider i leseboka.

Fra Min første skolebok

Fra mine første lesebok

Fra min røste lesebok

Fra min første lesebok

Fra min første skolebok

Fra min første lesebok

Man fristes til å tenke at i dag ville teksten ha vært. Bjørnen er farlig for dyr og mennesker. Bjørnen er et rovdyr og kjøtteter. Den jager, dreper og spiser sau, lam og reinsdyr, samt dreper elg som elgjegere skal jakte på. Det er bare plass til noen ytterst få bjørner i Norge for å tilfredsstille Bern-konvensjonen, og egentlig er det tryggest for alle «å ta ut bjørnen».  

Minner fra folkeskolen

Minner fra Grefsen folkeskole 1955→: Egen gutteklasse. Skolepult, blekkhus, pennesplitt og fargefettstifter. Formskrift.   Strikking samt sying av skolekjøkkenforkle og kokkehatt. Skolekjøkken med lag 1-4 med forskjellige arbeidsoppgaver i matlagingen. Rekkefølge på oppvask og hvilke kluter man skulle bruke til hva.  Pappsløyd med skjæring av papp med pappkniv, falsing og nagling av papp. Tresløyd, hornlim, stemjern, svibrenner til å lage tegninger i treverket, dreie trelysestake i en  dreibenk. Pugging av salmevers. Synge Jeg er havren, jeg har bjeller på i en skoleavslutning med foreldre. Ta sykkelsertifikat for å kunne sykle til skolen. Skolehage med dyrking av grønnsaker og blomster som vi fikk ta med hjem. Herbarium med pressete planter. Skyving av klynger med Ser og Cer på asfalten i skolegården og den som traff en annen klynge fikk den.

Noe av teksten er hentet fra Atferdsbiologi

Natur og kultur

All kunnskap bygger på tidligere kunnskap.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 17. jan. 2019 10:42 - Sist endret 6. feb. 2024 12:32