Pollen

Pollen (l. pollen - fint støv eller mel) - Pollen er samlet i pollenknapper i en blomst. Pollen inneholder en hannlig gametofytt innelukket bak en beskyttende vegg. Mikrospore hos frøplanter. Pollen har to celler (en umoden hannlig gametofytt) eller tre celler (moden gametofytt) når det slippes fri fra planten. Hvis der er to celler er det en stor vegetativ celle (tubecelle) og en liten kompalkt generativ celle. Den generative cellen dele seg på et seinere stadium i pollenslangen,  og danner pollen med tre celler.

Utvikling av pollen kan deles i to hovedprosesser: mikrosporogenese hvor mikrosporene dannet og mikrogametogenese hvor det lages gameter.

Mikrosporogenese starter med meiose og slutter med en tetrade med haploide mikrosporer. Under makrogametogenesen deler mikrosporene seg assymtrisk og resultatet er pollen. Pollen er omgitt av en ytre vegg, exine (eksine) og en indre intine, tilsammen kalt sporoderm. Exine (eksine) kan deles i en ytre sexine (seksine) og en indre nexine (neksine). Sexine består av søyleformede strukturer (kolumella, bakulum) som kan ha hodeformede utvekster (tectum, tektum) eller mangle slike. I perforeringen mellom kolumella kan det ligge proteiner fra tapetlaget. Den ytre motstandsdyktig veggen består av sporopollenin, laget av en polymer av karotenoider og karotenoidestere.

Pollenveggen nedbrytes ikke av sopp og bakterier, og tåler godt høy temperatur og kjemikaliebehandling. Dette er grunnen til at pollen bevares godt i myrer og fossile strukturer. Det er porer  eller spirefurer (aperturer) i pollenveggen (exine) hvor pollenslangen kan vokse igjennom. Det er mulig å finne ut hva som er opp og ned (polariteten) på et pollenkorn og ut fra dette kan aperturene enten være plassert mot en av polene til pollenet (polare aperturer), langs ekvator (ekvatoriale aperturer) eller spredt over hele overflaten (globale aperturer). Aperturene kan også klassifiseres etter formen i avlange fureformete (colpat , kolpat), runde poreformede (porat), eller båndformede (zonat). Hvis fureformede aperturer også har en pore i midten kalles de colporat. Pollen med tre aperturer kalles trikolpat.

Pollenmorfologi basert på overflatestrukturer og aperturform observert i scanning elektronmikroskop (sveipelektronmikroskopi) er mye brukt i arbeid med palynologi,  systematikk og fylogenetiske studier hos planter. Polyader er store ansamlinger med pollen som deltar i masseoverføring av pollen samlet inn og spredd via insekter.

Pollen, unntatt bl.a. pollen fra gymnospermer og mais, inneholder allergener (proteiner) som fremkalles pollenallergi og produksjon av immunoglobulin E (IgE). Ekspansiner som deltar i vekst av pollenkornet på påvirker bindingene i celleveggen, samt profiliner som er proteiner som binder aktin i cytoskjelettet virker som allergener.  Pollen fra bartreslektene Abies, Picea og Pinus har luftsekker og spres med vinden om våren, men bartrepollen inneholder ikke allergener.

Pollen fra bartrær

Blomstring av gran og furu om våren kan gi enorme mengder pollen.

Tverrsnitt av en tomatblomst

Tverrsnitt av blomsten hos tomat (Lycopersicon esculentum). Innerst pollenknapper hver med fire pollensekker med pollen.

Pollenknapp fra  tomatbomst

Tverrsnitt av pollenknapp i en tomatblomster. Fire pollensekker med pollen.

Tomatblomst tverrsnitt pollensekk

Detalj av tverrsnitt av en  pollensekk med pollen fra en tomatblomst.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:42 - Sist endret 16. feb. 2023 10:49