Svarteliste

Nå kalt fremmedartsliste er en oversikt over innførte invasive (innvaderende) arter som i stor grad påvirker, reduserer og truer artsmangfold og økosystemer.  De invasive artene er konkurransesterke, har brede toleransegrenser for vestfaktorene, har rask vekst og stor reproduksjonsevne, danner tette bestander, skaper skygge, tømmer jord eller vann for vekstressurser som andre arter behøver, og har en vekstform som utkonkurrerer og fortrenger den naturlige opprinnelige stedegne vegetasjonen eller fauna. Artsdatabankens fremmedartsliste inneholder arter som utgjør en risiko for artsmangfoldet (biodiversiteten).  

EU har en svarteliste og vi har ”Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012”. Inndelingen er i kategoriene: ”Høy risiko”, ”Ukjent risiko” og ”Lav risiko”.

 Forskrift om fremmede organismer (2016) § 1. Formålet med forskriften er å hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som medfører, eller kan medføre, uheldige følger for naturmangfoldet

Svartelistede og uønskede dyr i Norsk fauna

Blant dyr på denne listen finner man under kategorien svært høy risiko brunskogsnegl (Arion vulgaris); mårhund (Nyctereutes procynoides);  harlekinmarihøne (Harmonia axyridi)  med19-21 prikker, rød, oransj eller gul farge, V på halsskjold og skiller ut isopropylmetoksypyrazin; kanadagås (Branta canadensis); pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha); regnbueørret (Oncorhyncus mykiss); stillehavsøsters (Crassostrea gigas); villsvin (Sus scrofa); sørhare / felthare ((Lepus europaeus); asiatisk geithams (Vespa velutina); kinaullhandskrabbe (Eriocheir sinensis); kirsebærreke (Neocaridina davidi)  med krepsepest; revens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis); 

Vinbergsnel

Vinbergsnegl (Helix nomatia) er en fremmedart og uønsket i norsk natur. Ubetenksomt innført brukt som mat (fr.escargot). Rykkinn, Bærum

Havnespy / sjøoppkast /sjøspy (Didemnum vexillum) er kappedyr, kolonidannende sekkedyr / tunikater i klassen sjøpunger (Ascidiaceae) i familien Didemnidae. Sjøspy er en uønsket fremmedert (invasiv) som har spredd seg fra Japan til Europa og N-Amerika. Som invaderende arter har den vide toleransegrenser for vekst både når det gjelder saltholdighet og temperatur. Danner matter på hardbunn, er filterspiser og gjelletarmen med cilier og slim filtrerer ut planteplankton fra vannet. Det kortvarige larvestadiet får næring fra eggeplommen. Reproduksjonen skjer seksuelt  eller aseksuelt. Aseksuelt via knoppdannelse, blastozooider eller fra bruddstykker av koloniene. Sjøspy er ovovivipare og hermafroditter. Sperm skilles ut gjennom atrial pore på zooidene via kloakkåpning og kommer inn gjennom et oral rør på zooider i en annen koloni, hvor eggene befruktes. Larver ut gjennom felles kloakkåpning. Rompetrollignende larver fester seg til bunnen og gjennomgår metamorfose.

Svartelistede og uønskede planter i Norsk flora

De fleste av de invasive fremmedartene av planter er hagerømlinger, ofte innførte arter,  også spredd ved at noen kaster hageavfall i allmenningen (kommunal grunn). Svartelistede planter som har bærfrukt blir spredd med fugler. På listen over svartelistete planter finner ofte planter som opprinnelig ble innført som hageplanter, men har deretter spredd seg. Noen steder har veivesenet sådd frø uten tanke på konsekvenser. Felles for dem er at de ofte danner tette bestander som hindrer vekst av andre planter.

På listen finner man bl.a.: rynkerose (Rosa rugosa); hagelupin (Lupinus polyphyllus); fagerfredløs (Lysimachia punctata); kjempebjønnkjeks (Heracleum mantegazzianum); kjempespringfrø (Impatiens glandulifera); platanlønn (Acer pseudoplantanus); rødhyll (Sambucus reacemosa); krypmispel (Cotoneaster horizontalis); gravmyrt (Vinca minor) ; parkslirekne (Reynoutria japonica); kanadagullris (Solidago canadensis); gravbergknapp (Phedimus spurius); høstberberis (Berberis thunbergii); balsampoppel (Populus balsamifera); gullregn (Laburnum anagyroides). . En del andre arter danner også tette bestander som kan utkonkurrere stedegne arter blant annet sandlupin (Lupinus nootkatensis); jærlupin (Lupinus perennis);  bulkemispel (Cotoneaster bullatus); hvit skunkkala (Lysichiton camtschatcensis); cacomba (Cacomba caroliniana); russekål (Bunias orientalis); vinterkarse (Barbarea vulgaris). Sitkagran (Picea sitchensis) ble brukt til skogplanting på starten av 1900-tallet, og danner en meget tett skyggefull og kvistfylt bestand.  

hagelupin (Lupinus polyphyllus)

Hagelupin (Lupinus polyphyllus) har biologisk nitrogenfiksering, og et rotsystem som ikke er lett å fjerne. Har blitt sådd langs veikanter for "å pynte opp". Fjern ihvertfall blomsterstanden etter blomstring for å hindre ytterlige frøspredning.

Fagerfredløs

Fagerfredløs (Lysimachia punctata) blomstrer i juli. Sprer seg lett, og hageavfall bør ikke kastes i komposten.

Praktfredløs

Fagerfredløs (Lysimachia punctata)

Gravmyrt

Gravmyrt (Vinca minor) i gravmyrtfamilien (Apocynaceae) har eviggrønne blad og krypende stengel som dekker jorden og hindrer vekst av andre arter. Blomstrer i april-mai.

Rosa rugosa

Rynkerose (Rosa rugosa) er en hardfør art som er vanskelig å bli kvitt når den først har etablert seg. 

Høstberberis

Høstberberis (Berberis thunbergii) med lange pigger ved bladfeste.

Vinterkarse (Barbarea vulgaris)

Vinterkarse (Barbarea vulgaris) ble første gang funnet i Norge på 1820-tallet og har siden den gang spredd seg over hele landet.

Russekål

 Russekål (Bunias orientalis) langs veier og gangstier. Som andre korsblomster så inneholder den glukosinolater (sennepsoljeglykosider). Som navnet indikerer har den spredd seg østfra via Sverige, og på 1840-tallet blir den mer vanlig.

Løkurt (Alliaria petiolatis) er en annen korsblomst som blomstrer på forsommeren hvor den fortrenger andre arter. Den er toårig og ser ut til å øke i utbredelse (invasiv). Løkurt inneholder både sennepsoljeglykosider, blant annet sinigrin og alliarinosid som kan gi opphav til giftig blåsyre (HCN). EN plante man ikke bør spise.  

Løkurt

Løkurt (Alliaria petiolatis). I USA ble den første gang oppdaget i 1868 på Long Island, New York.

Rødhyll

Rødhyll (Sambucus racemosa) er en busk i moskusurtfamilien (Adoxaceae) med stort spredningspotensial,  og er en av de uønskete planteartene i norsk flora.

Kanadagullris

Kanadagullris (Solidago canadensis) blomstrer om høsten.

Kanadagullris

Kanadagullris (Solidago canadensis). I min ungdom brukte vi stengelen som spyd i spydkast.

Praktmarikåpe (Alchemilla mollis) er en invasiv fremmedart og svartelistet hageplante, spres med fraø laget ved agamospermi.

Praktmarikåpe

Praktmarikåpe (Alchemilla mollis)

Skogskjegg

Skogskjegg (Aruncus dioicus) er særbu og spres med jordstengel, Skogskjegg var tidliger en mye brukt hageplante på skyggefulle steder, men den blir svært stor og har blitt satt på fremmedartslisten.

Fremmedarter alger

Brunalgen japansk drivtang (Sargassum muticum).

Fremmedarter mikroorganismer og virus

Eggsporesoppen og oomyceten krepsepest (Aphanomyces astaci). Afrikansk svinepest (dobbelttrådet DNA-virus)

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 6. mai 2015 08:21 - Sist endret 8. jan. 2024 16:50