EU har en svarteliste og vi har ”Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012”. Inndelingen er i kategoriene: ”Høy risiko”, ”Ukjent risiko” og ”Lav risiko”.
Forskrift om fremmede organismer (2016) § 1. Formålet med forskriften er å hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som medfører, eller kan medføre, uheldige følger for naturmangfoldet.
Svartelistede og uønskede dyr i Norsk fauna
Blant dyr på denne listen finner man under kategorien svært høy risiko brunskogsnegl (Arion vulgaris); mårhund (Nyctereutes procynoides); harlekinmarihøne (Harmonia axyridi) med19-21 prikker, rød, oransj eller gul farge, V på halsskjold og skiller ut isopropylmetoksypyrazin; kanadagås (Branta canadensis); pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha); regnbueørret (Oncorhyncus mykiss); stillehavsøsters (Crassostrea gigas); villsvin (Sus scrofa); sørhare / felthare ((Lepus europaeus); asiatisk geithams (Vespa velutina); kinaullhandskrabbe (Eriocheir sinensis); kirsebærreke (Neocaridina davidi) med krepsepest; revens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis);
Vinbergsnegl (Helix nomatia) er en fremmedart og uønsket i norsk natur. Ubetenksomt innført brukt som mat (fr.escargot). Rykkinn, Bærum
Havnespy / sjøoppkast /sjøspy (Didemnum vexillum) er kappedyr, kolonidannende sekkedyr / tunikater i klassen sjøpunger (Ascidiaceae) i familien Didemnidae. Sjøspy er en uønsket fremmedert (invasiv) som har spredd seg fra Japan til Europa og N-Amerika. Som invaderende arter har den vide toleransegrenser for vekst både når det gjelder saltholdighet og temperatur. Danner matter på hardbunn, er filterspiser og gjelletarmen med cilier og slim filtrerer ut planteplankton fra vannet. Det kortvarige larvestadiet får næring fra eggeplommen. Reproduksjonen skjer seksuelt eller aseksuelt. Aseksuelt via knoppdannelse, blastozooider eller fra bruddstykker av koloniene. Sjøspy er ovovivipare og hermafroditter. Sperm skilles ut gjennom atrial pore på zooidene via kloakkåpning og kommer inn gjennom et oral rør på zooider i en annen koloni, hvor eggene befruktes. Larver ut gjennom felles kloakkåpning. Rompetrollignende larver fester seg til bunnen og gjennomgår metamorfose.
Svartelistede og uønskede planter i Norsk flora
De fleste av de invasive fremmedartene av planter er hagerømlinger, ofte innførte arter, også spredd ved at noen kaster hageavfall i allmenningen (kommunal grunn). Svartelistede planter som har bærfrukt blir spredd med fugler. På listen over svartelistete planter finner ofte planter som opprinnelig ble innført som hageplanter, men har deretter spredd seg. Noen steder har veivesenet sådd frø uten tanke på konsekvenser. Felles for dem er at de ofte danner tette bestander som hindrer vekst av andre planter.
På listen finner man bl.a.: rynkerose (Rosa rugosa); hagelupin (Lupinus polyphyllus); fagerfredløs (Lysimachia punctata); kjempebjønnkjeks (Heracleum mantegazzianum); kjempespringfrø (Impatiens glandulifera); platanlønn (Acer pseudoplantanus); rødhyll (Sambucus reacemosa); krypmispel (Cotoneaster horizontalis); gravmyrt (Vinca minor) ; parkslirekne (Reynoutria japonica); kanadagullris (Solidago canadensis); gravbergknapp (Phedimus spurius); høstberberis (Berberis thunbergii); balsampoppel (Populus balsamifera); gullregn (Laburnum anagyroides). . En del andre arter danner også tette bestander som kan utkonkurrere stedegne arter blant annet sandlupin (Lupinus nootkatensis); jærlupin (Lupinus perennis); bulkemispel (Cotoneaster bullatus); hvit skunkkala (Lysichiton camtschatcensis); cacomba (Cacomba caroliniana); russekål (Bunias orientalis); vinterkarse (Barbarea vulgaris). Sitkagran (Picea sitchensis) ble brukt til skogplanting på starten av 1900-tallet, og danner en meget tett skyggefull og kvistfylt bestand.
Hagelupin (Lupinus polyphyllus) har biologisk nitrogenfiksering, og et rotsystem som ikke er lett å fjerne. Har blitt sådd langs veikanter for "å pynte opp". Fjern ihvertfall blomsterstanden etter blomstring for å hindre ytterlige frøspredning.
Fagerfredløs (Lysimachia punctata) blomstrer i juli. Sprer seg lett, og hageavfall bør ikke kastes i komposten.
Fagerfredløs (Lysimachia punctata)
Gravmyrt (Vinca minor) i gravmyrtfamilien (Apocynaceae) har eviggrønne blad og krypende stengel som dekker jorden og hindrer vekst av andre arter. Blomstrer i april-mai.
Rynkerose (Rosa rugosa) er en hardfør art som er vanskelig å bli kvitt når den først har etablert seg.
Høstberberis (Berberis thunbergii) med lange pigger ved bladfeste.
Vinterkarse (Barbarea vulgaris) ble første gang funnet i Norge på 1820-tallet og har siden den gang spredd seg over hele landet.
Russekål (Bunias orientalis) langs veier og gangstier. Som andre korsblomster så inneholder den glukosinolater (sennepsoljeglykosider). Som navnet indikerer har den spredd seg østfra via Sverige, og på 1840-tallet blir den mer vanlig.
Løkurt (Alliaria petiolatis) er en annen korsblomst som blomstrer på forsommeren hvor den fortrenger andre arter. Den er toårig og ser ut til å øke i utbredelse (invasiv). Løkurt inneholder både sennepsoljeglykosider, blant annet sinigrin og alliarinosid som kan gi opphav til giftig blåsyre (HCN). EN plante man ikke bør spise.
Løkurt (Alliaria petiolatis). I USA ble den første gang oppdaget i 1868 på Long Island, New York.
Rødhyll (Sambucus racemosa) er en busk i moskusurtfamilien (Adoxaceae) med stort spredningspotensial, og er en av de uønskete planteartene i norsk flora.
Kanadagullris (Solidago canadensis) blomstrer om høsten.
Kanadagullris (Solidago canadensis). I min ungdom brukte vi stengelen som spyd i spydkast.
Praktmarikåpe (Alchemilla mollis) er en invasiv fremmedart og svartelistet hageplante, spres med fraø laget ved agamospermi.
Praktmarikåpe (Alchemilla mollis)
Skogskjegg (Aruncus dioicus) er særbu og spres med jordstengel, Skogskjegg var tidliger en mye brukt hageplante på skyggefulle steder, men den blir svært stor og har blitt satt på fremmedartslisten.
Fremmedarter alger
Brunalgen japansk drivtang (Sargassum muticum).
Fremmedarter mikroorganismer og virus
Eggsporesoppen og oomyceten krepsepest (Aphanomyces astaci). Afrikansk svinepest (dobbelttrådet DNA-virus)
Litteratur
Wikipedia