Svarteliste

En liste over innførte arter som i stor grad påvirker, reduserer og truer artsmangfold og økosystemer. Nå også kalt fremmedartsliste. Svartlisteartene er konkurransesterke, danner tette bestander, skaper skygge, tømmer jord for vekstressurser som andre arter behøver, og har en vekstform som utkonkurrerer og fortrenger den naturlige opprinnelige stedegne vegetasjonen. Artsdatabankens fremmedartsliste inneholder arter som utgjør en risiko for artsmangfoldet (biodiversiteten)  

EU har en svarteliste og vi har ”Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012”.

Inndelingen er i kategoriene: ”Høy risiko”, ”Ukjent risiko” og ”Lav risiko”. Forskrift om fremmede arter (2016). 

Svartelistede dyr

Blant dyr på denne listen finner man under kategorien svært høy risiko brunskogsnegl (Arion vulgaris); mårhund (Nyctereutes procynoides);  harlekinmarihøne (Harmonia axyridi)  med19-21 prikker, rød, oransj eller gul farge, V på halsskjold og skiller ut isopropylmetoksypyrazin; kanadagås (Branta canadensis); pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha); regnbueørret (Oncorhyncus mykiss); stillehavsøsters (Crassostrea gigas); villsvin (Sus scrofa); 

Svartelistede planter

På listen over svartelistete planter finner ofte planter som opprinnelig ble innført som hageplanter, men har deretter spredd seg. Noen steder har veivesenet sådd frø uten tanke på konsekvenser. Felles for dem er at de ofte danner tette bestander som hindrer vekst av andre planter. På listen finner man bl.a.: rynkerose (Rosa rugosa); hagelupin (Lupinus polyphyllus); fagerfredløs (Lysimachia punctata); kjempebjønnkjeks (Heracleum mantegazzianum); kjempespringfrø (Impatiens glandulifera); platanlønn (Acer pseudoplantanus); rødhyll (Sambucus reacemosa); krypmispel (Cotoneaster horizontalis); gravmyrt (Vinca minor) ; parkslirekne (Reynoutria japonica); kanadagullris (Solidago canadensis); gravbergknapp (Phedimus spurius); høstberberis (Berberis thunbergii); balsampoppel (Populus balsamifera); gullregn (Laburnum anagyroides). . En del andre arter danner også tette bestander som kan utkonkurrere stedegne arter blant annet sandlupin (Lupinus nootkatensis); jærlupin (Lupinus perennis);  russekål (Bunias orientalis); vinterkarse (Barbarea vulgaris). Sitkagran (Picea sitchensis) ble brukt til skogplanting på starten av 1900-tallet, og danner en meget tett skyggefull og kvistfylt bestand.  

hagelupin (Lupinus polyphyllus)

Hagelupin (Lupinus polyphyllus) har biologisk nitrogenfiksering, og et rotsystem som ikke er lett å fjerne. Har blitt sådd langs veikanter for "å pynte opp". Fjern ihvertfall blomsterstanden etter blomstring for å hindre ytterlige frøspredning.

Fagerfredløs

Fagerfredløs (Lysimachia punctata) blomstrer i juli. Sprer seg lett, og hageavfall bør ikke kastes i komposten.

Gravmyrt

Gravmyrt (Vinca minor) i gravmyrtfamilien (Apocynaceae) har eviggrønne blad og krypende stengel som dekker jorden og hindrer vekst av andre arter. Blomstrer i april-mai.

Vinterkarse (Barbarea vulgaris)

Vinterkarse (Barbarea vulgaris) ble første gang funnet i Norge på 1820-tallet og har siden den gang spredd seg over hele landet.

Russekål

 Russekål (Bunias orientalis) langs veier og gangstier. Som andre korsblomster så inneholder den glukosinolater (sennepsoljeglykosider). Som navnet indikerer har den spredd seg østfra via Sverige, og på 1840-tallet blir den mer vanlig.

Løkurt (Alliaria petiolatis) er en annen korsblomst som blomstrer på forsommeren, den er toårig og ser ut til å øke i utbredelse. Løkurt inneholder både sennepsoljeglykosider og cyanogene glykosider

Rødhyll

Rødhyll (Sambucus racemosa) er en busk i moskusurtfamilien (Adoxaceae) med stort spredningspotensial,  og er en av de uønskete planteartene i norsk flora.

Kanadagullris

Kanadagullris (Solidago canadensis) blomstrer om høsten.

Kanadagullris

Kanadagullris (Solidago canadensis). I min ungdom brukte vi stengelen som spyd i spydkast.

Tilbake til hovedside

Publisert 6. mai 2015 08:21 - Sist endret 15. jan. 2020 12:43