Vridningsvekst

Vridningsvekst - I fjellskog kan man se at veden i gamle trær, f.eks. gran og furu, som har mistet barken sprekker opp i spiral oppetter stammen. Følges spiralen nedenfra og oppover går spiralen som regel mot klokka (høyreskrue). Dette skyldes at trakeidene er skråstilt i forhold til treets lengdeakse. Vridning av veden i forhold til lengdeaksen finner vi hos alle trær, men fenomenet er mest utpreget hos trær i fjellskog og hvor vekstforholdene er dårlige. Forklaringen på spiralveksten kan være at når stammen blir tykkere må kambieringen utvide seg. Dette skjer ikke ved at cellene får radiære vegger, men derimot skråvegger hvor cellene glir opp mellom hverandre samtidig som lengden øker. Veden hos gran og furu dreier vanligvis til høyre, mot klokka. Grip rundt stammen, la tommelen peke mot toppen av treet, da vil spiralen gå oppover treet i samme retningen som fingrene peker.

Det er stor forskjell i vridningsvekst innen en art og mellom arter, også mellom trær på samme voksested. Vridningen kan påvirkes av alder, høyde og veksthastighet. Noen mener at Coriolis-effekten vil påvirke, slik at det er forskjell i vridningsmønster på den nordlige og sørlige halvkule, men det er ikke noe belegg for dette. Andre stress som skråstilt stamme og stor snøtyngde kan også bidrag. Vridningen kan også skyldes at trær hos oss har mer bladverk og greiner på sydsiden enn på nordsiden og når vi vesentlig har vestavind vil dette gi et rotasjonsmoment som er med å vri veden. Man har fremdeles ikke funnet den direkte årsaken til vridningsveksten i veden hos trær. Hos urtaktige planter kan stengelen vokse i spiral som hos humle, åkervindel, vindelslirekne, og vivendel. Slyngtråden hos erteplanter og gallebær vokser også i spiral. Skuddet på urtaktige planter roterer under veksten (cirkumnutasjon).

Vridning

Vridningsvekst hos gran (Picea abies).

Vridningsvekst hos furu

 

Kubler, Hans. 1991. Function of spiral grain in trees. Trees 5:125-135.

Publisert 4. feb. 2011 10:57 - Sist endret 26. nov. 2015 15:37