Dette er en oppsetning som tydelig lanseres som familieforestilling. Og som det – med særlig vekt på de yngste i klanen – fungerer den som god underholdning.
Det nifse og truende har veket for det lette og muntre. Den trivelig gjengen med ulver ville selv fått en ilter jeger fra Hedemark til å legge ned hagla.
CHATEAU NEUF
Jungelboken
Fritt etter Rudyard Kipling
Konsept: Wayne McKnight
Manus: Arne Lindtner Næss
Musikk: Svein Gundersen
Regi: Tom Sterri
Koreografi: Tomas Glans
Scenografi: Mette Jacobsen
Lysdesign: Erik Valderhaug.
Med: Kevin Haugan, Tom Sterri, Hans Marius Hoff Mittet, Rein Aleksander, Reidun Sæther, Kim Arne Wiflath, Hilde Lyrån, Espen Grjotheim, Hans Petter Moen, Arlene Wilkes, m.fl.
Denne musikalen så dagens lys første gang i 1989, skapt av trioen Lindtner Næss, McKnight og Gundersen (musikk). Den bygger på Kiplings eventyrlige historie om Mowgli som oppdras sammen med en ulveflokk i jungelen.
Braksuksessen er nå gjenskapt under noenlunde samme konsept, med musikken som drivkraft for handlingen. Musikken har litt av det meste, en dash opera, en dose disko, en sats musikaldrama, swing-toner, en tøtsj av rock – og til åtseldyra frustrasjon; et country-nummer!
Denne miksen gir rom for en rekke frodige enkeltnumre, der artister som Rein Alexander (Shere Kahn), Reidun Sæther (slangen Kaa) og Hans Marius Hoff Mittet (Baghera) får vist sine musikalske muskler.
Og det gir plass for en del shownumre med to fornøyelige åtseldyr (Hilde Lyrån og Kim Arne Wifladt), og freidige apekatter – anført av en apekonge (Hans Petter Moen) som ingen skal betvile er en Donald Trump-kloning. Og Tom Sterris Baloo er en bamse de yngste nok kunne hatt med seg hjem.
Mowgli selv, spilt av supertalentet Kevin Haugen, er en sjarmerende, akrobatisk gutt som overbeviser i denne jungel av ellers godmodige skapninger.
Men som helhet bærer forestillingen litt mye preg av å være musikalske numre, der handlingen blir nokså fragmentarisk. Jo da, det er ofte slik i musikaler, men her blir det rett og slett litt springende, for ikke å si en smule masete.
Kiplings historie – enten i originalen, eller som diverse filmer, teater og musikaler handler mye om viktigheten av samholdet i flokken – «en for alle, alle for en». Og den handler om mot, feighet, dårskap og makt – menneskelige egenskaper kledd i dyrisk form.
I en forestilling der de farligste dyra er mer karikerte enn nifse, så er det det joviale samhold som vektlegges. Sånn sett blir dette en hyggestund i jungelen – et sted der ingen dyr egentlig er så farlige, og der ingen små tilskuere (eller i alle fall svært få) har grunn til å bli engstelige.
Borghild Maaland