Anders del la Motte er svensk krimlitteraturs nye stjerneskudd, og han vant prisen for årets beste svenske krim i 2015 for denne historien fra Stockholms skyggesider.
Det skal også sies at «Ultimatum» er en meget profesjonelt sammenskrudd krimbok, selv om det skorter en del på originalitet særlig når det gjelder persontegningene. Imidlertid er fortellerperspektivet interessant nok slik at de fleste kvinnene vi møter er handlekraftige og kontante, mens mennene påfallende ofte kjenner seg underlegne og har et voldsomt markeringsbehov.
BOK
Krim
454 sider
Kr. 379
Aschehoug
Blant de mest handlekraftige kvinnene er bokens hovedperson, førstebetjent Julia Gabrielsson ved voldsavsnittet til Stockholmspolitiet. En dyktig etterforsker, som forutsigbart nok må slåss mot stupide sjefer og uinteresserte kolleger.
Hun får i oppdrag å etterforske et grundig maltraktert lik, funnet i en innsjø nær området der mange blant Sveriges politiske elite har feriestedene sine. Samme dag blir hun også introdusert for sin nye og hittil ukjente makker Omar Amante, som «noen» har sørget for å plassere på saken.
Sjekk ut: Flere ferske bokanmeldelser her!
Årsaken skal gradvis komme for en dag.
Om forfatteren:
Anders de la Motte (45) debuterte som forfatter i 2010, og har i alt skrevet seks bøker. Han har bakgrunn som politimann og fra den internasjonale sikkerhetsbransjen. I dag er han uavhengig sikkerhetsrådgiver og forfatter.
I bokens lange prolog blir vi også introdusert for den avskiltede politimannen David Sarac, kjent fra de la Mottes forrige bok på norsk, «Memorandum», som er på hevntokt etter en grusom massakre. Blant hovedpersonene finner vi i tillegg Atif Kassab, som er på rømmen etter et drap i fengslet han befant seg i.
Midt oppe i det hele finner det også sted et gangsterdrap i Stockholm som skal vise seg å få konsekvenser.
Og da har jeg ennå ikke nevnt justisministeren Jesper Stenberg, hans avdøde elskerinne, hans maktfullkomne svigerfar og hans intrigante rådgiver Oscar Wallin – samt den handlekraftige Natalie som har en plan om hvordan hun kan få Atif og hans famille i sikkerhet ut av landet.
Nok av tråder som skal knyttes sammen altså, og det skal innrømmes at det tar i overkant lang tid før sammenhengene begynner å lysne.
Men det dreier seg, som de fleste vil forstå, om politiske og kriminelle intriger på et svært høyt nivå, der de fleste er rede til å gå over lik for å få oppfylt sine ambisjoner.
Anders de la Motte kan minne litt om Jens Lapidus, særlig i sine skildringer av mafiakulturen og typene derfra.
Litterært flyter det ellers greit og friksjonsfritt, men forfatteren kan ikke akkurat sies å ha fornyet krimsjangeren verken innholdsmessig eller litterært med denne boken.
En del usannsynligheter og i overkant mye patos, særlig mot slutten, er også med på å trekke ned helhetsinntrykket.
SINDRE HOVDENAKK