ALBUM: BLUES
Rolling Stones
«Blue & Lonesome»
(Polydor/Universal)
Innspilt i løpet av tre dager i Mark Knopflers studio i London, under oppvarmingen til den som egentlig skulle blitt et nytt album med originalmateriale: «Blue & Lonesome» er den definitive tilbake-til-start manøveren.
Et album som ikke bare nøyer seg med å prøve å gjenskape bandets magi, men røttene til denne magien.
Det er Rolling Stones’ første rene blues/R&B-album siden «The Rolling Stones No. 2» fra 1965. Et sett med 12 sanger, de fleste med utgangspunkt i plateselskapet Chess og byen Chicago, dit bluesmusikken emigrerte for å «gå elektrisk» på 1950- og 60-tallet, som i Stones’ hender låter spontane, preget av en nerve de ihjelproduserte albumene deres fra de siste to-tre årtiene har manglet.
Dersom man er i markedet for å høre hvordan et av rockens klassiske band høres ut som et nesten helt «purt» ensemble, uten blåsere og kordamer, 54 år ut i karrieren, er «Blue & Lonesome» stedet å melde seg.
Med den faste Darryl Jones på bass, og ellers med hjelp kun fra Chuck Leavell og Matt Clifford på tangenter, samt Jim Keltner på perkusjon på ett kutt, og en gjestende Eric Clapton på to.
Les også: Slik er den nye Stones-platen
Trommeslager Charlie Watts er seg selv lik – statisk i svingen, men vidunderlig umiskjennelig. Det høres ut som om det er Ron Wood – ikke Keith Richards – som drar det tyngste gitarlasset. Bandets jypling har vokst med oppgaven, i takt med Richards’ reduserte evner.
Dog. «Blue & Lonesome» er etter alt og dømme, og stikk i strid med hva romantikere vil ønske å tro, Mick Jaggers album fra ende til annen.
Det er hans sang og munnspill (han er fenomenal på instrumentet) som bærer det, og det er han som er kuratoren bak låtutvalget. Det er dessuten lenge, lenge siden han har sunget like godt – og så lite affektert – som han gjør nå. «All Of Your Love» og «I Gotta Go» er begge blant de mest følelsesladete sanginnsatsene hans. Kun i «I Can’t Quit You Baby» henfaller han til gamle synder.
Les også: Stones-konserten låt for låt
«Blue & Lonesome» er av natur ikke en plate som påkaller den helt store oppmerksomheten. Men den er en æresrunde for ensemblet Rolling Stones – og den særegne lyden bare de kan lage.
Fremfor alt er platen en bauta over Mick Jaggers avsindige, nesten unaturlige vitalitet. Om alt går som det skal blir 73-åringen pappa igjen i januar 2017. Hvordan noe slikt er mulig, kan du høre her.
BESTE LÅT: «Little Rain»
MORTEN STÅLE NILSEN