«ALLIERTE»
ROMANTISK THRILLER
USA. 15 år. Regi: Robert Zemeckis.
Med: Brad Pitt, Marion Cotillard, Xavier De Guillebon, August Diehl
Vi befinner oss i Casablanca i 1942. Den kanadiske etterretningsagenten Max Vatan (Brad Pitt) møter den franske motstandsforkjemperen Marianne Beauséjour (Marion Cotillard) for første gang. De har i oppdrag å utgi seg som ektefolk og utføre et attentat.
«They said you were good. And beautiful», sier Max til sin allierte. «Being good at this job is not very beautiful», svarer hun. Kanskje er det et hint om det som venter.
Etter endt oppdrag tas vi med fra det storslåtte Casablanca og den glødende ørkenen, til det brune og mer herjede London. Max og Marianne gifter seg og lever tilsynelatende lykkelig sammen helt til telefonen ringer en fredag formiddag: Etterretningstjenesten mistenker at kona er dobbeltagent.
OVERBEVISER: Brad Pitt som Max og Marion Cotillard som Marianne både skal spille og blir ektefeller.
Det er først når han spiller en tydelig preget og forvirret, men godtroende ektemann at Pitt er i sitt ess. Stemningen er til å ta og føle på, og det er tidvis nervepirrende når han ser etter tegn til at informasjonen han nettopp har fått kan være sann. Har hun løyet til ham hele tiden? Er det en test?
Det er nå det går opp for en at det er Cotillard som er stjernen. Hun har gått fra å spille selvsikker og slu, sårbar og redd, til en kjærlig og hjemmeværende kone. Og hun har gjort det med glans. Når anklagene kommer for en dag kan man ikke gjøre annet enn å håpe at de er falske. I jakten på sannheten om sin kone, tas vi med på et spennende kappløp mot sikkerhetstjenesten.
Husker du sist Pitt spilte agent i ekteskap: Dampende film-sex mellom Pitt og Jolie.
Til tross for åpenbare krigsklisjeer, som en fødsel i bomberegn og giftermål til lyden av flyalarmen, har regissør Robert Zemeckis klart å lage et fengende drama satt til andre verdenskrig. Bærebjelken er forholdet mellom den beinharde Marianne og den litt mer reserverte Max. Et kjærlighetsforhold som trosser alle advarsler om at følelser er farlige i felten. Kan de ikke ta feil bare denne ene gangen?
Selv om de helt store overraskelsene uteblir, makter Zemeckis å holde seernes oppmerksomhet i hele to timer uten at det blir kjedelig. Bare det er en bragd i seg selv. Men mye av æren skal Pitt og Cotillard ha. Det er prestasjonene deres, og samspillet dem to imellom, som gjør at krigsdramaet oppleves troverdig. Så troverdig at utroskapsryktene som begynte å svirre virker mer forståelig.
Les mer: Cotillard om romanserykter.