KOMEDIE
«Bad Santa 2»
USA. 15 år. Regi: Mark Waters.
Med: Billy Bob Thornton, Kathy Bates, Christina Hendricks.
«Bad Santa» fra 2003 har et betydelig kultpublikum som blant annet teller undertegnede (men ikke VGs anmelder fra den gang da).
Til kynisk grisekomedie å være var den usedvanlig kvalitetssikret. Den hadde en skikkelig regissør (Terry Zwigoff), over middels våkne produsenter (Joel og Ethan Coen) og et skuespillerensemble av den typen som bare unntaksvis fronter filmer preget av så genuint dårlig smak. Samlet gjorde dette «Bad Santa» til noe mer en bare plump komedie. Det gjorde den til en stor plump komedie.
Nå gjentar Billy Bob Thornton rollen som den forfyllede shoppingsenternissen Willie, nok en gang akkompagnert av den svinske Marcus (Tony Cox) og den livsfjerne smørbukken Thurman Merman (Brett Kelly).
Geniet Bernie Mac er død, og sårt savnet, og for å dekke tapet kommer Kathy Bates inn, som Willies mor. Hun koser seg i rollen som et mareritt på to bein. Men hun får ikke så mye gøyalt å si, hun heller.
Sammen utgjør de et ensemble som putter «the low» i «lowlifes». Grisepraten kommer tettere enn tett – ja, tettere enn selv i originalen. Det dumme er at ingen har husket å skrive en historie, noen vitser eller et sett vittigheter som kan elevere den innstendige fitte- og kukkpraten til noe det er mulig å le av.
OK, så knegget jeg litt da Thornton bablet noe om «the ejaculate conception». Det desillusjonerte trynet hans funker fremdeles i rollen, og generelt må det sies å være en aldri så liten opplevelse å få høre gode skuespillere snakke så mye stygt.
Men bare en liten stund. Når grisepraten er filmens hele og fulle eksistensgrunnlag, tar det ikke lang tid før man kjeder seg. Og det eneste denne elendige oppfølgeren i lengden evner, er å ødelegge sitt eget dårlige rykte.