Det er ingen tvil om at mye av egenarten til Marcus og Martinus forsvinner når de skifter til engelsk og låtmaterialet ikke er helt topp. Sjelden er det klarere enn på denne, der det mest interessante egentlig er et gjennomgående instrumenttema og det faktum at Marcus og Martinus nok en gang husker på hvem som betyr aller mest for dem, nemlig publikum.