Teksten i denne Vikingarna-klassikeren fra Kramgoa låter 259 (sånn omtrent) garanterer at vi skal få se verdens lykkeligste mann. Knut Anders har på alle måter funnet fram sin indre lyykelige Christer Sjögren med blingørn på dressslaget. Svensken hans er bedre enn Fredrik Skavlan, uten at det hjelper så innmari mye. Trivelig, blidt og korrekt, absolutt. Men den er for det meste ganske parodisk lunken, elden Knut Anders går gjennom her.
Bakgrunn: Tomine Harket ute.