Panikkangsten til Green Day er, som de fleste låtene NRK har valgt å kalle punk her, mest i skjæringspunktet til poprock. (Faktisk er den nye platen til Green Day som kom i går mye mer punk enn dette.) Sørum leverer sterkt på oppjaget sinne, om det virker noe tilgjort. Det er et stemmeleie som ikke kler ham. Og en aggresjon han helt åpenbart ikke driver med til dagtid. På merkelig vis klarer han å bruke denne motstanden til sin fordel. Likevel når det ikke helt gjennom. Slutten var uansett ekstremt mye bedre enn den virkelig begredelige og sinnapusete starten.