Veik brannfakkel: The Clash sin «London Calling» har musikalsk ingenting med det vi liker å kalle punk å gjøre. Teksten er uansett en av de sterkeste generasjonstekstene som allmenheten har omfavnet. Framføringen er i starten mer Bjørn Eidsvåg enn Joe Strummer. Men plutselig tar han seg opp i et høytropende «live by the river». Dette er en ekstremt vanskelig sang å gjennomføre, både fordi den er så monoton og manisk på samme tid. Innlevelsen til Bakke, der gitarpoengene bør hagle, er derimot uovertruffen, maniert og full av den intense desperasjonen som låten trenger. Heia teaterpunk.