Den første av flere Carrera/Domingo/Pavarotti-klassikere denne kvelden. Tenorarien om den kinesiske prinsen som prøver å holde på sin østerrikske hertuginne er intens og operettesmeltende lett. Den kan bli noe crooneraktig i feil setting. Her rangler den over i noe som høres ut mer ut som et uhell fra en tysk krovert enn en kjærlighetserklæring fra en kinesisk prins. Steinar Albrigtsen prøver å forføre og forelske så godt han kan, men det blir mest brøling og rauting. Tror ikke operettekona hadde blitt overbevist til annet enn skilsmisse av dette.