Tenorarien som er nesten enda mer kjent enn den lunefulle kvinnen til Skybakmoen. Også dennes popularitet har Pavarotti delt skyld for. «Ingen må sove», som den hadde hett på norsk handler om kjærlighet ved virkelig første blikk. Sørum ser derimot ikke førsteblikkete overbevisende ut men heller småberuset rufsete. Det er bare misvisende og forvirrende staffasje. Klangen er varm og kraftig, uttalen voldsom og overbevisende. Fordelen i at koret gir ham en velfortjent ti sekunders pause bruker han for alt det er verdt – og har på ingen måte innestemme på sitt avsluttende «vincerò». Imponerende.
Les også: Valset over «Skal vi danse»