Bokanmeldelse: Erik Larson: «Djevelen i den hvite byen»

Det moderne Amerika begynte å ta form mot slutten av 1800-tallet. Den unge nasjonens ekspanderende suksess trengte et samlende uttrykk, et monument som på samme tid kunne demonstrere og symbolisere De Forente Staters vitalitet, skaperkraft og materielle fremskritt.

Hva kunne da være bedre egnet enn en verdensutstilling?

Her kunne alt få plass, hit kunne publikum lokkes av storslagne byggverk, hittil ukjente vidundermaskiner, naturtro tablåer fra fjerne områder av kloden, så vel som tradisjonell underholdning i stor skala. Den velkjente krigshelten og bøffeljegeren William Cody (Buffalo Bill) solgte på en god dag over 17 000 billetter til sitt Western-show.

Og like viktig: Amerika måtte produsere et teknologisk vidunder som kunne slå ut selve Eiffeltårnet! Og det skulle skje i 1893 på «Den columbianske verdensutstillingen» i Chicago.

Det er denne begivenheten forfatteren Erik Larson beskriver i sin stort anlagte doku-roman «Djevelen i den hvite byen». Og la meg med en gang slå fast at han lykkes forbausende bra.

Ny Harry Hole i mars: Harry Hole må løse Tinder-drap

På bakgrunn av en overveldende mengde fakta (noter og kildehenvisninger samt et personregister, fyller 60 sider!) maner han gjennom en velskrevet tekst, med fingerferdig dramatisk oppbygging, frem et levende, troverdig og nærmest utrolig omfattende bilde av den heroiske innsatsen det kostet ingeniør Daniel Hudson Burnham, hans lille armé av inspirerte medarbeidere, samt et titusentall arbeidere å få verdensutstillingen opp å stå.

For dette er ikke bare historien om en seier for byen Chicago, amerikansk ingeniørkunst og fryktløst administrativt talent. Det er en neglebitende fortelling om overmot, en optimisme grensende til galskap, og ikke minst en nærmest uendelig rekke av konflikter som førte til ulykker, arbeidsnedleggelser og hastetiltak. For ikke å snakke om rekken av rettssaker, som i sum utgjorde det ledelsen fryktet mest: forsinkelser av prosjektet.

Dato for åpningen var allerede fastsatt og statsoverhoder og dignitarier fra hele verden invitert.

Forfatteren inkluderer også en slange i paradiset: Dr. H. H. Holmes, en durkdreven svindler, kvinnebedårer, bigamist – og seriemorder, den første i sitt slag i USA hvis grusomme karriere er grundig dokumentert.

Han var en av de mange som så muligheter for å få utviklet sitt spesielle prosjekt i ly av verdensutstillingens dynamiske kaos hvor ingen, og slett ikke myndighetene, hadde full oversikt over den store tilstrømningen av arbeidssøkere og lyssky individer.

Dr. H. H. Holmes fikk reist en stor bygning ikke langt fra utstillingsområdet, med forretningslokaler i første etasje og utleierom i annen. I kjelleren fikk han konstruert et massivt, lydtett rom av betong. Med psykopatens giftige sjarm og talegaver fikk han lokket særlig enslige unge kvinner til å leie husrom hos ham, før han tok livet av dem ved å gasse dem i hjel i «gasskammeret» i kjelleren. Deretter fikk han en medarbeider til å bearbeide liket så han kunne selge skjelettet til medisinske institusjoner som manglet slike.

Det nøyaktige tallet på Holms’ ofre er ikke kjent, et drøyt tyvetall er dokumentert, de villeste spekulasjonene nevner et par hundre.

Denne bekmørke historien løper parallelt med beretningen om verdensutstillingens tilblivelse og endelige suksess. Forfatteren holder på imponerende vis orden på sitt enorme stoff, til tider kan mengden av informasjon og oppramsingen av detaljer virke utmattende på leseren, en kan av og til tvile på om dette er en dokumentarbok eller en roman.

Men hans engasjement, entusiasmen overfor materialet, dramatikken både i prosjektets oppturer og nedturer, gjør at vi beholder interessen. Det er også litt av en bragd.

Hør intervju med svenske Tom Malmquist som opplevde å miste sin samboer Karin få dager etter at datteren Livia blir født. Om grenseløs sorg, døden – og livet som går videre:

Soundcloud: Tom Malmquist om grenseløs sorg og nytt liv