Ebba og Karl har vært gift i snart seksogførti år etter at de møtte hverandre på lærerskolen i 1968. Hun har gjort karriere som pedagog og høyskolelektor, han har vært ansatt på den samme ungdomsskolen gjennom hele yrkeslivet. De har to barn, barnebarn. Nå har de for lengst blitt pensjonister og flyttet til en mindre leilighet sentralt i Oslo. Det er trangere der, mer knugende. Ebba tenker at leiligheten er forbannet.
BOK
Helene Uri: «Hålke»
Roman
Ekteskapelig drama i lukket rom
234 sider
349 kr. Gyldendal
En tirsdag midt i januar klarer de ikke å forlate hjemmet. Ute er det is og hålke på gaten. Lårhalsbrudd, tenker de. Så de velger å holde seg innendørs de neste dagene. De spiller Scrabble, de spiser opp maten de finner i skap og kjøleskap. Til slutt tar også kaffen slutt. Ebba vil ut! Karl nekter henne.
Fikk med deg? Unni Lindells nye krim - ikke noe for sarte sjeler
I løpet av syv intense dager fanget i leiligheten, oppsummerer Helene Uri i dette kammerdramaet et helt liv.
Hun utforsker dynamikken mellom ektefellene, men også det nærmest innøvde samspillet, alt som ulmer under overflaten, den psykiske og fysiske volden. For Karl er en mann som har slått («gubbjævel»), mens Ebba har vært utro («sjuske»). Det er lenge siden, men ikke glemt.
Om forfatteren:
Helene Uri (f. 1964) debuterte med ungdomsromanen «Anna på fredag» i 1995. Hun har siden skrevet både fagbøker og flere romaner for voksne. Uri er språkforsker og har doktorgrad i lingvistikk. Hun har hatt en rekke viktige verv og er blant annet styremedlem i Språkrådet og medlem i Det Norske Akademi.
«Et ekteskap er som et komplisert brettspill», reflekterer Ebba et sted. Også romanen er et spill om å ha overtaket, om å vinne, selv om marginene er små. Karl kan komme til å slå, men Ebba slår hun også. Med ord, riktig nok.
Leiligheten blir en metafor på ekteskapet. Hålken, den livsfarlige, men også trivielle hindringen. Hvorfor bestiller ikke Ebba bare en taxi? Men hun gjør ikke det. Hun blir, slik hun har blitt i ekteskapet med Karl.
Uri skriver overbevisende om makt og avmakt, om de kompliserte strukturene mellom mennesker som har tilbrakt hele livet sammen, det oppdemrede sinnet, skuffelsene, men også avhengigheten som har tvunget seg frem, årsakene til at feministen Ebba aldri forlot Karl. Hun tenker: «De fleste dager med Karl er gode dager». Og Karl: «Du ville ikke ha hatt meg annerledes.»
Sjekk topplisten: Forfatter tjente 815 millioner kroner på ett år
Dette er også en roman om å bli gammel, om forfengeligheten som aldri tar slutt, om lidenskap mellom kropper som kanskje ikke lenger er unge, men likevel har seksuelle behov og lyster.
Det kan innvendes at å sperre to mennesker med oppdemret sinne sammen på liten plass, er et velprøvd triks. Det er noe Harold Pinter-aktig over det hele, og den ibsenske grunntonen ville trolig ha gjort seg godt på scenen. For meg har liknende fortellinger dessverre blitt fortalt bedre og mindre konstruert før.
Språklig er Uri sikker. Hun fører et konservativt, ganske konvensjonelt språk, som i denne romanen kler et par eldre mennesker.
Om en roman Ebba leser, sier hun et sted: «Overraskende slutt og ganske godt språk». Noe liknende kunne jeg si om «Hålke».
Hør: Disse bøkene gleder vi oss til i høst:
Soundcloud: Høstens beste bøker