Bokanmeldelse: Martina Haag: «Det er noe som ikke stemmer»

Her skorter det ikke på sterke følelser, men språk og komposisjon kunne vært mange hakk hvassere.

BOK

Roman

Om den hjerteskjærende skilsmissen

Oversatt fra svensk av Kari Wille Rekdal

200 s.

Juritzen Forlag

349 kr.

Haag har i flere intervjuer gjort det klart at romanen bygger på selvbiografiske opplevelser. Hennes egen skilsmisse fra ektemannen, TV-personligheten og produsenten Erik Haag i 2014 ble grundig brettet ut i svenske medier. En avgjørende grunn til bruddet var mannens utenomekteskapeligeforhold til en TV-kollega. Også hun sto senere fram og fortalte «sin historie».

Haags fortelling smaker av hevnroman, uten at det nødvendigvis er noe galt i dét. Gode hevnromaner kan jo være en sann svir å lese. Mens dårlige hevnromaner gjerne suger. Spørsmålet er hvor Haags roman plasserer seg på skalaen.

Om forfatteren:

Svensk spaltist, skuespiller og forfatter.

Født 1964 på Lidingø utenfor Stockholm. Har fire barn med Erik Haag.

Debuterte som forfatter 2004 med «Hemma hos Martina».

Flere bøker om forhold

Elsker du svensk selvbiografisk litteratur om ugreie parforhold, utroskap og skilsmisser har du mye å velge i:

** Lena Anderssons roman «Rettsstridig forføyning - en roman om kjærlighet» fikk stor oppmerksomhet fordi den angivelig dreide seg om forfatterens hemmelige forhold til den kjente regissøren Roy Andersson. Romanen innbragte henne den prestisjefylte August-prisen.

** Den kjente feministen og litteraturkritikeren Ebba Witt-Brattstrøm utga tidligere i år punktromanen «Århundradets kärlekskris», om samlivet med – og oppbruddet fra – ektemannen Horace Engdahl, Nobelkomitéens tidligere formann.

** Tittelen henspeiler på finlandssvenske Märta Tikkanens berømte poetiske fortelling om sitt langvarige ulykkelige ekteskap med den alkoholiserte forfatteren Henrik Tikkanen. («Århundradets kärlekssaga», 1978).

** Engdahl på sin side har i år utgitt en samling aforismer, titulert «Den sista grisen».Ikke uinteressant, sammenhengen tatt i betraktning.

** Mens den svenske litteraturens ekteskapshater i særklasse, August Strindberg, nok vil være et opplagt førstevalg blant klassikerne.

Den Stockholms-baserte, nyskilte kjendisforfatteren Petra Wallin har – av en eller annen uforståelig grunn – fått midlertidig jobb som bestyrer på den mest fjerntliggende og øde turisthytten i Norrbotten. Hun tar fly til Gällivare og fraktes videre med privatbil og helikopter til hytten hun skal bestyre i tre uker. Her begynner hun straks å skrive på et nytt manus hun av forståelige grunner kaller «Den nye boken».

Flere ferske bokanmeldelser her!

Fortellingen veksler mellom opplevelsene i og omkring hytten og ubearbeidete hendelser knyttet til skilsmissen, til mannens skjulte utroskap og til elskerinnen. Følelsene er dype og bitre. Opplevelsen av å være en dumpet og mislykket frue og mor som ikke fikser den høyere middelklassens tilsynelatende behagelige og lykkelige liv er vanskelig å leve med. Mannen Anders er syndebukken, og tilgivelse er utenkelig. Fortellingen holdes konsekvent i jeg-form og krets

er monomant rundt Petras fastlåste opplevelse av skyld og svik og et ødelagt familieliv. Dette er både en styrke og en svakhet ved romanen.

Petras helvete er lett gjenkjennelig. Angst og innestengt raseri truer med å eskalere til galskap. Innbitt fastholder hun forestillingen om det tapte ekteskapelige paradis, mens det vonde og vanskelige i forholdet underkommunikeres eller fortrenges. Dette er den sjokkerte og bedratte ektefelles tragedie og komikk, og Haag er god til å få det fram.

Sterk krim: Terningkast 6 til Karin Fossums siste

Men savnet av nyansering og speilende perspektiver blir etterhvert påtakelig. Det blir for mye av den overforklarende, endimensjonale Petra og for lite av alt det andre. Vi blir mer enn godt nok kjent med henne, men vi kommer ikke nært innpå noen av de andre personene i romanen. Heller ikke Anders. Hans evige unnvikende mantra om at han ikke vil krangle mer med henne, taler kanskje for seg.

Dessuten skriver forfatteren i en slags ukebladsprosa som noen steder forflater til naive bloggmeldinger. Det oppleves som uttværende og gir romanen et sjablonaktig og halvferdig preg. De spenningsskapende elementene ved Petras hytteliv blir ikke spennende nok. Og sluttscenen virker ikke helt troverdig.

Når Petra pakker ned pcen og reiser styrket hjem, er det med nytt manus på harddisken. Hun har skrevet nærmere 200 sider på tre uker. Det kan være hun burde tatt seg noe bedre tid.