Virker unektelig som at Torstein Flakne bommer på toneleiet innledningsvis, men han henter seg fort inn igjen. Flakne høres mer og mer ut som Don Henley, men gitarene er like tjukke og fyldige som på 1980-tallet. Dette «oh oh oh oh oh»-brekket minner vel mye om Marcus & Martinus, ellers er det lite moderne over rocken som Stage Dolls serverer i 2016. Tross pyro, er det noe vel traust over showet; klassisk rock’n roll oppsetting uten fiksfakserier. Burde iallfall kunne sanke mange stemmer fra rock-hjerter som var i tyveårene for tredve år siden.