Freddy er – i likhet med The Hungry Hearts – ikke helt stø i engelskuttalen, det er faktisk ganske irriterende i Freddy Kalas’ tilfelle. Enklere fingerknipsende EDM får du ikke; dette er musikk som skal brukes til fest, ikke analyseres. Min største innvending er den evige repeteringen av refrenget som gjør at dette fremstår mer som en karibiskintspirert produksjon enn en komposisjon. Samme hvor catchy den er, trenger den et klarere brekk for å fange oppmerksomheten. Freddy selv er overraskende stiv på scenen og glemmer å fjerne mikrofonen foran munnen hver gang han trekker pusten. Blir det Kalas-seier i Spektrum i kveld? Men det bestemmer jo ikke jeg!