Denne ikoniske låten fra De Månråus – alternativt The Monroes – har jo et refreng som det er klin umulig å ødelegge. Her gjøres det ingenting for å fikle med låten til altfor tidlige døde Eyvind Rølles og Lage Fosheim, heller. Men hva gjør det? Dette er en naturlig avslutningshymne og «holde rundt hverandre og svaie i takt»-låt for en feelgood-serie som «Hver gang vi møtes». Og naturlig nok ender alle denne sesongens deltakere oppe på scenen. Vel blåst!