Rå blues blir (selvfølgelig) hjertevarm reggae i hendene på en sjeldent tent admiral – denne gangen spurter snakketøyet i et tempo som resten av kroppen nærmest har problemer med å holde tritt med. Men han beholder blåsuget i refrenget og gjør denne seige blueslåta enda mer catchy enn den er i utgangspunktet.